Redigerer Pomerium

[[Fil:CasernesVigileII planrome la.png|thumb|right|400px|Kart over Romas opprinnelige (''indre grense'') og utvidede (''ytre'') pomeria marked.]]
'''Pomerium''' eller ''pomoerium'' ([[latin]], fra sammensetningen ''post'', «bak» og ''merium < murum'', «mur»)<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/pomerium «Definition of pomerium»], ''Merriam-Webster''</ref> var den hellige grensen rundt byen [[Roma]] og byene kontrollert av Roma. I juridiske begreper eksisterte Roma kun innenfor dets ''pomerium''; alt bortenfor var ganske enkelt området ''[[Ager Romanus]]'', «Romas marker», tilhørende Roma.<ref>Alföldi, Andreas (1963): [https://books.google.com/books?id=lhOxAAAAIAAJ ''Early Rome and the Latins'']. University of Michigan Press.</ref>

== Navn ==
Begrepet er en klassisk sammentrekning av den latinske frasen ''post moerium'', bokstavelig «bak muren». Begrepet ble forklart i antikken som hva som kom etter, eller før, muren, og var den linje som ble definert av en augur for å utgjøre byen. Det var en religiøs grense, punkten bortfor hvor ''auspicia urbana'' ikke kunne bli tatt, og den var tydelig både fra bymuren og grensen for faktisk bebyggelse. Den ble ofte forstått som stripen på innsiden eller utsiden av muren.<ref>[http://classics.oxfordre.com/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-5196 «Pomerium»], ''Oxford Classical Dictionary''</ref> ''Pomerium'' var grenset på den ene siden av en fure og linje med jord, frambrakt av ploging med en oke og ei ku, rundt byen; ved portene ble plogen løftet opp og linjen således brutt. Eller at ''pomerium'' var furen og ryggen i seg selv.<ref>Kent, Roland G. (1913): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Journals/TAPA/44/Pomerium*.html «The Etymological Meaning of Pomerium»] i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'', '''44''', s. 19-24</ref>

Den romerske historikeren [[Titus Livius]] i sitt verk ''[[Ab Urbe Condita (bok)|Ab Urbe Condita]]'' at ''pomerium'' var opprinnelig et område med mark på begge sider av bymuren, skjønt [[etymologi]]en innebærer en betydning som refererer til en enkelt side av muren. Han hevdet at det var en [[Etruskere|etruskisk]] tradisjon å innvie dette området av en [[augur]] og det var teknisk sett forbudt å bosette seg eller drive jordbruk i området ''pomerium''. Det hadde delvis den hensikt å forhindre bygninger å bli reist nært inntil bymuren (skjønt på den tiden hvor Livius skrev dette ble hus faktisk bygget opp mot muren).<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D1%3Achapter%3D44 ''Ab urbe condita''], I.44, via ''Perseus''</ref>

== Lokalisering og forlengelse ==
Tradisjon hevdet at ''pomerium'' var den opprinnelige linje som ble pløyd av [[Romulus]], byens legendariske grunnlegger, rundt murene på den opprinnelige byen, og at den ble innviet av [[Servius Tullius]] som [[augur]]. Den legendariske dato for dens grensesetting, 21. april, fortsatte å bli feiret som årsdagen for byens grunnleggelse. Ettersom grensen var religiøst betinget, ble den forstått som voktet og beskyttet av guddommen [[Terminus]], skytsgudom for grensene mellom markene. Hvert år den 23. februar ble festen ''Terminalia'' feiret, og folk helte da offerblod over grensesteiner og plasserte blomsterkranser på steinene.<ref>[http://www.pantheon.org/articles/t/terminus.html «Terminus»], ''Encyclopedia Mythica''</ref>

Juridisk sett eksisterte Roma bare innenfor ''pomerium'', mens alt utenfor kun hørte under Roma. [[Marcus Terentius Varro|Varro]] forteller at en rekke byer foretok en ''circumductio'' («omgåelse»), det vil si at man gikk eller førte noen rundt byen for å markere bygrensen. Videre viser Varro til en [[Etruskere|etruskisk]] skikk med å pløye en fure rundt en nyanlagt by. En hvit [[ku]] og en hvit okse ble spent foran [[plog]]en, og pløyde opp en fure som dannet ''pomerium'', og [[symbol]]iserte både ''fossa'' («voll») og ''agger'' («mur»). Innenfor denne grensen var jorden ''sacer'' («hellig»), og ingen som passerte den, fikk bære [[våpen]]. Ingen måtte heller gravlegges innenfor bygrensen. Derfor ligger antikke gravplasser alltid utenfor datidens bymurer. - Byer som hadde foretatt denne «omgåelsen», kunne kalle seg ''urbs'', av ''orbis'' («[[sirkel]], krets»).  I [[Kärnten]] i [[Østerrike]] foretar fremdeles hver [[påske]] en [[katolsk]] [[prosesjon]] en «omgåelse» som tilsvarer grensene rundt byen som lå der i antikken,<ref>Ørsted, Peter (1991): ''Romerne - dagligliv i det romerske imperium'', København: Gyldendal, ISBN 87-01-72010-4, s. 78</ref><ref>[http://www2.rgzm.de/Transformation/Noricum/Virunum/Virunum-english.htm Municipum Claudium Virunum – Zollfeld (County capital: Klagenfurt-Land, Kärnten)] {{Wayback|url=http://www2.rgzm.de/Transformation/Noricum/Virunum/Virunum-english.htm |date=20160530200909 }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Pomerium.html «Pomerium»], Platner, Samuel Ball: ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome''
*[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Pomoerium.html «Pomoerium»], ''Smith's Dictionary of Greek and Roman Antiquities''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Romerske institusjoner]]