Redigerer Polynesisk mytologi

[[Fil:Tikimarquesas.jpg|thumb|Steinskulpturer på en [[marae]] på [[Marquesasøyene]]. En marae er en samlingsplass med både religiøse og sosiale funksjoner. ]]'''Polynesisk mytologi''' er muntlige traderte [[mytologi|myter]]. Det er betydelige likhetstrekk mellom myter fra de ulike øygruppene i [[Polynesia]]: [[Hawaii]], [[New Zealand]],[[Samoa]], [[Tonga]], [[Marquesasøyene]], [[Påskeøya]], [[Tahiti]], [[Tuamotuøyene]], [[Cookøyene]], [[Tokelau]], [[Salomonøyene]] og [[Fransk Polynesia]].

En vanlig forestilling i Polynesia er at «noen typer språkhandlinger er ansett å ha en direkte virkning på verden. Ved å fremsi en besvergelse kan man endre været. Ved å resitere en slektslinje kan man påvirke nåtidige relasjoner mellom folk.».<ref>Kilde for sitat og vurderinger er [[Ingjerd Hoëm]]s innledning til ''Polynesia'',2004</ref> Et beslektet trekk er at mange egennavn i mytene har et symbolsk, meningsbærende innhold. Påskeøyas [[rongorongo]]skrift er den eneste skriftlige tradisjonsbæreren i Polynesia, ellers er alle mytene overlevert muntlig. 

== Gudene ==
Mange myter trekker linjene fra skapelsesberetninger, og fremstillinger av gudeverdenen helt frem til historiske, nålevende kongeslekter. På Tonga finnes en muntlig tradisjon som fører kongeslekten ''Tui Tonga'' tilbake til ca 950, hvor det begynner med halvguden Ahoeitu, sønn av skaperguden Tangaroa. Innbyggerne på Marquesasøyene regner seg som etterkommere etter den guddommelige forfaren Atea, som for 90 slektsledd siden kom fra Tonga. 

Skapelsesberetninger som består av union mellom det mannlige og kvinnelige er et vanlig trekk. Innbyggerne på Marquesasøyene forklarte verdens opprinnelse, og en rekke regler om tabu, sed og skikk i myten om «Kae og hvalen». På Tuamotu fortalte man om «Tiki, den første mannen», og på Cook-øyene om «[[Ina og ålen]]». 

I Hawaiis gudeverden finnes fire mannlige høyguder: fruktbarhetsguden Lono, solguden Ku (Tu eller Ru på andre øyer) som er månegudinnen Hinas partner, himmel- og skaperguden Kanaloa (Tangaloa på andre øyer) og Kane, som er hersker over et paradisisk øyrike ute i horisonten. 

Ikke bare kongeslektene, men også andre samfunnsklasser kan ha en mytologisk opprinnelse eller begrunnelse.

== Maui ==
Helten [[Maui (mytologi)|Maui]] forekommer i fortellinger på flere av øyene. Han er både en [[luring]]gud som utfordrer øvrige guder, en kulturhelt som bringer ilden til menneskene, og han er medvirkende i skapelsen, eller i det minste i fremveksten av noen av øyene.

== Havet og øyene ==
I polynesisk mytologi finnes flere fortellinger om landnåm: om mytisk-historiske personer som seiler ut, oppdager nye øyer og navngir dem. Maoriene på New Zealand forteller om «Kupes kanoferd»; på Påskeøya fortelles om «Hvordan Hotu Matua fant Rapa Nui»

== Referanser ==
<references/>

== Norsk litteratur ==
* ''[[Polynesia (bok)|Polynesia : myter og legender fra øyverdenen]]''. Utvalg, oversettelse og innledende essay av [[Ingjerd Hoëm]]. De norske bokklubbene, 2004 - XXXIX, 235 s. : kart. - ([[Verdens Hellige Skrifter]]; 28). ISBN 82-525-5197-1
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Polynesisk mytologi| ]]
[[Kategori:Polynesia]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]