Redigerer Populasjonsdynamikk

'''Populasjonsdynamikk''' er en gren av [[økologi]] som bruker [[Matematisk modell|matematiske modeller]] for å studere variasjoner innenfor en [[populasjon]] over tid. En populasjon blir påvirket av [[biologi|biotisk faktor]]er som [[fødselsrate]] og [[dødsrate]] og [[Abiotisk faktor|abiotiske faktorer]], og vil alltid være et [[dynamisk system]].

En vanlig matematisk beskrivelse av en bestand er gitt som:
:<math> N_1 = N_0 + F - D + I - U </math>
der N<sub>1</sub> er bestanden av en populasjon på et gitt tidspunk (1), som er avhengig av fødsler (F), dødsfall (D), innvandring (I) og utvanding (U) siden forrige måling (N<sub>0</sub>). Ved å beregne hvordan de forskjellige faktorene blir påvirket av ytre omstendigheter og hvordan de påvirker hverandre, er det mulig å gi anslag over [[Populasjonsvekstrate|populasjonsvekst]] (eller -fall) framover i tid.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kindlmann, A.A. & Berryman, P.|tittel=Population systems a general introduction.|utgivelsesår=2008|forlag=Springer|utgivelsessted=Dordrecht|utgave=2nd ed.|isbn=978-1-4020-6819-5|side=36}}</ref>

==Populasjonsvekst og -svingninger==
[[File:Logical deterministic individual-based cellular automata model of single species population growth.gif|thumb|S-formet vekstkurve som et resultat av en enkel, individbasert vekstmodell.]]
Bestander vil stort sett [[Eksponentiell vekst|vokse eksponentielt]] til den har nådd grensen for hvor mye plass eller næring som er tilgjengelig. Deretter vil veksten flate ut etter hvert som dødsraten stiger som et resultat av sult og plassmangel, og/eller fødselsraten synker på grunn av det samme. Et slikt system vil gi en S-formet vekstkurve. Et typisk eksempel på et slikt forenklet system er [[bakterier]] i et [[petriskål]], som vil vokse så lenge det er tilgjengelige resurser. Hos dyr med [[seksuell formering]], der unge dyr er mindre enn sine foreldre og derved trenger mindre mat, vil bestanden vokse forbi den [[økologisk bæreevne]]n i systemet målt i antall individer. Man vil derfor kunne få en bestandskollaps, både fordi det er flere individer enn leveområdet kan bære, og fordi bestanden bruker opp resursene og foringer områdets bæreevne.<ref>Martire, S., Castellani, V., & Sala, S. (2015): Carrying capacity assessment of forest resources: Enhancing environmental sustainability in energy production at local scale. Resources, Conservation and Recycling, No 94, side 11-20.</ref>

Når flere populasjoner som gjensidig påvirker hverandre modelleres sammen, kan de gi opphav til mer eller mindre stabile bestandsvingninger. Et mye sitert eksempel er [[snøskohare]]- og [[gaupe]]bestanden i [[Canada]]. Når det er mange harer, vil mange gaupeunger vokse opp, og gi en stor gaupebestand neste år. Den store gaupebestanden vil spise såpass mange harer at bestanden synker og er lavere året etter, og derved vil også gaupebestanden synke det påfølgende året fordi færre gaupeunger vokser opp. Med en lav gaupebestand vil mange harer vokse opp, og derved begynner syklusen på nytt. Så lange artene ikke utsettes for andre ytre faktorer (andre rovdyr, vær og vind), vil slike svingninger kunne holde seg stabile over lang tid.<ref>{{Kilde www|tittel=Lynx-Snowshoe Hare Cycle|url=http://www.enr.gov.nt.ca/node/3052|verk=Fur Bearing Animals|utgiver=Norwest Territories Environment and Natural Resources, Canada|besøksdato=2016-08-11}}</ref>

De periodiske forekomstene av [[lemen]] har også vært knyttet til rovdyr på samme måte, særlig små og kortlivede arter som [[røyskatt]] og [[snømus]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Smith, C,|tittel=Falling lemming populations|url=http://sciencenordic.com/falling-lemming-populations|utgiver=Science Nordic|dato=2012|besøksdato=2016-08-11|arkiv-dato=2016-08-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160812101833/http://sciencenordic.com/falling-lemming-populations|url-status=yes}}</ref> En annen tolkning av svingningene går på at det er plantene som lemenene spiser som utvikler giftstoffer, slik at bestanden av lemen synker etter et lemenår. Dette er matematisk sett et tilsvarende system som predator-byttedyrsvingninger, bortsett fra at i dette tilfellet er lemenen predator.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Erlinge, S & al.|tittel=Lemming–Food Plant Interactions, Density Effects, and Cyclic Dynamics on the Siberian Tundra|publikasjon=Arctic|utgivelsesår=2011|bind=64|nummer=4|side=421–428|url=http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic64-4-421.pdf}}</ref>

==Bruk av populasjonsdynamikk==
De forholdsvis enkle matematiske modellene som ligger bak populasjonsdynamikk er helt sentrale i økologien. Modellene brukes som deler av større modellsystemer. Ved å sette sammen flere populasjoner med gjensidig utveksling av individer gjennom [[migrasjon]] for man [[metapopulasjonsdynamikk]], og ved å kombinere denne med [[biogeografi]] for man [[landskapsøkologi]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Wiens, J.A, Stenseth, N.C., van Horne, E & Ims, R.A.|tittel=Ecological Mechanisms and Landscape Ecology|publikasjon=Oikos|utgivelsesår=1993|bind=66|nummer=3|side=369|doi=10.2307/3544931|url=https://www.jstor.org/stable/3544931?seq=1#page_scan_tab_contents|}}</ref>

Ideen bak populasjonsdynamikk er av ganske gammel dato, og skriver seg tilbake til [[Thomas Malthus]] og hans [[Om befolkningslova|Principle of Population]] som beskrev eksponentiell vekst hos mennesker under den [[industrielle revolusjon]] i England på 1700-tallet. Malthus' forståelse av befolkningsvekst inspirerte både sosiale reformer og var avgjørende for oppdagelsen av [[evolusjonsteorien]] på midten av 1800-tallet.<ref>Darwin, C. (1859): ''On the origin of species by means of natural selection''. Murray, London. side 63</ref> Pupulasjonsdynamikk brukes i dag ikke bare innenfor de økologiske disiplinene, men er også underlaget for forståelse og utviklingen til befolkning, både regionalt og globalt.

==Referanser==
<references/>

==Se også==
*[[Smågnagersvingninger]]

{{Autoritetsdata}}
{{Økologi}}

[[Kategori:Demografi]]
[[Kategori:Økologi]]