Redigerer Populus grandidentata

{{Taksoboks
| navn=''Populus grandidentata''
| bilde=
| bildetekst=
| norsknavn=
| vitenskapsnavn=
| autor=[[André Michaux|Michx.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[vierordenen]]
| familia = [[vierfamilien]]
| genus = [[Poppelslekten|poppel]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=skog
| kart=Populus grandidentata range map 2.png}}
{{Kursiv tittel}}
'''''Populus grandidentata''''' er et løvfellende tre i [[Poppelslekten|poppelslekta]] som er utbredt i nordøstlige [[Nord-Amerika]].

== Beskrivelse ==
Det blir opptil 35 m høyt med en stammediameter på 140 cm. Barken er lysebrun og glatt, men de aller største trærne har mørkebrun bark som sprekker opp lengst ned på stammen. Greinene er runde i tverrsnitt. Unge greiner er rødbrune, men blir gråbrune det tredje året.<ref name="fna" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=242417039
| tittel=''Populus grandidentata''
| besøksdato=2019-07-27
| utgiver=Flora of North America}}</ref>

Bladene er eggformede, 4–10 cm lange og 3–8 cm brede. De har 5–12 butte tenner på hver side, noe som skiller denne arten fra [[amerikaosp]], som har fintannet bladrand. Oversiden er grønn og glatt, mens undersiden er lysere og glatt eller litt hårete. Bladstilken er flatklemt fra sidene som hos amerikaosp, og bladene skjelver ved det minste vindpust. Høstfargen på løvet er lysegul.<ref name="fna" /><ref name="iw" >{{Kilde www
| url=https://www.illinoiswildflowers.info/trees/plants/bt_aspen.html
| tittel=Big-Tooth Aspen
| besøksdato=2019-07-27
| utgiver=Illinois Wildflowers}}</ref>

Arten blomstrer før løvsprett i mars–mai. Den er [[særbu]] med hann- og hunnblomster på ulike trær. Hannraklene er 6–10 cm lange med 50–150 blomster. Hunnraklene utvikler smalt eggformede [[Kapsel (botanikk)|kapsler]]. Frøene har hvit ull, og de spres med vinden i mai og juni. [[Vegetativ formering]] er svært viktig for arten. Den produserer mange rotskudd, som når de er unge har større blad uten tenner.<ref name="fna" /><ref name="silvics" >{{Kilde www
| url=https://www.srs.fs.usda.gov/pubs/misc/ag_654/volume_2/populus/grandidentata.htm
| forfatter=Paul R. Laidly
| tittel=Bigtooth Aspen
| besøksdato=2019-07-27
| verk=Silvics of North America}}</ref>

== Utbredelse ==
''Populus grandidentata'' er utbredt i nordøstlige og nordlige sentrale deler av [[USA]] og sørøstlige [[Canada]]. Nordgrensen for utbredelsen strekker seg fra [[Cape Breton]] i [[Nova Scotia]] vestover til sørøstlige [[Manitoba]]. Vestgrensen går gjennom [[Minnesota]] og [[Iowa]] sørover til helt nordøst i [[Missouri]], og sørgrensen går gjennom sørlige [[Illinois]], [[Kentucky]], [[Virginia]] og [[Delaware]]. Spredte bestander finnes i vestlige [[Nord-Carolina]] og nordvestlige [[Tennessee]]. I Canada er arten vanligst i sørvestlige [[Québec]] og sørøstlige [[Ontario]].<ref name="silvics" />

== Økologi ==
Treslaget kan vokse under ulike forhold, men er ikke så tilpasningsdyktig som amerikaosp. Den trives best på fuktig sandjord der det ikke er mer enn 1,5 m ned til [[grunnvannsspeil]]et. I nord vokser ''Populus grandidentata'' sammen med amerikaosp, [[balsampoppel]], [[balsamedelgran]], [[papirbjørk]], [[gråbjørk]], [[banksfuru]], [[rødfuru]], [[rødlønn]] og [[kvitgran]]. Mot sør og øst kommer flere arter til, som [[sukkerlønn]], [[rødeik]], [[borreeik]], [[kviteik]], [[weymouthfuru]], [[svartlind]], ''[[Prunus pensylvanica]]'', [[romhegg]] og [[sassafras]].<ref name="silvics" />

Vanlige busker og småtrær i undervegetasjonen er [[virginiahegg]], [[tresøtmispel]], [[kornell]], [[Vierslekten|vier]], [[nebbhassel]], [[gråor]] (subsp. ''rugosa''), [[tranebærkrossved]], [[amerikahassel]] og ''[[Comptonia peregrina]]''. På marka vokser blant annet [[Bærlyngslekta|bærlyng]], [[krypberglyng]], [[einstape]], ''[[Lonicera canadensis]]'', [[diervilla]] og [[Jordbærslekta|jordbær]].<ref name="silvics" />

Mange insekter eter blad eller ved. Knopper og rakler er viktig føde for [[kragejerpe]] og [[storpræriejerpe]]. [[Purpurfink]], [[reveekorn]] og [[amerikansk rødekorn]] eter også knopper. Kvister og bladverk er føde for [[hvithalehjort]] og [[Amerikansk elg|elg]]. Treslaget er viktig som føde og konstruksjonsmateriale for [[amerikansk bever]]. Eldre trær har ofte hule stammer der [[rustspettmeis]], [[ugler]] og [[hakkespetter]] bygger reir. Hulrommene brukes også som skjulested av trelevende ekorn og andre pattedyr.<ref name="iw" />

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
[[Fil:Large-toothed aspen leaf (Grasett Twp).JPG|miniatyr|venstre|Et blad]]
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Poppelslekta]]