Redigerer Polen-Litauens tre delinger

[[Fil:Rzeczpospolita Rozbiory.svg|miniatyr|upright=1.5|Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått]]
{{koord|54|00|N|25|00|E|dim:2000km|vis=tittel}}
'''Polen-Litauens tre delinger''' er hvordan monarki-republikken [[Polen-Litauen]] mot slutten av [[1700-tallet]] ble delt mellom [[Kongeriket Preussen|Preussen]], [[Det russiske keiserdømmet|Russland]] og [[Habsburgmonarkiet|Østerrike]]. Delingene gjorde ende på Det polsk-litauiske samveldet som ble etablert ved [[Lublinunionen]] i 1569<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/memoryoftheworld/registry/212|tittel=The Act of the Union of Lublin document|besøksdato=2022-06-11|etternavn=UNESCO|språk=en|verk=UNESCO}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://brill.com/view/book/edcoll/9789047442332/Bej.9789004169838.i-311_005.xml|tittel=Chapter Two. Citizenship in the periphery: Royal Prussia and the union of Lublin1569|etternavn=Friedrich|fornavn=Karin|dato=2008-01-01|verk=Citizenship and Identity in a Multinational Commonwealth|utgiver=Brill|isbn=978-90-474-4233-2|språk=en|doi=10.1163/ej.9789004169838.i-311.16}}</ref> og som hadde vært i personalunion siden 1385.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Union-of-Lublin|tittel=Union of Lublin {{!}} Poland-Lithuania [1569] {{!}} Britannica|besøksdato=2022-06-11|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Polen-Litauen hadde fungert som en buffer mellom Russland, Preussen (senere Tyskland) og Østerrike (senere Østerrike-Ungarn). Med Polen-Litauen oppdelt delte de tre landene grenser og med økende europeisk nasjonalisme førte det til militarisering og økt fare for konflikt.

== Oppdeling ==
Delingene foregikk i tre omganger:<ref>Hobson 2015, s. 90, 97</ref>

* 5. august 1772
* 23. januar 1793
* 24. oktober 1795

Etter [[Napoleonskrigene]], da [[Napoléon Bonaparte]] gjenopprettet en polsk stat i form av [[Hertugdømmet Warszawa]], gjorde de tre statene som hadde delt Polen-Litauen om territoriene til formelt delvis selvstendige regioner:<ref>Hobson 2015, s. 91</ref>

* [[Storhertugdømmet Poznań]] (Posen)
* [[Republikken Kraków]]
* Kongeriket Polen ([[Den polske kongress]])

Det ble lovet å anerkjenne [[polsk språk]] og kultur og det polske folkets rettigheter, men løftene ble ikke overholdt og områdene ble snart annektert på nytt.

Man taler noen ganger om ''Polens fjerde deling'', som da kan bety en av de følgende:

* Delingen av Hertugdømmet Warszawa ved [[Wienkongressen]] i [[1815]]
* Innlemmelsen av kongeriket Polen i Russland i [[1832]] og Republikken Kraków i Østerrike i [[1846]]
* Delingen av Polen mellom [[Tyskland]] og [[Sovjetunionen]] i [[1939]] i henhold til [[Molotov–Ribbentrop-pakten]]

== Bakgrunn ==

Under første halvdel av 1700-tallet ble det relativt svake Polen-Litauen beskyttet ved sider av den europeiske maktbalansen, dette snudde imidlertid i andre halvdel av århundret, etter Frankrikes nederlag i [[syvårskrigen]].<ref>Hobson 2015, s. 89</ref> For den sveitsiske historikeren [[Jacob Burckhardt]] var de tre delingene det grelleste eksemplet på hvordan tre stater i maktbalansens navn påtok seg å partere et land som ikke evnet å etablere tilstrekkelige ressurser for selvforsvar.<ref>Hobson 2015, s. 43</ref>

== Etterspill ==

Den britiske politikeren [[Edmund Burke]] var kritisk til delingen, og mente den ville ha alvorlige langsiktige konsekvenser. Polen-Litauen hadde fungert som en buffer mellom Russland, Preussen (senere Tyskland) og Østerrike (senere Østerrike-Ungarn). Med Polen-Litauen oppdelt delte de tre landene grenser og med økende europeisk nasjonalisme førte det til militarisering og økt fare for konflikt. Etter [[Napoleonskrigene]] ble gjenreising av en polsk stat en stadig mer populær sak hos liberale i Vest-Europa, og det kulminerte med at polsk uavhengighet ble en av [[Wilsons 14 punkter]], som amerikansk krav til fredsforhandlingene etter [[første verdenskrig]].<ref>Hobson 2015, s. 91</ref>

== Se også ==
* [[Kongedømmet Galicia og Lodomeria]]
* [[Den polsk-russiske krig (1792)]]
* [[Kościuszko-oppstanden]]
* [[Europas historie 1789–1914]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', [[Cappelen Damm Akademisk]], Oslo 2015, {{ISBN|978-82-02-24316-6}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Polens historie]]
[[Kategori:Tysklands historie]]
[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:Østerrikes historie]]
[[Kategori:Hendelser i 1790-årene]]
[[Kategori:Belarus’ historie]]
[[Kategori:Ukrainas historie]]