Redigerer Poll

:{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Arendal Pollen c.JPG|thumb|Fra [[Pollen (Arendal)|Pollen]] i Arendal{{foto|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
'''Poll''' (etymologi : ''pollr'' på [[gammelnorsk]]; en vik med smalt innløp) er en innestengt [[fjord]] og er kjennetegnet ved at munningen utgjør en flaskehals for vannmassene inne i fjorden. Navnebruken er kjent langs norskekysten, men er ikke konsekvent. Fagfolk som geografer, geologer og vannforskere vil derfor bruke ordet poll om en del «fjorder» og «vann». Her kan nevnes [[Nordåsvannet]] og [[Sælevatnet]] i [[Bergen]] og [[Skjerstadfjorden]] ved [[Fauske]]. [[Tidevannsstrøm]]mene i munningen av enkelte poller kan utgjøre rene [[malstrøm]]mer.

I noen poller er der mye liv, mens andre poller ser ut til å være døende. Studiet av disse forskjellene er blitt mere viktige i dag fordi havbruksnæringen ser seg om etter nye utvidelsesmuligheter, hvor bruk av poller til [[skjelldyrking]] og [[fiskeoppdrett]] er aktuelt.

Som [[biotop]] er pollen sårbar og trues av faktorer som:

'''- Strupning''' og isolert dypvann
*Trang og grunn munning gir «strupning», altså dramatisk redusert vannutskifting. Munningen er en flaskehals som ikke klarer å formidle [[tidevann]]sbølgen til [[areal]]et innenfor. 12-timers virkningen av [[flo]] og [[fjære]] kan bli svært liten. Derimot kan middelvannstanden svinge etter flohøyden på utsiden ([[nippflo|nipp]]-/[[springflo|spring]]-syklus). Dette er påvist i blant annet [[Nordåsvannet]] utenfor [[Bergen]].
*Når det tar lang tid å skifte ut vannet klarer ikke innstrømmen å fordele [[ferskvann]]et fra [[flom|vårflommen]] nedover og den ensidige fortynningen av grunt vann utløser et skille mot «vintervannet» under.
*Særdeles kraftig ''lagdeling'' mellom [[salinitet|brakt]] og [[salinitet|salt]] vann fungerer som falsk bunn og fanger opp råtnende organiske partikler som utskiller [[gjødsel|gjødslende]] [[fosfat]] og [[ammoniakk|ammonium]].
*Innestengt (flerårig) / råttent bunnvann med ekstremt høyt [[gjødsel]]innhold og oppsamling av internt [[ferskvann]] i [[overflate]]n.
*[[Bunnvannsforgiftning]] er kjent fra flere norske fjorder, også uten menneskelig medvirkning.

Strupning kan forekomme også når terskeldybden er mer enn 5 meter.

'''- Ekstremt grunn [[fjordterskel]]''' (forekommer i noen strupede bassenger)
*[[Fjordterskel|Terskeltivå]] i [[tidevann]]sonen kan også gi middelvannstand «over havet» som svinger med [[nippflo]]/[[springflo]]-syklus (daglig [[flo]]/[[fjære]] kan bli underordnet).
*[[Fjordterskel|Terskelens]] utestenging av lave tidevann gir store variasjoner i vannutskifting etter flohøyden på utsiden og stykker opp årstidsutviklingen i bassenget.
*Bassenget blir overfølsomt for [[meteorologi]]ske vannstandsavvik på utsiden fra vindretning og lufttrykk ([[stormflo]], redusert flo ved [[høytrykk]] / [[Norges klima|fralandsvind]]).

'''- [[Synergieffekt]]er''' som svekker effekten av vannutskiftingen:
*Forsinket [[tidevann]] kan gi tilbakeslag av utslippsvann ved nedre strømskifte.
*Eventuelt lang munning bremser strømmen, forsinker tidevannet og mellomlagrer utløpsvann.
*«Seriekobling» av dårlig ventilerte bassenger forekommer og gjør vannutskiftingen ineffektiv.
*Ved munning mot innestengte farvann ([[bukt]]er etc. uten daglig vannutskifting) vil utløpsvannet samles opp og bli dratt inn igjen sammen med underliggende fjordvann.
*[[Vind]]drevet utskifting av oppsamlet utløpsvann i overflaten utenfor munningen kan gi uforutsigbare variasjoner i vannmassene som importeres.

Andre '''hydrografiske særtrekk''':
*Den kraftige stømmen i munningen gir pollene en aktiv / dynamisk hydrografi, det vil si at de fortynner vannmassene de transporterer inn i vannet som ligger der fra før (i motsetning til de vide munningene i åpne fjorder som primært fordeler vannlag uten å blande dem).

Ekstremt dårlig vannutskifting gir mange innestengte fjorder en naturtilstand på randen av økologisk kollaps. De tåler svært lite [[gjødsel|gjødsling]] / [[organisk]] belastning. De mest innestengte pollene kan [[geologi]]sk være på vei til å bli [[innsjø]]er, og flere lavtliggende ferskvannssjøer har startet som innestengte fjorder og beholdt en arv av saltholdig og råttent bunnvann ([[meromiktisk innsjø]]<ref>[http://www.icm.csic.es/scimar/pdf/67/sm67n2129.pdf MeroMitic Lakes]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>), for eksempel Kvernhusvannet<ref>{{Kilde www |url=http://www.sogneguiden.no/norsk.asp?txt=kvernhus |tittel=Kvernhusvannet |besøksdato=2007-02-06 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927144109/http://www.sogneguiden.no/norsk.asp?txt=kvernhus |url-status=yes }}</ref> i [[Søgne]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*McClimans, Thomas: ''An Approximate Theory for the Structure of Strong Pycnoclines''. Geofysiske Publikasjoner,  XXVII, No. 5.
*McClimans, Thomas: ''On the Energetics of tidal inlets to LandLocked Fjords''. Marine science Communications 4 (2), 1978.
*McClimans, Thomas: ''Physical Oceanography of Borgenfjorden''. Kgl Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1973. 2. s_1-43.
*Jacobson, Pär, McClimans, T. A., Thendrup, A.: ''Vurdering av rensekrav for SjøResipienter. 1''; Dominerende Fysiske prosesser i Fjorder og KystFarvann.1982 NHL 2 83033, ISBN 82-595-3119-4
*Strøm, Kaare Münster: ''Land-Locked Waters. Hydrography and bottom deposits in badly-ventilated Norwegian fjords with remarks upon sedimentation under anaërobic conditions.'' Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo I. Mat.-Naturv. Klasse. 1936. No. 7. 85 pp. + 9 Pl.
*Strøm, Kaare Münster: ''A lake with trapped sea-water?'' Nature 180, 982-983. 1957
*Strøm, Kaare Münster: ''Trapped seawater''. New Scientist 13, 384-386. 1962.
*Strøm, Kaare Münster: ''Gammelt HavVann i  Innsjøer.'' Kronikktjenesten / Universitetsforlagets vitenskapelige pressetejeneste 3/1962. 
*Strøm, T-E. & Klaveness, D.: ''Lake Hunnebunnen: a seawater basin transformed by natural and antrophogenic causes.'' Estuarine, Coastal & Shelf Science 56, 1177-1185. 2003.
*Barland, K.: ''Trapped seawater in two Norwegian lakes: Kilevannet, a «new» lake with old trapped seawater, and Rørholtfjorden.'' Aq. Sci. 53(1), 91-98. 1991.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder]]
[[Kategori:Kyst- og havlandformer]]