Redigerer Pore

En '''pore''' (gresk πóρος, «gang», «passasje») er en liten kanal, et hulrom eller en passasje i et materiale, ofte fylt av [[væske]] eller [[gass]].  Et materiale med mange porer sies å være '''porøst'''.

Porer kan være én av flere typer struktur som finnes i [[nanomaterialer]].

''Maurice A. Biot-medaljen'' blir utdelt årlig til en person som har ytt vesentlige bidrag til forskning innenfor mekanikk knyttet til porøse materialer.  Medaljen er blitt delt ut siden 2002 av ''American Society of Civil Engineers'' til minne om [[Maurice A. Biot]], som selv var en pionerene i studiet av porøse medier.

== Eksempel på porer og porøse materialer ==

=== I biologi ===
* [[Cellemembran]]en har porer slik at ulike stoffer kan passere via diffusjon.
* [[Egg]]eskall har porer for gassutveksling med omgivelsene. 
* [[Huden]] til et menneske har porer som skiller ut svette. 
* [[Poresopper]] er en gruppe av sopper med porer på undersiden av hatten. 
* [[Spirakler]] er porer i insekters hudskjelett, brukt til pusteformål.
* [[Sprøytehull]] hos [[haier]], [[skater]] og primitive [[beinfisk]], en redusert gjelleåpning.
* [[Stoma]] er navnet på porer i bladene på et tre.  Gassutveksling mellom bladet og omgivelsene skjer gjennom disse.  
* [[Svamper]] er primitive dyr med et poresystem for å filtrere næring fra vannet.
* [[Treverk|Trevirke]] inneholder porer brukt til væsketransport.

=== I dagliglivet ===
* [[Brød]] har fått porer etter gjæringsprosessen.
* [[Kaffefilter]]
* [[Stratos]]-sjokoladen er porøs.

=== I geologi ===

* [[Kvikkleire]]
* [[Pimpstein]]
* [[Sedimentære bergarter]]

=== Kunststoff ===

* [[Betong]]
* [[Cellegummi]]
* [[Filterpapir]]
* [[Isopor]]
* [[Leca]]
* [[Keramiske materialer|Keramer]]

== Egenskaper til porøse materialer ==

Studiet av egenskaper til porøse materialer inngår i mange fag, som [[akustikk]], [[bergartsfysikk]], [[geofysikk]], [[geoteknikk]], [[hydrogeologi]], [[materialteknologi]] og [[petroleumsgeologi]].

[[Porøsitet]]en er et mål for forholdet mellom volumet til porene i et materiale og totalvolumet til materialet.  Den defineres vanligvis som et desimaltall mellom 0 og 1 eller som en prosentandel.

Filtermaterialer basert på [[polyuretan]] til rensing av væsker eller gasser kan måle porøsitet eller poretetthet i PPI – «pores per linear inch» eller porer per lineær tomme.  Et filter på 5 PPI har relativt store porer, mens 100 PPI representerer et svært fint filter.  Slik filtermateriale brukes for eksempel i [[akvariefilter]] og i mange typer [[luftfilter]].

''Porestruktur'' henviser til fordelingen i porestørrelse og også til forma på porene.  De trangeste passasjene i porene blir kalt ''porehalser''.

For et materiale med sammenhengende porer kan evnen til å transportere væske gjennom porene angis med [[permeabilitet (geologi)|permeabiliteten]]. Transportegenskapene avhenger ofte av porehalsene.  En [[bergart]] med høy porøsitet og permeabilitet kalles  [[reservoarbergart]].  På makroskopisk nivå beskrives væsketransport i et porøst medium av [[Darcys lov]].

I bergartsfysikk er ''poretrykket'' trykket til væska i porene.  Også betegnelsen ''porevannstrykk'' blir benyttet, når væska er vann.  Trykket kan måles med et ''piezometer''.  Uventet høyt poretykk kan være en sikkerhetsrisiko under boreoperasjoner knyttet til petroleumsutvinning.  Studier av poretrykk er også viktig for vannsikring i tunneler.

[[Lydfart|Lydhastigheten]] vil vanvligvis være mindre i et materiale med mange porer enn i et tilsvarende materiale uten porer. Målinger av lydhastigheten kan dermed brukes til estimere porøsiteten, og dette gjørest i brønner under [[oljeleting]].

Porøse materialer er brukt i stor omfang til lydisolasjon og lyddemping.  Poreantall og porestørrelse er viktig for den motstand lyden møter når den trenger inn i materialet.

Materialer med et lukket poresystem har svært gode isolasjonsegenskaper for varmestrøm og brukes til å isolere både mot kulde og varme.

== Eksterne lenker ==

* [http://www.olemiss.edu/sciencenet/poronet/index.html Poronet, om Biot-medaljen] {{Wayback|url=http://www.olemiss.edu/sciencenet/poronet/index.html |date=20090331040036 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Materialer]]