Redigerer Porsanger

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Porsanger kommune<br /> <small>Porsáŋggu gielda<br /> Porsangin komuuni</small> 

| høyeste_topp = [[Čohkarášša]] (1242,8 moh.)<ref name="Kartverket"/>

| ordførernavn = [[Jo Inge Hesjevik]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = 2023
}}
[[Fil:Lakselv-edited.jpg|thumb|[[Lakselv]] er kommunesenter og største [[tettsted]] i Porsanger. Bildet viser sentrum i Lakselv i 2010 med blant annet [[Sparebanken Nord-Norge]], [[Expert]], [[Bunnpris]] og [[Vinmonopolet]].]][[Fil:Porsangerfjorden2.jpg|thumb|Fotografen står på [[dolomitt]]fjellet [[Aigirjávri]] og tar bilde sørover mot [[Orkkanluokta]] i [[Porsangerfjorden]].]]
[[Fil:Lakselva near Lakselv.jpg|thumb|[[Lakselva]] like sør for Lakselv]][[Fil:Trockenfisch am Porsangerfjord Norwegen.jpg|thumb|Småskalaproduksjon av [[tørrfisk]] i et [[naust]] ved [[Porsangerfjorden]].]]
[[Fil:Stabbursdalen National Park - 2.jpg|thumb|[[Stabbursdalen nasjonalpark]] ligger i kommunene Porsanger og [[Kvalsund]].]]
[[Fil:Trollholmsund.JPG|thumb|[[Dolomitt]]formasjoner ved [[Trollholmsund]].]]
[[Fil:Kistrand kirke.jpg|thumb|[[Kistrand kirke]] er én av fem kirker som sto igjen etter [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|nedbrenningen av Finnmark]] høsten [[1944]].]]
[[Fil:Talo6m.jpg|thumb|[[Kvensk institutt]] i [[Børselv]] i Porsanger kommune ble åpnet i [[2007]]. Det er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur.]]
'''Porsanger''', på [[nordsamisk]] '''Porsáŋgu''' og på [[kvensk]] '''Porsanki'''<ref>{{Kilde www |url=https://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-01-10 |arkiv-dato=2018-01-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180106073521/https://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/ |url-status=død }}</ref>{{efn|[[finsk]]: ''Porsanki''<ref>https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Porsanki</ref>}} er en kommune i [[Finnmark]]. Den grenser i nordvest mot [[Kvalsund]] og [[Måsøy]], i nord mot [[Nordkapp]], i øst mot [[Tana]] og  [[Lebesby]], i sør mot [[Karasjok]] og i vest mot [[Alta]]. Porsanger er Norges tredje største kommune i areal.

Eneste tettsted er kommunesenteret [[Lakselv]], på nordsamisk ''Leavdnja'' og på kvensk og Finsk ''Lemmijoki'' ({{Tettsted|Lakselv}} innbyggere {{Tettsted|d|ref}}), som ligger innerst i [[Porsangerfjorden]]. På vestiden av fjorden ligger Indre Billefjord, Kistrand, [[Olderfjord]]/Russenes. På østiden av fjorden  Børselv. I innlandet, og ved [[Europavei 6|E6]] mot nabokommunen Karasjok ligger [[Porsangmoen]], med [[Garnisonen i Porsanger]], og [[Skoganvarre]].

På 1800-tallet utgjorde Porsanger sammen med [[Kjelvik]] (Nordkapp), Karasjok og [[Kautokeino]] én kommune med navn [[Kistrand]]. I [[1851]] ble Kautokeino, i [[1861]] Kjelvik og i [[1873]] Karasjok utskilt som egne kommuner. I [[1964]] skiftet kommunen navn til Porsanger.

Porsanger er trespråklig med [[norsk]], [[kvensk]], og [[Nordsamisk|samisk]] som offisielle språk. Kommunen hører til [[forvaltningsområdet for samisk språk]].

Næringslivet i Porsanger er preget av en stor andel av sysselsatte i offentlig sektor (46&nbsp;%), der [[forsvaret]] bidrar vesentlig, og mange sysselsatte innenfor handel og service.
[[Primærnæring]]ene (5&nbsp;%) og [[bergverk]] og [[industri]] (2&nbsp;%) sysselsetter en liten del av kommunens sysselsatte. Antall enheter i [[jordbruk]] og fiske er vesentlig redusert i løpet av de siste ti årene.<ref>[http://www.porsanger.kommune.no/getfile.php/201490.655.vfsdvvtdet/PTL%C2%A0%3BEndelig%C2%A0%3Bkortversjon%C2%A0%3B-%C2%A0%3B080302.pdf Porsanger Kommune – «Porsangerfjorden tilbake til livet»] {{Wayback|url=http://www.porsanger.kommune.no/getfile.php/201490.655.vfsdvvtdet/PTL%C2%A0%3BEndelig%C2%A0%3Bkortversjon%C2%A0%3B-%C2%A0%3B080302.pdf |date=20071006094329 }}</ref>

I Lakselv har [[Finnmarkseiendommen]] (FeFo) hovedkontor. FeFo forvalter 96&nbsp;% av grunnen i Finnmark.

Lokalaviser er ''[[Finnmark Dagblad]], [[Finnmarken (avis)|Ifinnmark]]'' og ''[[Ságat]]''  [[Lakselv lufthavn, Banak]] har daglige ruter til Tromsø.

== Geografi == 
Kommunen omkranser [[Porsangerfjorden]], som er Norges fjerde lengste med sine 123 km. [[Tamsøya]] ytterst i fjorden og [[Reinøya (Porsanger)|Reinøya]] sør for [[Børselv]] er de to største øyene i Porsangerfjorden. Videre innover finner vi et mylder av små øyer, holmer og skjær i et område med rikt fugleliv, i det som blir kalt verdens nordligste [[skjærgård]]. I Porsanger finnes også hundrevis av [[innsjø]]er som hovedsakelig inneholder [[ørret]] og [[røye]].

Porsanger kommune har 3 store lakseelver, [[Stabburselva]], [[Lakselva]] og [[Børselva (Porsanger)|Børselva]]. [[Stabburselva]] ligger omkranset av verdens nordligste furuskog i [[Stabbursdalen nasjonalpark]]. Lakselva har en rik gråolderskog langs nedre deler og Børselva med sitt klare vann skjærer seg gjennom [[Silfarjuvet]].

På vestsiden av fjorden ligger [[Stabbursdalen nasjonalpark]]. [[Stabbursnes naturreservat]] innehar et av Nordens største trekkfuglområder med mange sjeldne fuglearter. [[Reinøya naturreservat]] er vernet for sin spesielle flora og [[geologisk]]e formasjoner, [[Skoganvarre naturreservat]] forr sin gamle [[furu]]skog, mens [[Børselvosen naturreservat|Børselvosen]] og [[Viekker naturreservater]] er vernet for sine unike [[våtmark]]sområder.

Strandlinjene, med merker etter bølgeslag, det såkalte ytre Porsangertrinnet, oppstod da isen begynte å trekke seg tilbake for ca. 8&ndash;9000 år siden. Det er få plasser man kan se landhevingen så klart som ved [[Roddines]]. Denne severdigheten er i dag vernet. 

En annen kjent turistattraksjon er [[Trollholmsund]] med «trollformasjoner» i dolomitt. Denne [[Porsangerdolomitten]] er en over 200 meter tykk lagpakke som forekommer omkring indre Porsangerfjord.

Særegent for Porsanger er kommunens mange [[gaissa|«gáissáer»]]. Porsanger har mange fjelltopper på over 1000 meter, det høyeste er [[Čohkarášša]] med 1139 moh.<ref name="Kartverket" /> 

Dalbunnene i er hovedsakelig sedimentære avsetninger fra elvene og spredte [[morene]]masser fra [[istiden]]. Berggrunnen består hovedsakelig av [[gneis]], [[kvartsitt]], [[skifer]], meta[[basalt]] og [[dolomitt]]. Porsangerdolomitten i Finnmark er en meget stor ressurs, men kvaliteten er for dårlig til å utvinnes som [[Industrimineral]]. I grunnfjellet er det funnet [[gull]], [[platina]], [[palladium]], [[kobber]] og [[nikkel]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.ngu.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=3246 |tittel=Norges geologiske undersøkelse, NGU  |besøksdato=2007-04-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927015247/http://www.ngu.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=3246 |arkivdato=2007-09-27 |url-status=død }}</ref>

== Politikk ==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Porsanger]].

=== Kommunevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1 =	[[Høyre]]	
|parti3 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti2 =	Tverrpolitisk liste i Porsanger TLP
|parti5 = 	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti4 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti6 =	[[Senterpartiet]]	
|parti8 =	Folkestyre-listen	
|parti7 =	[[Rødt]]	
|parti9 =	Andre
|parti1prosent = 	30,6	
|parti2prosent =	25,6	
|parti3prosent =	16,2	
|parti4prosent =	11,8	
|parti5prosent =	6,6	
|parti6prosent =	6,2	
|parti7prosent =	1,8	
|parti8prosent =	1,2	
|parti9prosent =		
|parti1stemmer = 	619	
|parti2stemmer = 	519	
|parti3stemmer = 	328	
|parti4stemmer = 	239	
|parti5stemmer = 	134	
|parti6stemmer = 	125	
|parti7stemmer = 	36	
|parti8stemmer = 	24	
|parti9stemmer = 		
|parti1stemmerendring =	+110	
|parti2stemmerendring =	+165	
|parti3stemmerendring =	−223	
|parti4stemmerendring =	+159	
|parti5stemmerendring =	−53	
|parti6stemmerendring =	−232	
|parti7stemmerendring =	−2	
|parti8stemmerendring =	+24	
|parti9stemmerendring =	−32	
|parti1prosentendring = 	+6,5	
|parti2prosentendring = 	+8,8	
|parti3prosentendring = 	−9,9	
|parti4prosentendring = 	+8,0	
|parti5prosentendring = 	−2,3	
|parti6prosentendring = 	−10,7	
|parti7prosentendring = 	0
|parti8prosentendring = 	+1,2	
|parti9prosentendring = 	−1,5	
|parti1seter = 	6	
|parti2seter = 	5	
|parti3seter = 	3	
|parti4seter =	3	
|parti5seter =	1	
|parti6seter =	1	
|parti7seter =		
|parti8seter=		
|parti9seter=		
|parti1seterendring =	+1	
|parti2seterendring =	+2	
|parti3seterendring =	−2	
|parti4seterendring =	+2	
|parti5seterendring =	−1	
|parti6seterendring =	−2	
|parti7seterendring =		
|parti8seterendring =		
|parti9seterendring =		
|parti1formannskap = 2		
|parti2formannskap = 2	
|parti3formannskap = 2	
|parti4formannskap = 2	
|parti5formannskap = 1	
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|parti9formannskap =		
|valgdeltakelse =	64,7	
|sumstemmer = 	2 058	
|sumseter = 	19	
|sumformannskap = 	9	
|ordfører= [[Jo Inge Hesjevik]]		
|ordførerparti = H 		
|varaordfører= Mariell Haugli		
|varaordførerparti= Ap	
|merknader = 	Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://prod01.elementscloud.no/publikum/959411735_PROD-959411735/DmbMeeting/97 |utgiver=Porsanger kommune |tittel=Møte i kommunestyret 19.10.2023}}</ref>
}}

== Historie ==
De aller første spor etter mennesker finner man fra 8000 f.Kr. Dette er i perioden [[eldre steinalder]], også kalt [[komsakulturen]] (9000&ndash;4000 år f.Kr.). Det er funnet 10 «komsaboplasser» langs [[Porsangerfjorden]]. [[Arkeolog]]ene har av ulike årsaker vært tilbakeholdne med å knytte steinaldersamfunnene i [[Finnmark]] til [[samer|samisk]] etnisitet. Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse. 
<ref name="NOU-21">[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1994-21/id374516/sec3?q=1994 Norges offentlige utredninger 1994 nr 21 – Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv, del 2]</ref> 

Samene drev med jakt, fiske og handel. Det [[arkeologi]]ske funnmaterialet fra samisk [[jernalderen i Norge|jernalder]], fra år 0 til 1500 e.Kr, peker i retning av at samene hovedsakelig var bærere av en [[veidekultur]].

Porsanger var rikt på ressurser. Det var rike beitemarker for [[rein]] på vidda og i dalene. Det var også mengder av [[rype]]. I [[Stabbursdalen]] og øverst i [[Lakselv]]dalen landet fantes [[tømmer]] til båter og jekter. På øyene, da særlig [[Tamsøya]], var det store mengder [[multe]]bær, egg og dun. I elvene og innsjøene var det rikelig med fisk som [[laks]], [[ørret]] og [[røye]]. Porsangersamenes flyttinger baserte seg på at de om våren fulgte fjord[[torsk]]en utover mot kysten, hvor de samtidig kunne utnytte den torsken som vandra inn mot land fra [[Barentshavet]]. I Porsangerfjorden var spesielt [[seler|sel]] og [[nise]] viktige jaktobjekter. 

[[Pomorhandelen]] fra 1740 til 1917 var av stor betydning for tilgang på blant annet mel vinterstid for befolkningen. Melet ble byttet mot fisk, særlig [[sei]].

=== Tre stammer møtes ===
Fram til [[1750]] var området nesten utelukkende et samisk område. Enkelte samiske navn, som for eksempel Máhkarávju ([[Magerøya]]), kan være innlån fra [[urnordisk]], det vil si fra tida før ca. år [[700]].
 
Porsanger er et [[nordisk]] ord og består av to ledd: [[Pors]]- og -angr. -angr. Ordet ble brukt om [[fjord]] generelt, mens [[Rhododendron|finnmarkspors]] er en [[Lyngfamilien|lyngplante]] som det vokser rikelig av i Porsanger.<ref>[http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ledu_pal.htm Urtekildens planteleksikon - Om Finnmarkspors]</ref> Imidlertid var det ikke pors i området da det fikk navn, og en nyere tolkning av forleddet er et lån fra samisk ''borsi'' som betyr «[[foss]] omgitt av loddrette fjellsider».<ref>https://snl.no/Porsanger</ref> Det er likevel grunn til å tro at [[1300-tallet|13-]] og [[1400-tallet]] representerer en periode med moderat norsk [[koloni]]seringsvirksomhet i Finnmark, selv om dette ikke skjedde innenfor grensene til dagens Porsanger.

Den [[kvener|kvensk]]e befolkningen kom til Porsangerfjorden hovedsakelig fra [[Tornedalen]] i [[Sverige]] på [[1750-tallet]] og frem til begynnelsen av [[1800-tallet]], selv om det i området har vært bosatt kvener også før [[1700-tallet]]. Spesielt enslige kvenske mannfolk bosatt seg i området etter at de giftet seg med samiske jenter. Giftemålet over landegrenser har vært vanlig på [[Nordkalotten]]. Nykommerne på [[1700-tallet]] var [[nybrott]]smenn som bosatte seg i området for å dyrke jord. Noen [[innvandrer]]e kan betraktes som [[flyktning]]er fra [[krig]] og [[sult]].

I språk og skikker holdt kvenene seg mye til sjøsamene. De kvenske innflyttere fikk innpass i de samiske bruks- og ressursområdene gjennom inngifte, og ved å framstå med en tilnærmet sjøsamisk kulturell profil. En av grunnene til at kvenene ble ønsket velkommen, var at de ikke slo seg i lag med nordmennene, men i samiske miljøer hvor folk betalte skatt til kongen. Dette var [[finneskatten]], som innflyttede [[nordmenn]] ble fritatt fra.<ref name="NOU-21" />

Porsanger har hovedsakelig vært en kvensk og samisk kommune, selv om den samiske befolkningen har vært i flertall helt fra gamle tider. Likevel var disse befolkningene bosatt i hver sine områder. Vestlige deler av Porsanger har vært preget av samisk kultur og språk, mens Ytre [[Billefjord]] og [[Børselv]] har vært kvenske bygder. I tillegg har de fleste i Lakselv og Brennelv hatt kvensk opprinnelse. [[Folketelling]]en fra [[1865]] forteller at i Børselv bodde 152 kvener, 18 samer og 2 nordmenn, mens i [[Lakselv]] bodde 165 kvener, 38 samer og 8 nordmenn. Av hele kommunens 1.048 innbyggerne var 37,4&nbsp;% kvener. 

I de første tiårene av [[1900-tallet]] begynte den norske befolkningen å vokse i kommunen. Den fremste årsaken til dette er at flere av de kvensk- og samiskættede begynte å beskrive seg som norske. For det andre trengte bygda embetsmenn, lærere, prester, leger, handelsmenn, veioppsyn, skogsoppsyn og andre med viktige stillinger i kommunen. Med få unntak var disse nordmenn. Dermed utgjorde de også storparten av tilflytterne. Folketellingen i [[1930]] forteller at det i Porsanger var 42,5&nbsp;% samer, 31,5&nbsp;% kvener og 26,0&nbsp;% nordmenn.<ref>[http://www.llp.no/assets/files/Forprosjektrapport.pdf Porsanger Kommune - Kaisa Maliniemi - Rapport fra forprosjekt - Nasjonale minoriteter i offentlig arkiver, kartlegging av kilder relatert til kvener i Nordreisa og Porsanger ] {{Wayback|url=http://www.llp.no/assets/files/Forprosjektrapport.pdf |date=20070330071223 }}</ref>

===Den 2. verdenskrig===
[[Andre verdenskrig]] fikk voldsom innvirkning på kommunen og dens innbyggere. I krigsårene var på det meste 70&nbsp;000 mann i Porsanger. Dette var både tyske [[soldat]]er og russiske [[krigsfange]]r. I løpet av krigen bygde tyskerne ut store festningsverker. De anla også flyplassen der den ligger i dag. Ennå finner man rester av [[bunkers|bunkere]] rundt om i kommunen.

I [[1944]] ble Finnmarks befolkning tvangsevakuert til Sør-Norge. Nesten hele bebyggelsen i Porsangerområdet ble brent av tyskerne. Finnmark ble gjenoppbygd etter krigen med god hjelp av den amerikanske [[Marshallplanen]]. Ifølge historikeren [[Arvid Petterson]] mistet forholdsvis mange i kommunen livet under krigen.

== Kultur ==
* Porsanger kommune har et stort og bredt aktivitetstilbud for sine innbyggere. Det er rundt 150 aktive lag og foreninger i kommunen. Tilbudet strekker seg fra musikk og teater til sport og spill. 
* I [[Børselv]] i Porsanger er det reist et kvensk språk- og kultursenter: Kventunet.<ref>http://www.travel-finnmark.no/kventunet-i-porsanger/</ref> Bygningen stod ferdig i [[2005]], og senteret åpnet året etter. Kventunet endret navn til ''Kainun institutti'' – [[Kvensk institutt]] i 2006 og skal rette søkelyset mot det [[kvensk]]e språket. 
* Storhallmessa er en handelsmesse. Ifølge arrangørene har arrangementet flere tusen besøkende. Messa arrangeres i Storhallen helga før 17. mai hvert år, og kan tilby besøkende alt fra klær, husflidsprodukter til biler.
* Dansegallaen arrangeres i Storhallen første helga i juni.
* Hver pinse arrangeres [[caravan]]treff i og utenfor Storhallen med salg og utstilling av [[campingvogn]]er  og [[bobil]]er samt diverse underholdning og aktiviteter for deltakerne.
* Gladlakselvdagene i slutten av juli er en kombinasjon av laksefestival, torgsalg, klassetreff og andre arrangementer i sommervarmen.
* [[Midnattsrocken]] er Nord-Norges 3. største musikkfestival. Festivalen arrangeres på Brennelvneset i juli måned. Hit kommer lokale musikere og kjente nasjonale og internasjonale stjerner. I tillegg har stjerner fra [[Idol (TV-program)|Idol]]konkurransen funnet veien til [[Lakselv]] de siste årene, der de har avholdt familiekonsert på Brennelvneset i etterkant av Midnattsrocken]. [Midnattsrocken] har en publikumsrekord på 11&nbsp;000 besøkende (2009).
* Kulturmåneden oktober gjenspeiler kommunens kulturliv, og benyttes til å vise frem kommunens kunst-, idretts- og kulturliv med bl.a. konserter, utstillinger, fylkesrevyfestival, matkurs m.v. Målsettingen med kulturmåneden er å få til minnerike og glade dager som en innledning til mørketiden. [[Revylaget BLØGG]] fra Lakselv og [[Brennelv]] vant [[Finnmark fylkes kulturpris]] i 1996.
* Snøscootermessa som avholdes i Storhallen i slutten av november kan by på alt som er nytt og spennende på scooterfronten. Også dette arrangementet har flere tusen besøkende i løpet av helga.<ref>[http://www.porsanger.kommune.no/index.php?id=128093 Porsanger Kommune - Kultur ]</ref>

=== Tusenårssted ===
Kommunens [[tusenårssted]] er Børselv med Kventunet. Statstilskuddet ble vedtatt brukt til skilting og forskjønning av det ytre rom. 

Børselv er den eneste offisielt erklærte kvenske bygda i Norge. Bygda hadde på dette tidspunktet fått en ny «giv», bl.a. gjennom kulturreisningen på stedet.

== Kjente personer fra Porsanger ==
* [[Ole Nilsen Ravna]] (1841–1906), deltok på [[Fridtjof Nansen]]s ekspedisjon på ski over [[Grønland]] i [[1888]].
* [[Alf Nilsen-Børsskog]] (1928-2014), [[kvensk]] forfatter
* [[Arvid Petterson]] (1940-), historiker og dokumentarforfatter
* [[John Persen]] (1941–2014), samisk komponist 
* [[Håkon Stødle]] (1942–2022), musiker
* [[Edith Flåten]] (1948-), forfatter, kunstner
* [[Egil Olli]] (1949-), samisk-norsk politiker ([[Ap]]) og gårdbruker, [[sametinget|sametingspresident]] 2007-2013
* [[Terje Aronsen]] (1950-), forkjemper for [[kvensk]] språk og kultur
* [[Synnøve Persen]] (1950-), samisk billedkunstner og forfatter
* [[Mari Boine]] (1956-), samisk sanger og musiker
* [[Hans Kristian Amundsen]] (1959-2018), sjefredaktør i [[Nordlys (avis)|Nordlys]], [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] ([[Ap]])
* [[Morten Ruud (journalist)|Morten Ruud]] (1961-2018), Moskva korrespondent [[NRK]], redaktør ved NRK Finnmark i [[Alta]]
* [[Lars Iver Strand]] (1983–), fotballspiller
* [[Ronny Wilhelmsen]], (1970) Sametings Representant.

== Se også ==
* [[Kistrand]]
* [[Trollholmsund]]
* [[Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge]]

== Bilder fra Porsanger ==
<gallery>
Fil:Trollholmsund, Porsanger.jpg|Trollene i Trollholmsund
</gallery>

== Noter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Hanssen, Einar Richter: ''Porsanger bygdebok – Bind 1 – Småfolk og drivkrefter''
* Arvid Petterson: ''Porsanger bygdebok – Bind 2 – Småfolk og drivkrefter''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/porsanger-porsangu-porsanki Kommunefakta Porsanger] - Statistisk sentralbyrå 
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.visitporsanger.no/ Informasjon om aktiviteter i Porsanger]
* {{Språkikon|no}} [https://www.norgesnasjonalparker.no/nasjonalparker/stabbursdalen/?gclid=EAIaIQobChMIsefequ7h-wIV9QCiAx3aOAGJEAAYASAAEgLj6_D_BwE Stabbursdalen nasjonalpark]
* {{Språkikon|no}} [http://www.stabbursdalen.no/ Stabbursdalen og Stabburselva]
* {{Språkikon|no}} [http://www.lakselva.no/ Lakselva] - lakselva.no
* {{Språkikon|no}} [http://www.kvenskinstitutt.no/ Kvænsk institutt]

{{Finnmark}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Porsanger| ]]