Redigerer Polis

''For den kypriotiske byen Polis, se [[Polis (Kypros)]]''
[[Fil:Attica 06-13 Athens 50 View from Philopappos - Acropolis Hill.jpg|mini|[[Akropolis (Athen)|Akropolis i Athen]], en kjent ''polis''.]]
[[Fil:Sparta territory.jpg|thumb|Området til polisen [[Sparta]] skissert på kart over det sørlige Hellas]] 
'''Polis''' ([[gresk]] πόλις) er navnet på de [[Hellas|greske]] bystatene i [[antikken]].

Grensene for den antikke ''polis'' gikk ofte rundt en [[festning]] kalt ''[[akropolis]]'' og ville også ha en ''[[agora]]'' (marked), vanligvis et eller flere templer og et ''[[gymnasium]]''. Mange av innbyggerne i polisen levde i drabantbyer eller på landet. Grekerne regnet ikke polisen først og fremst som en territorial gruppering, men like mye som en religiøs og politisk enhet. Mens polisen kontrollerte territoriet og koloniene utenfor selve byen, bestod ikke polisen bare av et geografisk område. Polisen var det politiske sentrumet i polisen (ordet ''politikk'' stammer fra ''polis''). Utenfor bymurene hadde byens borgere kornåkrer, dyrket [[grønnsak]]er eller eide [[oliven]]trær.

Hver by var satt sammen av flere [[Stamme (gruppe)|stamme]]r eller ''[[deme]]r'' som igjen bestod av ''[[fratría|fratrier]]'' og til slutt [[gens|gentes]]''. ''[[Metoik]]er (utlendinger bosatt i byen) og [[slaveri i antikkens Hellas|slaver]] lå utenfor denne organiseringen. Det var oftest en leder eller flere ledere som fikk sin posisjon ved at de var rike, og dermed kunne ordne med utstyr til polisens egen hær, jordbruk osv. Hver polis tilba et antall [[guddom]]mer som beskyttere og holdt særegne [[festival]]er og vaner.

En polis var egenrådig og passet på seg selv. Polisene var ofte i krig med hverandre om makt og rikdommer. En av de lengre krigene var Sparta mot Athen i [[Peloponneskrigen]]. Men i [[perserkrigene]] samlet mange av de greske bystatene seg for å stoppe invasjonen av det mektige Perserriket på de greske øyene.

I østen bortenfor [[Lilleasia]] var [[Aleksander den store]]s fremste instrument for hellenisering polisen. Han skal ha grunnlagt ikke mindre enn 70 byer som ble sentre for gresk innflytelse. Den største majoriteten av disse var i land hvor byliv var nesten ukjent. Hans eksempel ble fulgt av hans etterfølgere, [[diadokiene]].

Befolkningen i polisen var delt inn i grupper med ulik status: borgere, fremmede og slaver. borgerne var opprinnelig menn som eide jord og var i stand til å delta i forsvaret av byen. De fremmede var folk utenfra som ikke eide noen jord. Slavene hadde ingen rettigheter i det heletatt og ble sett på som eiendom og ikke personer.
Filosofen [[Aristoteles]] definerte slaver som «et talende redskap». Hvis en borger drepte en annen manns slave ville han ikke bli anklaget for mord, men for skade av en annen manns eiendom.
Bare borgere kunne delta i ''politikken'' (Styret av polisen). De kunne møte i en folkeforsamling og stemme over forslag. Polisen hadde også en rådforsamling og embetsmenn som ble valgt til å styre for ett år av gangen. Hvem som kunne sitte i rådsforsamling og bli valgt til embetsmenn, varierte fra polis til polis. Mange steder var det forbeholdt de rikeste, men det fantes også poliser der fattige borgere fikk være med å styre. Kvinner kunne ikke delta i politikk, selv om de var borgerslekt. Grekerne mente at offentlig virksomhet bare var for menn. Kvinnene skulle holde seg til arbeidet hjemme.  

== Polis' historie ==
Polisene ble til i [[arkaisk tid]] ved [[Egeerhavet]], og spredte seg ut over [[middelhavsområdet]].

I den [[klassisk tid|klassiske tid]] (500-[[323 f.Kr.]]) slår [[Hellas|gresk]] [[kultur]] og [[kunst]] ut i full blomst. De greske polisene spiller en ledende rolle i [[Middelhavet|middelhav]]sområdet. Perioden starter med [[perserkrigene]] og avsluttes med Aleksander den store.

Gresk sivilisasjon spredte seg i [[hellenistisk tid]] (323-[[31 f.Kr.]]) ut over det riket som Aleksander erobret. Polisene mister hovedrollen og makten overføres til Aleksanders generaler og etterkommerne deres. Utover i perioden kommer den greske verden mer og mer under [[romerriket|romernes]] velde.

== Kjente poliser ==
*[[Athen]]
*[[Khalkis]]
*[[Korint]]
*[[Kyrene]]
*[[Milet]]
*[[Siracusa]]
*[[Sparta]]
*[[Theben, Hellas|Theben]]

== Avledede ord ==
Avledede ord av ''polis'' er vanlig i mange moderne [[Europa|europeiske]] språk. Avledede norske ord inkluderer ''[[politikk]]'' og ''[[politi]]''.

En del ord har endingen «-polis». De fleste henviser til en spesiell type byer og/eller stater.

Andre henviser til en del av en by eller en gruppe byer som:
* [[Akropolis]], «høy by», øvre del av en polis og/eller stedet for betydelige templer.
* [[Pentapolis]], en gruppe på fem byer
* [[Tripolis]], en gruppe på tre byer, beholdt i navnene til [[Tripoli]] i [[Libya]] og [[Tripoli (Libanon)|Tripoli]] i Libanon.

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Øivind (1944-) | utgivelsesår = 1990 | tittel = Teknologi og menneskelige verdier i det antikke Hellas | utgivelsessted = Oslo | forlag = TMV-senteret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102509020 | side = }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Finley, M.I. | utgivelsesår = 1980 | tittel = Grekerne i antikken: et møte med mennesker og kultur | isbn = 8200053512 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907081 | side = }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Furuhagen, Hans | utgivelsesår = 1982 | tittel = Hellenernes verden | isbn = 8202049180 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102507055 | side = }} 
*  {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Historiens folk og riker | isbn = 8205193134| utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052105031 | side = }} 
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = I skyggen av Akropolis: en artikkelsamling | isbn = 8299141184 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Klassisk institutt, Universitetet i Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091705026 | side = }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Kitto, H. D. F. | utgivelsesår = 1971 | tittel = Grekerne | isbn = 8205003548 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032238045 | side = }} 
*  {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Klassisk og norsk: 12 essays om antikken og den klassiske innflytelse i Norge | isbn = 8205130698 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031308051 | side = }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Roberts, J.M. (1928-2003) | utgivelsesår = 1982 | tittel = Verdenshistorien | isbn = 8256210222 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKI-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061608033 | side = }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Schreiner, Johan Henrik | utgivelsesår = 1989 | tittel = Antikkens historie | isbn = 8299124808 | utgivelsessted = Oslo | forlag = J. H. Schreiner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020808028 | side = }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Weidemann, Einar (1944-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Antikken i perspektiv: kulturhistoriske emner fra det gamle Hellas og Roma | isbn = 8203130305 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010208166 | side = }} 


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]