Redigerer Pontos (oldtidsrike)

[[Fil:Pontus.png|thumb|Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer.]]
'''Pontos''' ([[gresk]]: Πόντος, «hav»)<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dpo%2Fntos πόντος], oppslag i Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i [[oldtiden]]s [[Anatolia]] på sørkysten av [[Svartehavet]] i hva som i dag er [[Tyrkia]]. Navnet ble benyttet til kystregionen i [[antikken]] av [[grekere]] som koloniserte området og det er avledet fra det greske navnet på Svartehavet: Πόντος Εὔξεινος, ''Pontos Euxeinos'' («Det gjestfrie hav»),<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0072%3Aentry%3D*eu%29%2Fceinos Εὔξεινος] i: Slater, William J.: ''Lexicon to Pindar'', hos Perseus</ref> eller ganske enkelt Pontos. Da området tilsynelatende ikke hadde opprinnelig et særskilt navn ble regionen øst for elven [[Kızılırmak|Halys]] omtalt som landet ἐν Πόντῳ en Pontôi, «på [Euxeinos] Pontos», og således fikk navnet Pontos. Det er først gang skriftlig nevnt i [[Xenofon]]s ''[[Anabasis]]''. Omfanget på regionen har variert i årenes løp, men generelt strakte det seg fra grensene av [[Kolchis]] (dagens [[Georgia]]) og godt inn i [[Paflagonia]] i vest, og med ulik grad av innland. Flere stater og provinser har hatt navnet Pontos eller varianter av dette som ble etablert i regionen i [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]], [[Romerriket|romersk]] og [[Østromerriket|bysantinsk]] tid. [[Mytologi]]sk sett var Pontos kjent for å være stedet hvor de [[Legende|legendariske]] kvinnelige krigerne [[Amasoner|amasonene]] bodde hvor Amasia ikke betegnet byen [[Amasya]], men for hele Pontos i [[gresk mytologi]].

== Historie ==
=== Mytologisk bosetning ===
[[Fil:NAMA Amazonomachie.jpg|thumb|Relieff på en marmorfrise funnet i [[Athen]], som viser to amasoner i kamp med en gresk kriger.]]
[[Amasoner|Amasonene]] var en stamme av kvinnelige krigere som er godt kjent i gresk mytologi; farlige og tiltrekkende på samme tid. De skal etter sigende ha levd hovedsakelig i området Pontos, men en del bodde i Tavrika (se [[Krim]]halvøya) som også var et betydningsfullt område for [[pontiske grekere]]. Pontos ble amasonenes hovedområde, et dronningdømme for amasonekvinner, som Amasya, en by i Pontos, med navn etter amasonene. Det skal nevnes at antikkens forfattere plasserte amasonene på ulike steder: [[Herodot]] plasserte dem i en region som grenset til [[Skytia]] i [[Sarmatere|Sarmatia]] (dagens [[Ukraina]]), og andre plasserte dem i blant annet [[Libya]].<ref>Schmitz, Leonhard (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0146.html "Amazones"] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0146.html |date=20050729093636 }} i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. '''1'''. Boston: Little, Brown and Company. s. 137–138.</ref>

=== Tidlig bosetning ===
Ettersom den store anatoliske halvøya ligger relativt nært [[Sinaihalvøya]], som er en landtange hvor ulike arter [[Hominidae|hominider]] (som mennesket) har migrert ut av [[Afrika]] og inn i [[Asia]], ble Pontos bosatt av kjente og ukjente stammer og [[etnisitet]] gjennom historien. De [[Kaukasiske språk|kaukasiske]] [[kartvelske språk]]ene, som [[lazisk]], var antagelig språkene til de tidligste innbyggerne i området. I henhold til en del forskning var en av de tidligste pontiske stammene kalt for leokosyriere (''leucosyri''),<ref>Peck, Harry Thurston (1898): [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3atext%3a1999%2e04%2e0062&query=id%3dpontus#id,pontus «Pontus»] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3atext%3a1999%2e04%2e0062&query=id%3dpontus |date=20110502101529 }} i: ''Harpers Dictionary of Classical Antiquities'', se også Meyer (1879): ''Geschichte d. Königr. Pontos'', Leipzig.</ref> Andre navn for de tidligst kjente, antagelig [[Kaukasus|kaukasiske]], stammer som bosatte seg i området var moskiere, marere, makronere, mossynoekere, tibarenere (tobelere hos [[Josefus]]),<ref>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 40-41</ref> tzanere (antagelig lazere),<ref name=Hewsen43>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 43</ref> og kaldiere ([[armensk]]: ''khaghtik'').<ref name=Hewsen46>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 46</ref> I lys av den sterke muligheten at de [[indoeuropeisk]]e språkene hadde [[Urindoeuropeisk|sin opprinnelse]] i [[Anatolia]],<ref>Bouckaert, Remco; Lemey, Philippe; Dunn, Michael; Greenhill, Simon J.; Alekseyenko, Alexander V.; Drummond, Alexei J.; Gray, Russell D.; Suchard, Marc A.; Atkinson, Quentin D. (24) (24. august 2012): [http://www.sciencemag.org/content/337/6097/957 «Mapping the Origins and Expansion of the Indo-European Language Family»] (sammendrag) i: ''Science'' '''337''' (6097): 957–960. doi:[http://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1219669 10.1126/science.1219669].</ref> kan stammer som snakket indoeuropeiske språk som [[armensk]], [[hettittisk]], eller andre [[anatoliske språk]] ha vært bosatt i området mer eller mindre samtidig med stammer som snakket [[Kaukasiske språk|kaukasiske]] språk. Uansett disse antagelsene har de historiske nedtegnelsene fastslått at det var sjøfarende grekere, talere av et annerledes indoeuropeisk språk, som begynte å kolonisere området ved en senere prosess, og enten forviste eller assimilerte de kaukasiske stammene gradvis.

=== Antikkens greske kolonisering ===
[[File:Ancient Anatolia nor.png|thumb|Kart over Anatolia]]
De første reisende av greske handelsmenn og eventyrere som kom til regionen Pontos skjedde nok en gang fra rundt 1000 f.Kr., men tiden fra de begynte å bosette seg i større antall og deres bosetning ble fast og i befestede byer synes i henhold til [[arkeologi]]ske spor å ha skjedd på 700- og 600-tallet f.Kr. Det passer godt med en datering for grunnleggelse til [[731 f.Kr.]] som den senere kirkehistorikeren [[Eusebius av Cæsarea]] har rapportert for byen [[Sinop (Tyrkia)|Sinop]], kanskje den eldste av alle de greske koloniene som siden ble referert til under fellesnavnet Pontos.<ref>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 39-40</ref>

De [[Epikk|episke]] fortellingene knyttet til reisene til [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og [[argonaut]]ene til [[Kolchis]], fortellingene til [[Herakles]]' sjøreise på Svartehavet, og [[Odyssevs]]' reise til landet til [[kimmeriere]], foruten [[myte]]n om [[Zevs]] som fanget og spente [[Prometheus]] fast til [[Kaukasus]]fjellene som straff for å ha overlistet gudene, kan alle bli sett på som refleksjoner av de tidlige kontaktene mellom de første greske kolonistene og lokalbefolkningen. Den tidligste kjente skriftlige beskrivelsen av Pontos er imidlertid gjort av [[Skylax]] fra [[Korianda]] som på 600-tallet f.Kr. beskrev den greske bosetningen i området.<ref>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 39</ref>

=== Ekspansjonen til Perserriket ===
Ved 500- eller 400-tallet f.Kr. hadde Pontos blitt underlagt [[akamenide-dynastiet]] i [[Perserriket]], noe som betydde at de lokale greske koloniene måtte betale [[tributt]] til perserne.<ref name=Hewsen40>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 40</ref> Da den athenske hærføreren [[Xenofon]] passerte gjennom Pontos rundt et århundre senere i 401-400 f.Kr., fant han ingen persere i Pontos.<ref name=Hewsen40/> Pontos kom seg ut av det persiske overherredømmet da kongedømmet [[Kappadokia]] ble utskilt fra Perserriket og tok Pontos som en av sine provinser.<ref name=Hewsen41>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 41</ref> Deretter klarte Pontos å løsrive seg selv fra Kappadokia under [[Mithridates I av Pontus|Mithridates I Ktistes]] («Ktistes», Κτίστης, i betydningen «Grunnleggeren», konstruktør på gresk) i 302 f.Kr. og ble uavhengig.<ref name=Hewsen41/> Da den større delen av det kongedømmet han etablerte lå innenfor den umiddelbare regionen til Kappadokia, som i tidligere tidsaldre strakte seg fra grensene av [[Kilikia]] og til Svartehavet, ble kongedømmet som helhet i begynnelsen kalt for «Kappadokia mot Pontos», men deretter senere kun for «Pontos», navnet Kappadokia ble deretter begrenset for bety den sørlige halvdelen av region som tidligere omfattet betegnelsen.

=== Kongedømmet Pontos ===
[[Fil:Mithridates VI Louvre.jpg|thumb|left|upright |Byste av Mitridates VI med løvehode som hodekledning, [[Louvre]]]]
[[Fil:1stMithritadicwar89BC.png|right|300px|thumb|Kart som viser [[Midtøsten]] og [[Anatolia]] i år 89 f.Kr. og hvor kongedømmet Pontos under Mithridates VI den store er markert i grønt.]]
Kongedømmet Pontos strakte seg generelt øst til elven Halys. Det persiske dynasti som grunnla dette kongedømmet hadde i løpet av 300-tallet f.Kr. styrt den greske byen [[Khíos]] (senere kalt for «Prusias ved havet») i [[Mysia]], hvor dets første kjente medlem var [[Ariobarzanes I av Kios]] og den siste herskeren basert i byen var [[Mithridates II av Kios]]. Sønn av sistnevnte, også kalt for Mithridates, var den som ble Mithridates I Ktistes av Pontos.

I løpet av de vanskelige årene som fulgte Aleksander den stores død i 323 f.Kr., var Mithridates I Ktistes for en tid underlagt og i tjeneste hos [[Antigonos I Monofthalmos]], en av Aleksanders etterfølgere og som gradvis manøvrerte seg fram i den urolige tiden som fulgte etter 302 f.Kr. til å opprette kongedømmet Pontos som kom til å bli styrt av hans etterkommere som alle kom til bære hans navn. Det varte fram til 64 f.Kr. Således klarte dette persiske dynastiet, om enn hellenisert, til å overleve og ha framgang i den hellenistiske verden mens Perserriket selv hadde gått under.

Kongedømmet Pontos nådde sitt høyeste framgang under [[Mitridates VI av Pontos]] som fikk tilnavnet ''Eupator'', men vanligvis kalt for «den store». I mange år drev han innbitt krigføring mot [[Romerriket|romerne]]. Under ham omfattet kongedømmet Pontos ikke bare pontiske Kappadokia, men også kystlinjen fra grensen av [[Bitynia]] til [[Kolkhis]], deler av innlandet av [[Paflagonia]] og Armenia Minor (mindre Armenia, vest og nordvest for [[oldtidens kongedømme Armenia]]). Til tross for å herske over sistnevnte region, var Mitridates VI en alliert av den armenske kong [[Tigranes I av Armenia]] som han giftet sin datter [[Kleopatra av Pontos|Kleopatra]] til for å styrke forbindelsen.<ref>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 41-42</ref> Overmakten til det store Romerriket ble dog for stort til å stå imot for regionale makter, og både Mitridates VI og Tigranes I ble beseiret i [[de mithridatiske kriger]] som førte Pontos inn under romersk styre.<ref name=Hewsen42>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 42, 37–66</ref>

=== Romersk provins ===
Da kongedømmet ble underkastet av den [[romersk]]e hærføreren [[Pompeius]] i [[64 f.Kr.]] var det umiddelbart lite som endret seg for livet generelt, verken for [[oligarki]]ene som kontrollerte byene eller for folk flest i byene eller innlandet, men meningen av navnet Pontos gjennomgikk en endring. Deler av kongedømmet ble nå annektert inn under [[Romerriket]] og ble forent med [[Bitynia]] som en dobbelprovins kalt ''Pontos et Bitynia'': denne delen omfattet kun kystlinjen mellom [[Herakleia Pontike]] ([[latin]]: ''Heraclea Pontica'', i dag den tyrkiske byen [[Karadeniz Ereğli|Ereğli]]) og Amisos (dagens [[Samsun]]), området ''ora Pontica''. Den større delen av Pontos ble imidlertid inkludert i provinsen [[Galatia]].<ref name=Hewsen42/>

Deretter kom enkeltnavnet Pontos uten berettigelse til å bli jevnlig henvist til mene den ene halvparten av fellesprovinsen, særlig romerne og folk som snakket fra en romersk synvinkel. Det er slik det er benyttet i ''[[Det nye testamente]]''. Den østlige halvdelen av det gamle kongedømmet ble administrert som et klientkongedømme sammen med [[Kolkhis]]. Dens siste konge var [[Polemon II av Pontos|Polemon II]].

I år 62 e.Kr. ble landet av keiser [[Nero]] innstiftet som en [[romersk provins]]. Den ble inndelt i tre distrikter: ''Pontus Galaticus'' i vest med grense mot Galatia; ''Pontus Polemoniacus'' i midten, betegnet slik grunnet dens hovedstad [[Fatsa|Polemonium]]; og ''Pontus Cappadocicus'' i øst, og som grenset til Kappadokia (Armenia Minor). Et mislykket anti-romersk opprør i år 69 e.Kr. ble ledet av [[Anicetus av Pontus|Anicetus]]. Senere la den romerske keiseren [[Trajan]] Pontos inn i provinsen Kappadokia tidlig på [[100-tallet]].<ref name=Hewsen42/> Som svar på et [[Østgotere|østgotisk]] angrep på [[Trapezunt]] i [[287]], besluttet den romerske keiseren [[Diokletian]] å splitte opp området i mindre provinser under mer lokal administrasjon.<ref name=Hewsen43/>

[[Fil:Sunrise apollo side.jpg|thumb|Apollontempelet i Side.]] 
Med reorganiseringen av provinssystemet under Diocletian en gang rundt 295, ble distriktene i Pontos delt opp i tre mindre uavhengige provinser innenfor bispedømmet Pontica:<ref name=Hewsen43/>

* ''Galatiske Pontos'' (''Pontus Galaticus''), også kalt for Diospontos, senere omdøpt til Helenopontos av [[Konstantin den store]] til minne om hans mor. Den hadde hovedstad ved [[Samsun|Amisus]], og omfattet byene Sinope, Amasia, Andres, Ibora, og Zela.
* ''Pontos Polemoniacos'' med hovedstad ved Polemoniom (også kalt [[Side (Pamfylia)|Side]]) og omfattet byene [[Niksar|Neocaesarea]], [[Gümüşhane|Argyroupolis]], Comana og Cerasos.
* ''Kappadokiske Pontos'' med hovedstad ved Trebizond, og omfattet de mindre havnebyene [[Pazar|Athanae]] og [[Rize|Rhizaeon]]. Denne provinsen strakte seg helt til [[Kolchis]].

=== Bysantinsk provins og theme ===
Den bysantinske keiser [[Justinian I den store]] reorganiserte området ytterligere i [[536]]:
* ''Pontos Polemoniakos'' ble oppløst hvor den vestlige delen (Polemoniom og Neokaesarea) gikk til Helenopontos, Komana gikk til den nye provinsen Armenia II, og resten (Trebizond og Kerasos) ble sammenslått med den nye provinsen Armenia I Magna og med dens hovedstad ved Justinianopolis.<ref name=Hewsen43/>
* ''Helenopontos'' fikk Polemoniom og Neokaesarea, og mistet Zela til Armenia II. Provinsguvernøren fikk posisjonen som moderator.
* ''Paflagonia'' absorberte Honorias og ble plassert under en [[pretor]].

Tidlig i bysantinsk tid ble Trebizond et senter for [[kultur]] og [[vitenskap]].<ref name=Hewsen47>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 47</ref> På [[600-tallet]] kom en person ved navn Tykikos tilbake fra [[Konstantinopel]] for å etablere en skole. En av studentene var den tidlige armenske lære [[Anania Shirakatsi|Anania av Shirak]].<ref name=Hewsen47/>

Under [[Østromerriket]] kom Pontos under ''thema Armeniakōn'' hvor den delen som lengst vest (Paflagonia) tilhørte ''thema Boukellariōn''. Over tid ble disse større themene oppdelt i mindre enheter og ved slutten av 900-tallet var Ponto inndelt themene Khaldia som ble styrt av familien Gabrades,<ref name=Hewsen47/> og Koloneia. Etter [[700-tallet]] fikk området en blomstringsperiode som kom til en brå slutt da området ble erobret av [[muslim]]ske [[seldsjukkene]] på 1070-1080-tallet. Frigjort av [[Alexios I Komnenos]] ble området styrt av delvis selvstendige lokale herskere som familien Gabras i [[Trebizond]].

=== Trapezunt-riket===
Som følge av Konstantinopels tap av selvstendighet under herjingene av [[det fjerde korstog]] i [[1204]] ble Pontos uavhengig under [[Trapezunt-riket]] (Trebizond) under dynastiet Komnenos. Ved en kombinasjon av være geografisk fjerntliggende og smidig diplomati ble dette bevart inntil området ble underlagt [[Det osmanske rike|osmanerne]] i [[1461]] etter [[Konstantinopel]]s fall.<ref>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 49</ref> Denne politiske smidigheten omfattet å bli en [[vasallstat]] ved ulike tider til både Georgia og til ulike tyrkiske herskere i innlandet. I tillegg ble Trapezunt-riket et fornyet senter for kultur under komnenos-keiserne inntil muslimene førte til kulturell tørke etter 1461.<ref>Hewsen, Robert H. (2009): «Armenians on the Black Sea», s. 48</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pontos]]
[[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]]