Redigerer Polyestertau

[[Fil:LIROS XTR Dyneema.jpg|right|250px|thumb|Flettet polyestertau av typen LIROS XTR Dyneema. Kjernen er av Dyneema SK78 (12 tråder). Det ytre laget er 50% vectran og 50% polyester (32 tråder). Diameteren er 12 mm.]]
'''Polyestertau''' er [[tau]] av [[polyester]]tråder. De kan være [[Fletting|flettet]] eller slått. Trådene legges slik at de blir [[heliks]]formet.

Det brukes innen [[skipsfart]] og på [[Plattform|oljeplattformer]] til [[Anker|forankring]] og [[fortøyning]] ([[trosse]]r), og som klatretau. Polyestertau blir ofte foretrukket framfor [[kjetting]] og [[ståltau]] på grunn av den lave vekten.

== Polyestermaterialet (PET) ==
Polyester er et kunstig plastmateriale, som vitenskapelig omtales som [[Polyetylentereftalat|poly(ethylene-terephthalate]]) eller forkortet PET. Polyester ble først kommersialisert i produktene terylene og dacron, som tidligere har vært brukt som generelle navn for polyester. Det finnes også andre mer kompliserte typer av polyester, men de brukes ikke i fibertau.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 46.</ref>

Egenvekten på polyestertauet er litt høyere enn sjøvann (1,38 vs. 1,03 tonn per kubikkmeter),<ref name="marlowropes.com">Marlow ropes: Physical Properties, http://www.marlowropes.com/technical/physical-properties.html {{Wayback|url=http://www.marlowropes.com/technical/physical-properties.html |date=20150215045648 }}</ref> slik at den vil synke i sjø.

Polyester har en smeltetemperatur på 258 grader.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 53.</ref> Polyester anbefales ikke brukt ved temperaturer over 90 grader Celcius. Langvarig eksponering for høye temperaturer i vann eller vanndamp kan medføre gradvis styrketap.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, and Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 138f.</ref>

De har god motstandsevne mot [[ultrafiolett stråling]] og [[syrer]]. Sterke [[svovelsyrer]] (H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub>) kan likevel være skadelige.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 72.</ref> De har derimot dårlige motstandsevne mot [[alkalisk]]e stoffer som [[kaustisk soda]] ved høye temperaturer.<ref name="marlowropes.com"/> [[Fenoler]] er også skadelige.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 72.</ref>

Flere produsenter blander tråder av polyester med tråder av andre materialer som [[polyetylen]], vectran, [[nylon]] eller [[aramid]]er for å oppnå spesielle egenskaper.<ref>Sloan, F., S. Bull og R. Longerich. "Design modifications to increase fatigue life of fiber ropes." OCEANS, 2005. Proceedings of MTS/IEEE. IEEE, 2005.</ref> Ulempen er at en får materialer med ulike egenskaper som skal virke sammen, og som kan svikte før polyesteren svikter, som for eksempel:
* Nylon har ca. 10% større styrke, strekker seg mer under belastning, er mer slitesterkt i luft men slitasjestyrken reduseres i sjøvann,<ref>Marlow ropes: Rope care advices, http://www.marlowropes.com/technical/ropecare-advice.html {{Wayback|url=http://www.marlowropes.com/technical/ropecare-advice.html |date=20150215043522 }}</ref><ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 45f og 67.</ref> den er dårligere mot ultrafiolett lys.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 46.</ref>
* Styrken i polyetylen svekkes med tiden,<ref>Eric McCorkle, Rafael Chou, Danielle Stenvers, Paul Smeets, Martin Vlasblom, Edwin Grootendorst: Abrasion and residual strength of fibre tuglines, International tug and salvage convention prceedings, paper no. 2, 2004.</ref> og har lavere smeltetemperatur enn polyester.
* Aramider tåler dårlig bøyespenninger<ref name="ReferenceA">Marlow ropes: Formulae and quick references, - http://www.marlowropes.com/technical/formulae-and-quick-reference.html {{Wayback|url=http://www.marlowropes.com/technical/formulae-and-quick-reference.html |date=20150215105255 }}.</ref> og slitasje.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 67.</ref>

Det er også mulig å kombinere polyestertråder med ståltråder.<ref name="Mohanraj, Jagan 2011">Mohanraj, Jagan, et al. "Development of a new generation of innovative synthetic wire mooring ropes." Offshore Technology Conference Brazil, Rio de Janeiro, Brazil. 2011.</ref>

== Mekaniske egenskaper ==
Bruddspenningen er i størrelsesorden 750[[MPa]]<ref name="Mohanraj, Jagan 2011"/>-1130MPa.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, and Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 53.</ref> Bruddstyrken faller med 30-40% med temperaturer fra 20 grader til 100 grader [[Celcius]].<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 56.</ref> Tau i luft og tykke tau har lettere for å bli opphetet. Det er kjent at trosser har røket på grunn av oppheting i dårlig vær på grunn av hyppige strekklaster.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 113f.</ref>.

Bruddforlengelse er om lag 12%.<ref name="Mohanraj, Jagan 2011"/> Bruddforlengelsen øker og stivheten minker med temperaturen.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, and Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 56.</ref>

Det brukes gjerne polyestertråder som er 0,01 til 0,05mm tykke.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 77.</ref>

På grunn av forlengelsen er den lite egnet dersom en er avhengig at lengden på tauet ikke skal endre seg nevneverdig. Forlengelsen kan forebygges ved å strekke opp tauet gjentatte ganger før en tar tauet i bruk (kalles ''stabilisering''). Forspenningen av linene vil medføre kryp (forlengelse under konstant strekk), slik at linene blir lengre og stivheten endres. Linestrekket vil da kunne avta over tid, eller bli overført til andre liner. Det er vanskelig å fastsette stivhet og forlengelse med stor nøyaktighet.<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 19.</ref> Polyester har likevel relativt gode krypegenskaper i forhold til andre kunstfibre.<ref name="Mohanraj, Jagan 2011"/><ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 58.</ref>

Trykkstyrken for polyestertråder er lav. Bøying vil kunne medføre at enkelte tråder kommer i trykk. Det kan føre til at tråder buler ut fra tauet på trykksiden (kinker). Trådene vil kunne ryke under gjentatt strekklaster.<ref>Hobbs, R. E., et al. "Buckling of fibres and yarns within ropes and other fibre assemblies." Journal of the Textile Institute 91.3 (2000): 335-358.</ref> En vil likevel oftest se bort fra bøying i analyser, unntatt der en får kinker.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 62 og 67f.</ref>

Vridning eller rotasjon (engelsk ''twist'') i motsatt retning av hvordan trådene eller kordelene er slått, vil kunne føre til at kordelene åpner seg. Styrken vil da bli redusert. I et vevd tau vil rotasjon føre til at halvparten av trådene bli trykket sammen og halvparten vil åpne seg opp. Begynner trådene å ryke, kan tauet tape halve strekkstyrken. Rotasjonen som er nødvendig for å tape halve strekkstyrken er proporsjonal med bruddtøyningen i tauet. For å få betydelig effekt (50% tap av styrke) må vridningen være mer enn en runde per meter. Vridning er mer skadelig på eldre tau enn på nytt.<ref>Davies, Peter, og Nick O'Hear. "How twist can affect braided marine ropes." Sea Technology 49.7 (2008).</ref> Polyestertau har lav torsjonsstivhet. Dersom torsjonen fra et ståltau overføres til en fiberline med lav torsjonsstivhet, vil fiberlinen svive rundt. Avhengig av fiberlinens endeavslutninger kan den sende vridningen tilbake til ståltauet,<ref>Chaplin, C. R. "Deepwater moorings: challenges, solutions and torsion." Proceedings Second Internationaler Stuttgarter Seiltag February 2005 (2005).</ref> men i motsatt retning. Det kan åpne opp ståltauet, og bidra til brudd.

Polyestertau vil ikke få [[utmatting]] som i [[metaller]]. Det er likevel bruddformer under gjentatte laster som strekkutmatting, kryp, oppheting på grunn av friksjon, bøyeutmatting, trykkutmatting, overflatesprekker og slitasje.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 65ff og 125-136.</ref> Dersom lasten holdes konstant over et visst nivå, er det bare et tidsspørsmål når tauet vil ryke på grunn av kryp.<ref>Vidar Åhjem: Fibre mooring JIP by DNV, FPSO forum, TWI, [[Cambridge]], 2005 - {{kilde www |url=http://www.fpsoforum.com/archive/Cambridge2005/DNV%20fiber%20mooring.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150402092232/http://www.fpsoforum.com/archive/Cambridge2005/DNV%20fiber%20mooring.pdf |arkivdato=2015-04-02 }}.</ref>

Våte polyestertau som fryser, vil i frosset tilstand miste noe av sin styrke, men som den vil få igjen etter tining.{{tr}}

På grunn av vekten må lastvirkningene i liner med tau basere seg mer på strekkstivheten til tauet enn den geometriske stivheten en får i liner med stor vekt som i kjetting.<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 6.</ref>

For å redusere friksjonen i tauene kan det brukes vegetabilske eller animalske oljer (engelsk ''marine coating''). I sjø er det viktig å hindre at det blir vasket bort.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 73f.</ref>

== Oppbyggingen ==
[[Fil:SuperMacro Rope.JPG|right|250px|thumb|Krysslått naturfibertau med kordeler.]]
Et polyestertau er oppbygd av individuelle polyestertråder, som er satt sammen. Det er to hovedmåter tauene kan være bygd opp på (slått eller [[flette]]t):
* Et antall [[kordel]]er (engelsk ''strand'') er satt sammen (slått) til et ferdig tau på samme måte som for [[ståltau]] og naturfibertau. Kordelene er lagt i spiralform om hverandre. De er ikke torsjonsnøytrale. Det er i skipsnæringen vanligst å bruke tre eller åtte kordeler. 
* For produksjonsplattformer er det vanligst å bruk fra sju til tretti parallelle tau, som er [[vev]]d eller [[Fletter|flettet]] sammen til et stort tau.<ref name="Ayres, Ray 2001">Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 3.</ref> Disse regnes som torsjonsnøytrale, men i praksis vil også disse utsettes for noe vriding.<ref>Davies, Peter, and Nick O'Hear. "How twist can affect braided marine ropes." Sea Technology 49.7 (2008).</ref>

Diameteren blir målt utenpå kordelene, der tauet er tykkest. Standardiserte tau har diameterne opp til 265mm.<ref>265mm er den største som er standardisert i ISO 18692:2007 Fibre ropes for offshore stationkeeping - Polyester, ISO, 2007.</ref> For flytende [[plattform]]er er det spesiallaget opp til 295mm for norsk sokkel.

=== Kjernen ===
Tauene er gjerne bygget opp om en kjerne med kordelene rundt. Kjernen vil få den største strekkbelastningen. Siden kordelene er mer utsatt for ytre slitasje og slitasje mellom trådene er det ofte ønskelig at kjernen er stor. Best effekt oppnår en ofte ved å ha om lag halvparten av fibrene i kjernen.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 92</ref>.

=== Slåtte tau ===
[[Fil:Lina.png|thumb|a) Langslåtte tau b) Krysslåtte tau. Begge kordelene er her spunnet mot høyre, mens trådene er spunnet henholdsvis mot høyre og venstre.]]
Et tau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en [[kordel]] eller part (engelsk ''strand''). Et antall kordeler er slått (spunnet) rundt en senterkjerne til et ferdig tau.

Tauene sies å være kryss- eller langslåtte – se figuren. Krysslåtte ståltau er vanligst, da er trådene og kordelene tvinnet hver sin vei.

En beskriver tauene ofte med bokstavene s og z, som viser til om spinningen av tråder er mot høyre eller venstre,<ref>Koden er «s» for venstreslåtte og «z» for høyreslåtte tråder.</ref> og for å fortelle om spinningen av kordelene er mot høyre eller venstre brukes S og Z.<ref>Kodene er «S» for venstreslåtte og «Z» for høyreslåtte kordeler.</ref>

Slåtte tau vil når den blir trukket begynne å rotere. Det vil også ha en tendens til å åpne opp tauene, i motsatt retning av tvinneretningen på tauene. I tillegg til problemene med å håndtere rotasjonen, vil styrken reduseres permanent. Det er likevel ikke et problem dersom tauene er sikret mot rotasjon i endene. Tau som utsettes for rotasjon i motsatt retning av tvinneretningen for eksempel fra et ståltau i samme line, og så strukket vil tauet bli svekket.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, and Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 83.</ref>

Tauene har en tendens til å danne kinker (engelsk ''loops'' eller ''hockles'') dersom de ikke er i strekk. Dersom en strekker et tau med kinker kan en ødelegge hele tauet.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 83</ref>.

=== Flettet tau ===
[[Fil:Fonatolt kötél 2.jpg|thumb|Flettet tau.]]
Her er enkelttråder flettet sammen til en kordel. Kordelene er her lagt annen hver vei. En tilstreber momentbalanse for å unngå rotasjon, der [[moment]]et er summen av hver enkelt tråds areal ganger spenning, multiplisert med avstanden til kjernen. Momentet for hver tråd legges så til eller trekkes fra avhengig av hvilken vei trådene går. Varierende friksjon mellom trådene, sammenpressing av trådene eller kordelene, avvik i produksjonen, slitasje eller skader kan endre momentballansen. Påføring av beskyttelseskapper kan også endre balansen.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 92.</ref>.

=== Ytterkapper ===
En legger ofte et filterlag utenpå polyesteren for å beskytte mot inntrengning av marin groe, sand-, [[silt]]- og leirpartikler.<ref>Detaljkrav til filteret er gitt i ISO 18692:2007 Fibre ropes for offshore stationkeeping - Polyester, ISO, 2007.</ref> Forsøk viser at de produktene en har i markedet, ikke alltid klarer å holde leirpartikler ute.

En kan legge et beskyttende plastlag, ståltråder eller [[kevlar]] aller ytterst mot ytre skader (engelsk ''jacket'').<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 74.</ref> Laget bør være permeabelt for vann, for å unngå luftlommer inne i tauet.<ref>ISO 18692:2007 Fibre ropes for offshore stationkeeping - Polyester, ISO, 2007 punkt 6.4.</ref> Polyetylen er det mest brukte, men gjør tauet stivt. [[Polyuretan]] er mest brukt for heldekkende kapper (engelsk ''coating''). Polyuretan brukes for å varmeisolere bygninger og utstyr. Dersom polyestertau utsettes for innvendig varmeoppbygging, kan polyuretankappen medvirke til skadelig varmeoppbygging inn i tauet.

Kvaliteten på beskyttelseslaget variere mye. Det forskes, tas ut patenter og det drives produktutvikling for å få bedre løsninger.<ref>Kjell Larsen: Use of syntetic fibre ropes, some important design aspects, [[Tekna]] konferanse, [[Trondheim]], 14.-16.2.2012.</ref>

== Spleising, knuter og endeavslutninger ==
De fleste polyestertau kan spleises. En god skjøt vil redusere styrken med om lag 10%. Det er mange måter å spleise tauene på med ulike virkningsgrader.<ref name="ReferenceB">Marlow ropes: How to splice - http://www.marlowropes.com/splicing-instructions.html {{Wayback|url=http://www.marlowropes.com/splicing-instructions.html |date=20150215102215 }}.</ref>

En knute vil redusere styrken av tauet, noen ganger betydelig. Dette tapet er forårsaket av skarpe svinger og komprimeringen i knutene. Hvor stor del av tauet som vil bli svekket og hvor stor svekkelsen vil være, vil avhenge av knuten, type tau, og materialet som den er laget av.<ref name="ReferenceB"/>

I hver ende lages tauene normalt om til et øye for å koble de mot andre deler av forankringslinen.<ref name="Ayres, Ray 2001"/><ref>Etter ISO 18692:2007 Fibre ropes for offshore stationkeeping - Polyester, ISO, 2007  punkt 6.5 er øyespleis med stitasjebeskyttelse den eneste endeavslutningen som tilates.</ref> Endeavslutningene er svakere enn resten av tauet.<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 4.</ref> Mens tauet lages maskinelt, så er avslutningene håndarbeid. Hver leverandør har sin måte å gjøre det på. Endeavslutningene er et potensielt svakt punkt (engelsk ''weak link''), og kvalifiseringen av endeavslutninger med aktuelle dimensjoner er ikke lett å få til.<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 20.</ref> De svakeste punktene i et øye er der en fletter sammen de to tauene, og der tauet kommer inn på og forlater øyet. Tau med store dimensjoner har størst tap av styrke.<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 32.</ref> En må passe på at filteret og det ytre beskyttelseslaget virker i det flettede området.<ref>ISO 18692:2007 Fibre ropes for offshore stationkeeping - Polyester, ISO, 2007.</ref>

Ved spleising av eksisterende polyestertau er det viktig at en også installerer filter og beskyttelseskapper i spleisen, slik at spleisen ikke blir et svakt punkt.<ref>DNV: Failure asessement of fibre rope fr 158 064 from mooring line #5 fram Transocean Polar Pioneer, 11.5.2012, side 2.</ref>

Dersom det i stedet brukes endeavslutninger med socketer, mener noen at det skal være mulig å unngå styrkereduksjoner i endekoblingen.<ref>Schmidt, T. M., et al. "Socketing of polyester fibre ropes with epoxy resins for deep-water mooring applications.", Polymer testing 25.8 (2006): side 1044-1051.</ref> Andre angir styrketap på 20-25% i socketer.<ref>Mohanraj, Jagan, et al. "Development of a new generation of innovative synthetic wire mooring ropes." Offshore Technology Conference Brazil, Rio de Janeiro, Brasil. 2011, side 8.</ref> Å lage socketer som gir gode og forutsigbare resultater er ikke lett. Det er lettere å lage små (12-24mm tau) socketer enn store. Socketene blir også ofte store og tunge i forhold til øyespleiser.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 230.</ref> Fyllmassen i socketen påføres ved en høy temperatur, som kan påvirke tauet. Det er spesielt krevende ved tykke tau.<ref>Mohanraj, Jagan, et al. "Development of a new generation of innovative synthetic wire mooring ropes." Offshore Technology Conference Brazil, Rio de Janeiro, Brasil. 2011.</ref>

== Ledehjul og skiver ==
Tauene kan gå gjennom ett eller flere ledehjul eller skiver. Hjulet sikrer at tauet kan endre retning uten å skade tauet. Når tauet beveger seg i ledehjulet, vil en tape energi på grunn av friksjon i tauet selv, deformasjoner i kontaktsonen av tauet og ledehjulet, og av ledehjulets bæring. Strekklasten på drasiden vil derfor alltid være større enn trekklasten på andre siden av ledehjulet. Strekktapet minker dersom forhold mellom diameteren på ledehjulet og tauet øker.

Tauet er her også utsatt for slitasje og skader:
* For å bevege seg fritt bør sporet i ledehjulet være litt større enn diameteren på tauet.
* Dersom ledehjulet ruster fast eller kiler seg vil det kunne medføre betydelig skade på tauet.
* En vinkel mellom tauets lengderetning og ledehjulets akse gir vriding av tauet, og slitasje både på tauet, ledehjulet og sporet i ledehjulet. For stor vinkel mellom ledehjulet og ytterste posisjon av tauet på trommelen kan medføre slitasje og rotasjon. Vridningen kan forebygges ved å øke vinkelen på de innvendige sidene av ledehjulet. 
* Diameteren på ledehjulet bør være betydelig større enn [[diameteren]] på tauet (typisk >8-10x).<ref name="ReferenceA"/> 
* Dess lengre tid tauet er i ledehjulet, dess kortere vil levetiden være.
* Ledehjul med slitasjemerker bør byttes ut.
* Ledehjulene må smøres godt både i hjulakslingen og lager.

== Skader ==
Typiske skader er 
* kuttskader, som kan føre til at kordelene går i oppløsning. Det kan være kontakt med fiskeredskap,<ref name="Kvitrud, A. 2005">Kvitrud, A., et al. "In-service-experiences of anchoring systems in Norway 1996-2005." PSA, ESREL (2006).</ref> [[Fjernstyrt undervannsfarkost|ROV]],<ref name="Kvitrud, A. 2005"/> skader under installering,<ref name="Kvitrud, Arne 2013">Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref> kontakt med ståltau,<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 21. Han viser til flere linebrudd som oljeselskapet [[Petrobras]] har hatt.</ref> bøyer eller kontakt med andre skarpe gjenstander.<ref name="Kvitrud, Arne 2013"/>
* sand eller leire som legger seg inn i tauet bidrar til slitasjeskader innvendig. En har ved tester fått redusert utmattingslevetiden med 13-40%.<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 8.</ref>
* slitasje ved gjentatte bevegelser av tauet på ru flater kan gi utvendige skader.
* høy temperatur på grunn av [[friksjon]] kan føre til at trådene smelter. Friksjonen kan være utvendig, eller innvendig mellom trådene.
* bøying av tau over skiver i ledehjul eller [[trommel]] med feil geometri. Tauet påvirkes ikke mye av enveisbøying, men gjentatte fram- og tilbakebøyinger på samme sted kan gi skadelig varmeoppbygging og uventede feilmoder.<ref>Sloan, F., R. Nye, and T. Liggett. "Improving bend-over-sheave fatigue in fiber ropes." OCEANS 2003. Proceedings. Vol. 2. IEEE, 2003.</ref>
* marine organismer som trenger seg inn i tauet og ødelegger det. Noen er svært skarpe i kantene og bidrar sammen med trådenes bevegelser til skader. Dette problemet kan reduseres ved ikke å bruke polyestertau i den øvre delen av vannsøylen, der begroing er sterkest.<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 35.</ref>
* tau som er konstant belastet med mer enn ca. 70% av bruddstyrken vil ryke etter en tid.{{tr}}
* nedbryting på grunn av sollys. Tynne tau er mer utsatt enn tykke tau.<ref>Marlow ropes: Rope care advices, http://www.marlowropes.com/technical/ropecare-advice.html {{Wayback|url=http://www.marlowropes.com/technical/ropecare-advice.html |date=20150215043522 }}.</ref>

Ved overlast i strekk vil endene av tauene typisk bli [[konisk]]e.<ref name="DNV 2012">DNV: Failure asessement of fibre rope fr 158 064 from mooring line #5 fram Transocean Polar Pioneer, 11.5.2012, side 19.</ref> Ved kuttskader vil en ha tydelige skarpe bruddflater.<ref name="DNV 2012"/>
 
I skadetilfeller<ref>Det Norske Veritas: Damage assessment of polyester mooring line break at Transocean Barents, Høvik, 19.11.2012.</ref><ref>DNV: Failure asessement of fibre rope fr 158 064 from mooring line #5 fram Transocean Polar Pioneer, 11.5.2012, side 38.</ref> der en innvendig kordel ryker, vil kordelen som ryker, bevege seg hurtig inne i tauet og flette seg inn i de andre. Det vil bli en betydelig friksjon og slitasje med en kraftig temperaturøkning inne i tauet. Styrken på de gjenværende kordelene vil bli kortvarig svekket, og hele tauet kan ryke selv om bortfallet av en enkelt kordel i seg selv (uten temperaturendringer) ikke skulle ha svekket tauet så mye. Tapet av en kordel kan også føre til at tauet blir ubalansert, og får vridninger med mulighet for at tauet åpner seg og blir ytterligere svekket.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tauverk]]
[[Kategori:Skipsterminologi]]