Redigerer
Polen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Koord|52|N|19|E|type:country_region:PL|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = [[polsk]]: Rzeczpospolita Polska | norsknavn = Republikken Polen | flagg = Flag of Poland.svg | flaggramme = ja | våpen = Coat of arms of Poland-official.png | våpenstørrelse = 80px | språk = [[Polsk]] | antallspråk = 1 | hovedstad = [[Warszawa]] | innbyggernavn = Polakk, polsk | styreform = [[Republikk]] | leder1t = [[Polens president|President]] | leder1p = [[Andrzej Duda]] | leder2t = Statsminister | leder2p = [[Donald Tusk]] | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 3 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkningsrang = 31 | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | HDI = {{HDI-oppslag|Polen}} | uavhengighetfra = [[Tyskland]], [[Østerrike]], [[Russland]] | uavhengighettid = [[11. november]] [[1918]] | valuta = [[Polsk złoty]] | valutakode = PLN | tidssone = +1 | nasjonaldag = 3. mai og 11. november<sup>1</sup> | nasjonalsang = ''[[Mazurek Dąbrowskiego]]'' | ISO 3166 = PL | toppnivådomene = [[.pl]] | plassering = Poland | kart = EC map of poland2.png | altplassering = EU-Poland.svg | fotnoter = <sup>1</sup><small>3. mai er grunnlovsdag, 11. november er dagen til minne om gjenopprettelsen av landets selvstendighet i 1918</small> }} '''Polen''', offisielt '''Republikken Polen''', er et land i [[Sentral-Europa]], og grenser i vest mot [[Tyskland]], i sør mot [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]], i øst mot [[Ukraina]] og [[Belarus]], og i nord mot [[Østersjøen]], [[Litauen]] og [[Russland]] (i form av [[Kaliningrad oblast|Kaliningrad-enklaven]]). Polen deler også sjøgrenser med [[Danmark]] og [[Sverige]]. Polen er med hensyn til areal verdens 69. største land. Befolkningen er for det meste bosatt i store byer som [[Łódź]], landets historiske hovedstad [[Kraków]] eller nåværende hovedstad [[Warszawa]]. Polen et [[parlamentarisk demokrati]] bestående av seksten [[voivodskap (Polen)|voivodskap]], og er det sjette mest befolkede medlemsland i [[Den europeiske union]]. Landet er blant annet medlem i [[NATO]], [[FN]], [[OECD]] og [[WTO]]. Den første polske staten oppstod i [[966]], med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i [[1025]], og gikk i [[1569]] inn i en langvarig union med [[Storhertugdømmet Litauen]] og dannet [[Det polsk-litauiske samvelde]]. Samveldet ble oppløst i [[1795]], og Polen ble delt mellom sine naboland [[Russland]], [[Preussen]] og [[Østerrike]]. Polen ble en selvstendig republikk ([[andre polske republikk]]) i [[1918]] etter [[første verdenskrig]]. Under [[andre verdenskrig]] ble landet okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] og [[Sovjetunionen]]. Områdene øst for [[Curzonlinjen]] (polsk: ''Kresy'') forble en del av Sovjetunionen (senere [[Litauen]], [[Belarus]] og [[Ukraina]]) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til [[Oder–Neisse-linjen|Oder–Neisse]]. Etter krigen ble Polen omdannet til et [[kommunisme|kommunistisk]] «[[øst-blokken|østblokkland]]» under sovjetisk kontroll. I [[1989]] ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». == Etymologi == Det finnes flere teorier om opphavet til det [[polsk språk|polske]] navnet ''Polska''. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra [[polanere|polanerstammen]] (polsk ''Polanie''), som bebodde dagens [[Stor-Polen]]. Ordet ''Polanie'' derimot, kommer ifølge én teori fra ordet ''plemię'' (folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordet ''pole'' (sletteland, flatland – derav ''Polanie'' – sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk. I fortiden var Polen kjent med de [[Latin|latinske]] begrepene ''Terra Poloniae'' (landet Polen) eller ''Regnum Poloniae'' (riket Polen). Navnet ''Polska'' ble brukt om hele riket først i det [[11. århundre]]. Polanernes land ble fra [[14. århundre]] kalt for ''Staropolska'' (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til ''Wielkopolska'' (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for ''Małopolska'' ([[Lille-Polen]]). Andre navn på Polen ([[Persisk språk|persiske]] ''Lahestān'', [[Litauisk språk|litauiske]] ''Lenkija'') og på polakker ([[Tyrkisk språk|tyrkiske]] ''Lehce'', [[Russisk språk|russiske]] ''Ljakh'', [[Ungarsk språk|ungarske]] ''Lengyel'') kommer fra navnet til [[lędzianere|lędzianerstammen]], som antagelig bebodde nåværende sørøstlige deler av Polen. Det polske ordet ''rzeczpospolita'' (som sett i ''Rzeczpospolita Polska'') betyr [[republikk]] (egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet ''republika'' (republikk) brukes derimot om andre land, som i ''Republika Czeska'' ([[Den tsjekkiske republikk]]). == Naturgeografi == [[Fil:Polska relief.jpg|thumb|Hypsometrisk kart over Polen]] {{Utdypende|Polens geografi}} Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra [[Østersjøen]] i nord til [[Karpatene]] i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av [[Gdańsk]]-[[Gdynia]]-regionen i nord og [[Szczecin]]-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til [[Sudetene]] ved grensen med [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]] og sørøstover til [[Karpatene]] ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og [[Ukraina]]. Lengden av Polens grenser utgjør {{formatnum:3511}} km, hvorav 440 km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal {{formatnum:312683}} km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land: * I vest med [[Tyskland]] (467 km) * I sør med [[Tsjekkia]] (796 km) og [[Slovakia]] (541 km) * I øst med Ukraina (535 km) og [[Belarus]] (418 km) * I nord med [[Litauen]] (104 km) og [[Russland]] ([[Kaliningrad oblast|Kaliningrad-enklaven]]) (210 km). Arealmessig er Polen [[Europa]]s niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttendeplass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra [[1775]]) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i [[Podlasie voivodskap]]. Polens moderne grenser ble til i 1945, etter at [[andre verdenskrig]] var slutt. Sammenliknet med situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til [[Sovjetunionen]]. === Geologi === [[Fil:Dębki 1a.jpg|thumb|Strand i Dębki]] Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder. === Klima === [[Fil:3 Wigry 10.jpg|thumb|left|Innsjøen Wigry{{Byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]] [[Klima]]et i Polen er [[Temperert klima|temperert]]. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5 °C og 20 °C, om vinteren mellom -6 °C og 0 °C. Den gjennomsnittlige årlige middeltemperaturen i Polen ligger på 7–9,5 °C (utenom fjellområdene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23 °C og 30 °C, men kan også gå så høyt som 32 °C-38 °C. Den varmeste byen i Polen er [[Tarnów]], med en middel maksimumstemperatur på 25 °C i varmeste måned, juli, og 1,4 °C i middel maksimumstemperatur i kaldeste måned, januar. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen mot [[Belarus]]. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15 °C og -4 °C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned henholdsvis +18,0 °C (juli) og -3,3 °C (januar)<ref>{{Kilde avis|tittel=Været som var Warszawa|avis=yr.no|url=http://www.yr.no/sted/Polen/Masovia/Warszawa/statistikk.html|besøksdato=2018-10-21|byrå=NRK og Meteorologisk institutt|språk=nb-no|arkiv-dato=2018-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181021232552/http://www.yr.no/sted/Polen/Masovia/Warszawa/statistikk.html|url-status=død}}</ref>. Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm. [[Nedbør]]en er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i [[vestavindsbeltet]] og har en overvekt (60 %) av vestlige [[vind]]er (nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blåser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder. === Topografi === [[Fil:2 SPN 01.jpg|thumb|Sanddyner i Słowiński nasjonalpark{{Byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]] [[Fil:Gora Cisowa 03.jpg|thumb|Masuria]] [[Fil:Pieniny Trzy Korony.jpg|thumb|Pieniny («De tre kroner»)]] Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3 % av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet [[Rysy]], som reiser seg {{formatnum:2499}} moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. Langs [[Gdańskbukten]] finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av [[det nordeuropeiske lavlandet]]. Lavlandet strekker seg fra [[Østersjøen|Østersjøkysten]] i nord til fjellområdene i sør. Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem [[Topografi|topografiske områder]] fra nord til sør; ''kystslettene'', ''innsjøområdene'', ''de sentrale slettene'', ''dalførene og lavlandsområdene i sør'' og ''fjellområdene''. ==== Kystslettene ==== ''Kystslettene'' er en lavtliggende region formet av [[Sediment|sedimentavleiringer]] fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, [[Odra]] i den førstnevnte og [[Wisła]], som danner et stort delta i den sistnevnte. ==== Innsjøområdene ==== Sør for kystslettene ligger ''innsjøområdene'', hvor man finner noen av [[Europa]]s best bevarte [[urskog]]er. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene [[Warta]] og [[Noteć]], samt vest for elven Wisła, kalles for ''[[det pommerske innsjøplatå]]''. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for ''[[de masuriske sjøer]]'', og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, [[Śniardwy]] (113,8 km²) og [[Mamry]] (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens {{formatnum:9300}} innsjøer som overstiger {{formatnum:10000}} m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10 % av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer. ==== Det sentrale slettelandet ==== Sør for innsjøområdene ligger ''det sentrale slettelandet'', som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte [[Morene|morener]] eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som [[Bug (elv)|Bug]], Wisła, [[Noteć]], Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen. ==== Dalførene ==== Sør for det sentrale slettelandet finnes ''dalførene'', et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300–500 meters høyde. [[Topografi]]en til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av [[Schlesien]] finnes store kullfelter. ==== Fjellområdene ==== Det sørligste topografiske området (''fjellområdene'') befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av [[Sudetene]] og i sørøst av [[Karpatene]]. Høyest i Sudetene er fjellkjeden [[Karkonosze]] med toppen [[Śnieżka]] (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene [[Beskidene]], som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs [[Østerrike]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Ukraina]], [[Ungarn]], [[Serbia]] og [[Romania]]. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av [[Tatrafjellene]], med landets høyeste fjell, [[Rysy]], på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over {{formatnum:2000}} meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største. === Ørken === [[Fil:Pustynia_Błędowska5.jpg|thumb|left|Błędów-ørkenen]] Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og én av fem naturlige{{tr}} ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste). === Drenering === [[Fil:Krakau Wawel Wisla.jpg|thumb|Wisła ved [[Wawel]]-høyden, Kraków]] Nesten hele Polen dreneres av [[elv]]ene [[Wisła]], [[Odra]] og deres bielver nordover til [[Østersjøen]]. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra [[Tatrafjellene]] sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene, [[Bug (elv)|Bug]], danner 280 kilometer av Polens østlige grense med [[Ukraina]] og [[Belarus]]. Elven Odra og dens hovedbielv [[Warta]] danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for [[Szczecin]]. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is om [[vår]]en, den andre av kraftig regn i [[juli]]. Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle. === Vegetasjon === Mer enn en 25 % av Polen er dekket av [[bartrær|barskog]], hovedsakelig [[furu]], [[gran]], [[vanlig edelgran]] og [[europalerk]]. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser [[Temperert lauvskog|løvskog]], med arter som [[bøk]], [[Eikeslekten|eik]], [[osp]], [[ask]] og [[Oreslekten|or]]. I Polen finnes noen av [[Europa]]s eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart [[urskog]]. Den mest berømte er [[Białowieżaskogen]], som er skrevet inn på [[verdensarven|UNESCOs liste over verdens kulturarv]]. === Fauna === Antall kjente [[art]]er i Polens fauna er som følger: Over 90 [[pattedyr]], 444 [[fugler]] (hvorav cirka 220 er funnet rugende), 9 [[øgle]]r, 18 [[krypdyr]], 119 [[fisk]] (herav 55 ferskvannsfisk, hvorav ca. 25 i [[karpefamilien]]), 5 [[rundmunner]], om lag 260 [[bløtdyr]], 25–30 tusen [[insekt]]er, om lag {{formatnum:1400}} [[edderkoppdyr]], 240 [[leddormer]], {{formatnum:1500}} [[mark (dyr)|mark]], 5 [[nesledyr]], 8 [[svamper]] og om lag 4 [[protozoer]]. Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som [[visent]] i [[Białowieża-skogen]], som ligger ved grensen mellom Polen og [[Belarus]]. Andre eksempler er [[brunbjørn]] i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene, [[ulv]] og [[gaupe]] i forskjellige skoger, [[elg]] i nordlige Polen, [[bever]] i Masuria, Pommern og Podlasie, samt [[murmeldyr]] og [[gemse]] i [[Tatrafjellene|Tatraområdet]]. I polske skoger finnes også viltdyr som [[hjort]], [[rådyr]] og [[villsvin]]. Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker. I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce. <gallery> Fil:Kozicewmnichowym.jpg |[[Gems]]er{{Byline|Andrzej Makarczuk}} Fil:Vulpes vulpes laying in snow.jpg |[[Rødrev]]{{Byline|Shiretoko-Shari Tourist Association}} Fil:Wisent.jpg |[[Visent]]{{Byline|Henryk Kotowski}} Fil:Salamandra salamandra (Marek Szczepanek).jpg |[[Salamander]]{{Byline|Marek Szczepanek}} Fil:Lynx lynx poing.jpg|[[Gaupe]]{{Byline|Bernard Landgraf}} Fil:Bocian yy2.jpg|[[Stork]]er Fil:Putbus Freigehege.jpg|[[Dåhjort]]er Fil:Brown bear (Ursus arctos arctos) running.jpg|[[Brunbjørn]]{{Byline|Malene Thyssen}} </gallery> == Demografi == [[Fil:Lotnicza panorama Warszawy.jpg|thumb|left|[[Warszawa]], Polens største by]] {| class="wikitable" style="font-size: 90%; float: right; margin: 0 0 1em 1em;" !colspan=6 | Polens befolkning |- ! År !! Befolkningstall ! År !! Befolkningstall |- ! [[1846]] | {{formatnum:11107000}} ! [[1970]] | {{formatnum:32642000}} |- ! [[1911]] | {{formatnum:22110000}} ! [[1978]] | {{formatnum:35061000}} |- ! [[1921]] | {{formatnum:27177000}} ! [[1988]] | {{formatnum:37879000}} |- ! [[1931]] | {{formatnum:32107000}} ! [[1990]] | {{formatnum:38183000}} |- ! [[1938]] | {{formatnum:34849000}} ! [[1995]] | {{formatnum:38610000}} |- ! [[1946]] | {{formatnum:23930000}} ! [[2000]] | {{formatnum:38654000}} |- ! [[1950]] | {{formatnum:25008000}} ![[2005]] | {{formatnum:38190608}} |- ! [[1960]] | {{formatnum:29776000}} ![[2010]] | {{formatnum:38186860}} |- |colspan=6| [[Fil:Poland-demography.png|300px|center]] |- !colspan=6| Graf over Polens befolkningstall i årene [[1961]]–[[2003]] (i tusener) |} Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] iverksatte [[holocaust]], da Polens jødiske befolkning på tre millioner ble redusert til {{formatnum:300000}} overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvningen av Polens grenser vestover til området mellom [[Curzon-linjen]] og [[Oder-Neisse-linjen]] og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, ga Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina, [[Belarus]] og [[Litauen]], samt i andre land. Tilsammen lever 20 millioner polakker i utlandet. Den største gruppen etniske polakker som lever utenfor Polen er å finne i [[USA]]. Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på {{formatnum:38635144}}, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag {{formatnum:1105}}/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04 %. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5 % av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundt [[Katowice]] ([[Øverschlesiske industriområde]]), Warszawa ([[Storbyområdet Warszawa]]), [[Łódź]] ([[Storbyområdet Łódź]]), [[Gdańsk]] ([[Trippelbyen]]) og [[Kraków]] ([[Storbyområdet Kraków]]). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30.-plass i verden (omtrent 0,7 % av verdens befolkning) og på 9.-plass i Europa (omtrent 5,4 % av Europas befolkning). === Folkegrupper === Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75 % seg som polakker, mens 1,23 % erklærte en annen nasjonalitet. 2,03 % av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørighet. De største minoritetene er [[schlesiere]] ({{formatnum:173200}}), tyskere ({{formatnum:152900}}), belarusere ({{formatnum:48700}}), ukrainere ({{formatnum:31000}}), [[sigøynere]] ({{formatnum:12900}}), russere ({{formatnum:6100}}), [[lemkere]] ({{formatnum:5900}}) og litauere ({{formatnum:5800}}). Det finnes også mindre grupper [[kasjubere]], [[Slovakia|slovaker]], [[Vietnam|vietnamesere]], franskmenn, amerikanere, [[Hellas|grekere]], italienere, [[Bulgaria|bulgarere]], [[Israel|israelere]], [[Armenia|armenere]], [[Tsjekkia|tsjekkere]], engelskmenn, [[tatarer]] og [[karaitter]]. === Språk === [[Fil:Gminy z językiem pomocniczym.png|mini|Språklige minoriteter i Polen, tospråklige [[gmina]]er:<br />Gult i nord: [[kasjubisk]]<br />Blått i sør: [[tysk]]<br />Grønt i nordøst: [[litauisk]]<br />Grått i øst: [[belarusisk]]]] Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av de [[slaviske språk]]ene, er landets offisielle språk. I 15 [[gmina]]er er dessuten [[tysk]], [[kasjubisk]] og [[litauisk]] hjelpespråk. De mest populære fremmedspråkene som læres i Polen er engelsk og tysk. === Religion === Ifølge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmålinger var 97 % av befolkningen katolsk i 2005.<ref>[http://www.cbos.pl/SPISKOM.POL/2005/K_049_05.PDF Det polske senter for meningsmåling]</ref> Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske årbok, var derimot 34 millioner polakker døpt i [[Den romersk-katolske kirke|Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus]]<ref>[http://www.stat.gov.pl/cps/rde/xbcr/gus/PUBL_maly_rocznik_statystyczny_2007.pdf Statistisk årbok]</ref>, noe som utgjorde nesten 90 % av befolkningen. Ifølge den sistnevnte undersøkelsen hadde [[Den hellenske gresk-katolske kirke|Den gresk-katolske kirke]] samme år {{formatnum:53000}} troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgår fra den katolske tradisjon, hadde om lag {{formatnum:45000}} troende. [[Den ortodokse kirke|De ortodokse kirker]] bestod av over {{formatnum:500000}} troende, de [[protestantisme|protestantiske]] av nesten {{formatnum:150000}}, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent {{formatnum:150000}} troende, hvorav [[Jehovas vitner]] utgjorde størsteparten med over {{formatnum:127000}} troende. Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke. <gallery> Fil:Katedra p.w. św. Jana.jpg|[[St. Johannes døperens katedral i Warszawa]] Fil:Cerkiew prawosławna p.w. św. Aleksandra Newskiego w Łodzi (2).jpg|[[St. Aleksander Nevskij-katedralen i Łódź]] Fil:2015 Kraków, Synagoga Tempel 03.jpg|[[Tempel-synagogen i Kraków]] Fil:Kościół ewangelicki WANG.jpg|[[Vang stavkirke|Vang stavkirke i Karpacz]] </gallery> Den katolske kirke i Polen er delt i 14 [[erkebispedømme]]r og 27 [[bispedømme]]r. Den polske kirkes primas er [[Józef Kowalczyk]]. Helt siden kristningen av Polen i [[966]] har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørighet. I tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av [[kommunismen]] hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På [[1970-tallet]] ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal [[Karol Wojtyła]] i 1978 til [[pave]] bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalte [[østblokken]]. === Demografisk utvikling === Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over {{formatnum:250000}} km² med om lag én million innbyggere. På [[Kasimir III av Polen|Kasimir III den store]]s tid var landet (ca. {{formatnum:270000}} km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først [[Polen-Litauen|unionen]] med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under [[Stefan Báthory]] omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det [[16. århundre]] var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under [[Polens delinger|landets delinger]] telte den multietniske staten minst 13–14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det [[18. århundre]] utgjorde denne gruppen om lag 60 % av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk [[etnisitet]] innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I [[mellomkrigstiden]] økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3 % av befolkningen. De siste årene har Polens befolkning minket på grunn av økt emigrasjon og senket fødselsrate. Etter at landet ble medlem i Den europeiske union, har et stort antall polakker immigrert til vesteuropeiske land som Storbritannia, Tyskland og Irland for å finne jobb. Noen organisasjoner har påpekt at den polske emigrasjonen i hovedsak skyldes høy arbeidsløshet i Polen (rundt 11 % i 2007). Den polske befolkningen utgjorde i april 2007 {{formatnum:300000}} i Storbritannia, og {{formatnum:65000}} i Irland. Norge er også en av de mest populære immigrasjonsmålene. Ifølge SSB, ved årsskiftet 2012/13 var det {{formatnum:77100}} polakker boende i Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mojanorwegia.pl/polacy_w_norwegii/liczba_polakow_w_norwegii__zestawienie_danych._ilu_tak_naprawde_nas_jest.html|tittel=Liczba Polaków w Norwegii – zestawienie danych. Ilu tak naprawdę nas jest?|besøksdato=2018-10-21|fornavn=Barbara|etternavn=Liwo|verk=www.mojanorwegia.pl}}</ref> Den siste tiden er det imidlertid blitt meldt at et stort antall av polakkene som tidligere hadde emigrert til andre deler av Den europeiske union, nå kommer tilbake på grunn av bedre levekår, synkende arbeidsløshet og skarp lønnsøkning. Ifølge det statistiske sentralbyrå opplever Polen nå netto immigrasjon (2008). == Historie == {{Utdypende|Polens historie|seogså=Liste over Polens herskere}} === Forhistorisk tid === Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere [[oldtiden|oldtid]] var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den [[etnisitet|etniske]] eller språklige tilhørigheten til flere av disse er usikker. [[Slavere|Slaviske]], [[Keltere|keltiske]], [[Germanere|germanske]] og [[Baltere|baltiske]] folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte [[arkeolog]]iske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede [[Biskupin]]-bosetningen som dateres tilbake til [[Lausitzkulturen]] fra den yngre [[jernalderen]]. === Det piastiske dynasti === [[Fil:Matejko_Christianization_of_Poland.jpg|thumb|Kristningen av Polen i 966, av [[Jan Matejko]]]] Polen ble opprettet som et selvstendig rike under [[Piastiske dynasti|Piast-dynastiet]] på midten av [[900-tallet]]. Polens første historiske hersker, [[Mieszko I]], lot seg kristne i [[966]], og gjorde [[kristendommen]] til rikets offisielle [[religion]]. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen [[romersk-katolsk]]. I det [[12. århundre]] ble Polen delt i flere mindre deler som følge av [[Bolesław III av Polen|Bolesław III]]s arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av [[mongolsk]]e hærer fra [[Den gylne horde]] i [[1241]], [[1259]] og [[1287]]. Oppgangstiden begynte med [[Władysław I av Polen|Władysław I]], som i [[1320]] ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, [[Kasimir III av Polen|Kasimir III]], utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]]. Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og [[jøder|jødiske samfunn]] begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden. [[Svartedauden]], som rammet de fleste områdene i [[Europa]] mellom [[1346]] og [[1351]], nådde aldri Polen. === Det jagellonske dynasti === {{se også|Polen-Litauen}} [[Fil:Unia Lubelska.JPG|thumb|left|[[Lublin-unionen]] av 1569, malt av Jan Matejko]] Under [[Jagellonske dynasti|Det jagellonske dynasti]] kom Polen i [[1385]] i [[personalunion]] med [[Litauen]], og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. I [[1410]] slo en kombinert [[Polen-Litauen|polsk-litauisk]] hærstyrke [[Den tyske orden]], begge nasjonenes hovedfiende, i [[slaget ved Grünwald]]. Etter trettenårskrigen ble ordenens områder omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomen [[Nikolaus Kopernikus]] og poeten [[Jan Kochanowski]]. Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk på den måten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa på den tiden. Den polske gullalderen kom på [[1500-tallet]], da personalunionen i [[1569]] ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «[[Polen-Litauen|Tonasjonsrepublikken]]». [[Szlachta|Den polske adelen]], som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system, [[Sejm]]en. I denne tiden utvidet Polen sine grenser til å bli det største landet i Europa. === Slutten på gullalderen og Polens delinger === På midten av [[1600-tallet]] ble landet rammet av en svensk invasjon i den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge [[Jan III Sobieski av Polen|Jan III Sobieski]], som seiret over tyrkerne ved [[Wien]] i [[1683]], og reddet slik kristenheten fra [[Det osmanske riket]]s invasjon. [[Fil:Konstytucja 3 Maja.jpg|thumb|1791-konstitusjonen, malt av Jan Matejko]] Tallrike kriger mot [[Russland]] og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» ([[liberum veto]]), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. [[Sejm]]reformene, som [[forfatningen av 3. mai 1791]], Europas første og verdens andre moderne [[grunnlov]], ble avskaffet med [[Polens delinger|landets tre delinger]] ([[1772]], [[1793]] og [[1795]]). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland, [[Preussen]] og [[Østerrike]], og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I [[1807]] gjenopprettet [[Napoleon]] en polsk stat, kjent som [[Storhertugdømmet Warszawa]], men etter [[Napoleonskrigene]] ble Polen igjen delt av seiersherrene ved [[Wienerkongressen]] i [[1815]]. Den østlige delen av landet kom under Russland som [[Kongress-Polen]], med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet ''de facto'' annektert av Russland. (Se [[Novemberoppstanden]]). Senere i det [[19. århundre]] ble det østerrikskstyrte [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]], og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv. === Den andre polske republikk === {{utdypende|Andre polske republikk}} Under [[første verdenskrig]] var alle de allierte enige i konstitueringen av Polen slik [[USA]]s president [[Woodrow Wilson]] proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Kort etter Tysklands overgivelse i [[1918]] ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av [[Andre polske republikk|«Den andre polske republikk»]], og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var [[den polsk-sovjetiske krig]] ([[1919]]–[[1921]]), da Polen tilføyde [[Den røde armé]] et knusende nederlag. Det tyske sammenbruddet var Polens hell, basert på [[Versaillestraktaten]] fra [[1919]]. Da tyske tropper trakk seg tilbake, vokste en polsk hær frem som med hell ekspanderte østover. [[Riga-freden|fredsslutningen]] fastla Polens østgrense, og Polen fikk en del av [[Belarus]] og [[Ukraina]]. Landet var en ny stat med territorier fra tre tidligere [[keiserdømme]]r: Det russiske, det tyske og [[Habsburg]]ernes. De fleste polakker var den gang bønder, og [[arbeidsledighet]]en i [[landsby]]ene var enorm. [[Jordreform]]ene var utilstrekkelige, ettersom den polske staten, i stedet for å stykke ut jord fra de store godsene, opptrådte som [[megler]] ved oppkjøp og lån til disse. Bøndene gikk lei av de langtekkelige prosessene, og lån ble også trukket tilbake pga [[depresjonen]]. De fleste bønder håpet på et eget jordstykke, samt den [[hevd]]vundne retten til [[allmenning|fellesområder]], selv om hevd bortfalt da jord og skog ble [[privat eiendomsrett|privat eiendom]]. Polske bønder hadde i stor udstrekning utvandret til USA, men fra 1920-tallet innførte USA strengere regler for [[innvandring]]. Det nye Polen slet derfor med stor misnøye på landsbygda.<ref>[[Timothy Snyder]]: ''Svart jord'' (s. 62-63), Gyldendal 2015, {{ISBN|978-82-05-41843-1}}</ref> Mai-kuppet i [[1926]] overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen under [[Józef Piłsudski]]. De fleste av Polens leger, [[advokat]]er og kjøpmenn var [[jøder]], og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mange [[assimilering|assimilerte]] jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det ti [[jiddisch]]talende med et mer [[ortodoks]]t forhold til [[religion]]. Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem, [[partisystem]] og en parallell [[presse]].<ref>Timothy Snyder: ''Svart jord'' (s. 61)</ref> === Andre verdenskrig === {{Utdypende artikkel|Felttoget i Polen i 1939|Operasjon Barbarossa|Holocaust}} [[Fil:Border changes in history of Poland.png|thumb| {{Legend|#FFD1DC|Polens grenser etter 1945}} {{Legend|#C0C0C0|Polens grenser i 1939 (Kresy i grått)}} {{Legend|#F5DEB3|Polen-Litauen i 1569}} {{Legend|#FFDF00|Polens grenser i 1000}}]] Sanacja-bevegelsen kontrollerte Polen frem til begynnelsen av [[andre verdenskrig]] i [[1939]], da Polen ble invadert av og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i [[Molotov–Ribbentrop-pakten]]. Det polske territoriet var okkupert av Sovjet og Tyskland frem til juni [[1941]]. I denne perioden drev både tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus på å ramme den polske eliten. Rundt {{formatnum:200000}} ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca. {{formatnum:50000}} mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939, [[Katyn-massakren|massemordet på den polske offiserseliten i Katyn]] våren 1940 og nesten {{formatnum:10000}} som ble skutt i en hasteaksjon av [[NKVD]] etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca. {{formatnum:315000}} mennesker til arbeidsleirer [[Sibir]] og [[Kasakhstan]].<ref>[http://www.nybooks.com/blogs/nyrblog/2011/jan/27/hitler-vs-stalin-who-was-worse/ Timothy Snyder: Hitler vs. Stalin: Who Was Worse? NYR, 27. januar 2011]</ref><ref>Timothy Snyder: Bloodlands, Europe between Hitler and Stalin, 2010.</ref> Etter annektering av det vestlige Polen, «[[Reichsgau Wartheland]]», begynte Tyskland en «germanisering» av området.<ref>Harvey, E. (2012). Management and Manipulation: Nazi Settlement Planners and Ethnic German Settlers in Occupied Poland. In ''Settler Colonialism in the Twentieth Century ''(pp. 109-126). Routledge.</ref> Tilflyttere kom fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere (''Volksdeutsche'') til.<ref>Harvey, E. (2001). ‘We Forgot All Jews and Poles’: German Women and the ‘Ethnic Struggle’in Nazi-occupied Poland. ''Contemporary European History'', 10(3), 447-461.</ref> Overføring av etniske tyskere fra områder i øst til tysk-kontrollerte områder begynte høsten 1939.<ref>Wachenheim, H. (1942). Hitler's transfers of population in Eastern Europe. ''Foreign Affairs,'' 20(4), 705-718.</ref> Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte områder og ble 9. oktober 1939 utnevnt til ''Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums''.<ref>Castellan, G. (1971). The Germans of Rumania. ''Journal of Contemporary History'', 6(1), 52-75.</ref> I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen. [[Hitler]]s regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner [[polakker]], halvparten av dem polske [[jøder]]. Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10 % av Polens befolkning, og rundt 90 % av dem ble utryddet (se [[holocaust]]). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Polen mottok flest israelske æresdekorasjoner (''[[Rettskaffen blant nasjonene]]'') i verden for å redde jøder under holocaust.<ref>Statistics Yad Vashem 2021 https://www.yadvashem.org/righteous/statistics.html</ref> [[Fil:Bundesarchiv Bild 137-068427, Wartheland, Neubauten für Umsiedler.jpg|thumb|Nybygd landsby for etnisk tysker (''Volksdeutsche'') bosettere forflyttet fra det østlige Polen (som da, 1940, var okkupert av Sovjetunionen) til «[[Reichsgau Wartheland]]» annektert av Tyskland. {{byline|Bundesarchiv, Bild 137-068427 / CC-BY-SA 3.0 }}]] ====Etter andre verdenskrig==== Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Polen avsto det østlige området [[Kresy]] til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «[[De gjenvunnede områder]]», avstått fra Tyskland øst for [[Oder-Neisse-linjen]]. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt for [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|tyskere som ble fordrevet vestover]] i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker i Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. I alt ble 2,1 millioner polakker tvunget til å flytte vestover for å være innenfor Polens nye grenser. De tvangsflyttede måtte etterlate mesteparten av sine eiendommer, hver familie fikk bare ta med seg 2 tonn baggasje. Polens nye østgrense fulgte i grove trekk [[Curzonlinjen]] skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker. Etniske ukrainere, belarusere og litauere vest for grensen ble tvunget til å bosette seg i Sovjetunionen. Folkeflyttingen var stort sett fullført i 1948. De skriftlige avtalene om grenseendringer spesifiserte ikke tydelig at befolkningen ville ble forflyttet. Sovjetisk og polske myndigheter ønsket å gjennomføre flyttingen så raskt som mulig for å konsolidere de nye grensene. Noen av de gjenværende polakkene i Kresy flyttet i 1955–1959 den «andre repatrieringen».<ref>Becker, S. O., Grosfeld, I., Grosjean, P., Voigtländer, N., & Zhuravskaya, E. (2018). ''Forced Migration and Human Capital: Evidence from Post-WWII Population Transfers'' (No. w24704). National Bureau of Economic Research.</ref> Det nye Polen ble 20 % mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker, [[tyskere]], [[ukrainere]] og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin [[flerkulturell]]e historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene [[Ukraina]], [[Belarus]] og [[Litauen]], så vel som i flere andre land. === Kommunisttiden === Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i [[1948]]. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som [[Folkerepublikken Polen]]. I [[1956]] ble regimet til [[Władysław Gomułka]] midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg på [[1970-årene]] under [[Edward Gierek]], men i det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I [[1980-årene]] kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie [[fagforening]]en [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]], noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak [[jernteppet]] utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i [[1989]]. Fagforeningens egen kandidat, [[Lech Wałęsa]], vant presidentvalget i [[1990]]. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte [[østblokken]]. === Et demokratisk Polen === En økonomisk sjokkterapi under [[Leszek Balcerowicz]] tidlig på [[1990-tallet]] fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i [[Sentral-Europa]]. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989 [[BNP]]-nivå. I [[1991]] ble Polen medlem av [[Visegrádgruppen]] og sluttet seg til [[NATO]] i [[1999]]. I et referendum i [[2003]] stemte polakkene så for medlemskap i [[EU]], som Polen ble et fullverdig medlem av [[1. mai]] [[2004]]. Den 10. april 2010 omkom den polske presidenten [[Lech Kaczyński]] og flere høytstående polske tjenestemenn i en [[Smolensk-ulykken|flyulykke i Russland]]. I [[Presidentvalget i Polen 2010|valget som fulgte]] ble [[Bronisław Komorowski]] valgt til ny president etter å ha beseiret den avdøde presidentens bror [[Jarosław Kaczyński]]. == Politikk og administrasjon == {{Utdypende|Polens politiske system}} [[Fil:20070111 obrady sejmu sala plenarna1.jpg|thumb|right|Den polske [[Sejm]]en. Sejmen har en historie tilbake til 1182, og har siden 1989 hatt funksjonen som underhus i Polen{{Byline|Piotr Waglowski}}]] Polen er en [[demokrati]]sk republikk, med [[president]]en, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet av [[statsminister]]en. Presidenten utnevner [[kabinett]]et etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt. Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i [[1997]] (Polens første grunnlov av [[1791]] er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (''Zgromadzenie Narodowe''). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet. Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (''Sąd Najwyższy''), Den øverste forvaltningsdomstol (''Naczelny Sąd Administracyjny''), [[Konstitusjonstribunalet (Polen)|Konstitusjonstribunalet]] (''Trybunał Konstytucyjny'') og Statsdomstolen (''Trybunał Stanu''). Etter godkjenning av Senatet utpeker også Sejmen [[Ombudsmann]]en (''Rzecznik Praw Obywatelskich'') for en periode på fem år. === Administrativ inndeling === {{Utdypende|Polens voivodskap}} Polens nåværende inndeling i [[Polens voivodskap|voivodskap]] (tilsvarende norske fylker) samsvarer for det meste med landets historiske regioner, mens inndelingen fra de to siste tiårene (fra 1975 frem til 1998) var sentrert rundt og navngitt etter individuelle byer. De nye voivodskapene varierer i areal fra under {{formatnum:10000}} km² (Opole voivodskap) til over {{formatnum:35000}} km² (Masoviske voivodskap), og i befolkning fra én million (Lubusz voivodskap) til over fem millioner innbyggere (Masoviske voivodskap). Det administrative styret av voivodskapene deles mellom en statsinnsatt voivod (guvernør), en valgt regional samling (sejmik) og en internvalgt leder for denne samlingen. Voivodskapene deles ytterligere inn i [[powiat]]er (distrikter) og disse igjen i [[gmina]]er (kommuner). Storbyer har vanligvis status som både gmina og powiat. Per 2008 har Polen 16 voivodskap, 379 powiater (hvorav 65 er byer) og {{formatnum:2478}} gminaer. {| border="1" style="border-collapse:collapse; border-color:#f2f2f4; margin-top:1px; margin-bottom:15px; font-size:84%" cellpadding="1" width="100%" |- ! bgcolor="#ffffff" rowspan="18" width="40%"| [[Fil:POLSKA mapa woj z powiatami.png|400px|center]] ! bgcolor="#efefef" width="3%"| ! align="left" bgcolor="#f2f2f4" width="19%"| Voivodskap ! align="left" bgcolor="#f2f2f4" width="14%"| Hovedstad ! align="right" bgcolor="#f2f2f4" width="11%"| Areal (km²) ! align="right" bgcolor="#f2f2f4" width="13%"| Folketall<sup>(1)</sup> |- |align="center"|1 || '''[[Nederschlesiske voivodskap|Dolnośląskie]]''' (Nederschlesiske voivodskap) || [[Wrocław]] || align="right"|19 947 || align="right"|2 882 317 |- |align="center"|2 || '''[[Kujaviskpommerske voivodskap|Kujawsko-pomorskie]]''' (Kujaviskpommerske voivodskap)|| [[Bydgoszcz]]/[[Toruń]]<sup>(2)</sup> || align="right"|17 972 || align="right"|2 066 371 |- |align="center"|3 || '''[[Lublin voivodskap|Lubelskie]]''' (Lublin voivodskap)|| [[Lublin]] || align="right"|25 122 || align="right"|2 172 766 |- |align="center"|4 || '''[[Lubusz voivodskap|Lubuskie]]''' (Lubusz voivodskap)|| [[Gorzów Wielkopolski]]/[[Zielona Góra]]<sup>(3)</sup> || align="right"|13 988 || align="right"|1 008 520 |- |align="center"|5 || '''[[Łódź voivodskap|Łódzkie]]''' (Łódź voivodskap)|| [[Łódź]] || align="right"|18 219 || align="right"|2 566 198 |- |align="center"|6 || '''[[Lillepolske voivodskap|Małopolskie]]''' (Lillepolske voivodskap)|| [[Kraków]] || align="right"|15 183 || align="right"|3 271 206 |- |align="center"|7 || '''[[Masoviske voivodskap|Mazowieckie]]''' (Masoviske voivodskap)|| [[Warszawa]] || align="right"|35 558 || align="right"|5 171 702 |- |align="center"|8 || '''[[Opole voivodskap|Opolskie]]''' (Opole voivodskap)|| [[Opole]] || align="right"|9 412 || align="right"|1 041 941 |- |align="center"|9 || '''[[Subkarpatiske voivodskap|Podkarpackie]]''' (Subkarpatiske voivodskap)|| [[Rzeszów]] || align="right"|17 845 || align="right"|2 097 564 |- |align="center"|10 || '''[[Podlasie voivodskap|Podlaskie]]''' (Podlasie voivodskap)|| [[Białystok]] || align="right"|20 187 || align="right"|1 196 101 |- |align="center"|11 || '''[[Pommerske voivodskap|Pomorskie]]''' (Pommerske voivodskap)|| [[Gdańsk]] || align="right"|18 310 || align="right"|2 203 595 |- |align="center"|12 || '''[[Schlesiske voivodskap|Śląskie]]''' (Schlesiske voivodskap)|| [[Katowice]] || align="right"|12 334 || align="right"|4 669 137 |- |align="center"|13 || '''[[Helligkors voivodskap|Świętokrzyskie]]''' (Helligkors voivodskap)|| [[Kielce]] || align="right"|{{formatnum:11710}} || align="right"|{{formatnum:1279838}} |- |align="center"|14 || '''[[Ermlandskmasuriske voivodskap|Warmińsko-mazurskie]]''' (Ermlandskmasuriske voivodskap)|| [[Olsztyn]] || align="right"|{{formatnum:24173}} || align="right"|{{formatnum:1426883}} |- |align="center"|15 ||'''[[Storpolske voivodskap|Wielkopolskie]]''' (Storpolske voivodskap)|| [[Poznań]] || align="right"|{{formatnum:29827}} || align="right"|{{formatnum:3378502}} |- |align="center"|16 || '''[[Vestpommerske voivodskap|Zachodniopomorskie]]''' (Vestpommerske voivodskap)|| [[Szczecin]] || align="right"|{{formatnum:22892}} || align="right"|{{formatnum:1692838}} |- | colspan="6" style="font-size:smaller" | <sup>(1)</sup> per 31.12.06 <br /> <sup>(2)</sup> [[Bydgoszcz]] er sete for [[Polens voivodskap|voivoden]], mens [[Toruń]] er sete for den lokale [[Polens voivodskap|sejmik]] <br /> <sup>(3)</sup> [[Gorzów Wielkopolski]] er sete for [[Polens voivodskap|voivoden]], mens [[Zielona Góra]] er sete for den lokale [[Polens voivodskap|sejmik]] |} == Næringsliv == Polens [[økonomi]] er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Øst-Europa]] som gikk over fra [[planøkonomi]] til [[markedsøkonomi]]. [[Privatisering]]en av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter. [[Fil:Stocznia.jpg|thumb|Skipsverftet i [[Szczecin]]]] Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden [[1990]]. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale [[telekommunikasjon]]sfirmaet ''Telekomunikacja Polska'' til ''France Telecom'' i 2000, og innføringen av 30 % av andelene til Polens største bank – ''PKO Bank Polski'' – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25 % av landets [[BNP]]. I 2002 var 16,1 % av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29 % i industrien og 54,9 % i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i [[EU]]. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler. Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i [[Sentral-Europa]] med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7 % i 2003, i forhold til 1,4 % i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4 %, i 2005 3,3 % og i 2006 5,8 %. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0 % i 2007. [[Fil:Giełda Papierów Wartościowych w Warszawie ul. Książęca 2020.jpg|thumb|Børsen i Warszawa]] I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990–2006 over 87 milliarder [[amerikanske dollar|dollar]]. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, [[Italia]], Russland, [[Frankrike]] og [[Kina]]. Den største utfordringen den polske økonomien står overfor i dag er overgangen til [[Euro#Eurosonen|eurosonen]], og dermed valutabyttet fra [[złoty]] til [[euro]]. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig [[Irland]] og [[Storbritannia]]) men også [[Norge]] på grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2 % i mai 2006). På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8 % i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen å være over. I 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen større enn tallet på personer som forlot landet. Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren lå i april 2008 på {{formatnum:3137}} PLN (925 EUR eller {{formatnum:1434}} USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa lå gjennomsnittslønningen på {{formatnum:4600}} PLN ({{formatnum:1200}} EUR eller {{formatnum:2000}} USD), mens den i Białystok utgjorde kun {{formatnum:2400}} PLN (670 EUR eller {{formatnum:1000}} USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er det [[masoviske voivodskap|masoviske]] og [[schlesiske voivodskap]]. Nederst på listen ligger derimot det [[subkarpatiske voivodskap]] samt voivodskapene [[Lublin voivodskap|Lublin]] og [[Opole voivodskap|Opole]]. Varer produsert i Polen omfatter elektronikk, biler, busser, helikoptre, transportutstyr, tog, skip, militærutstyr, medisiner, mat, klær, glass, keramikk, kjemikalier og andre. {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall <ref>[ IMF Ch IV Report 2015]</ref> <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15182.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref> <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12162.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref> <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr09266.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref> ! 2006 ! % av BNP ! 2009 ! % av BNP ! 2012 ! % av BNP ! 2015 ! % av BNP ! Kilder |- | BNP mrd Zloty | 1.060,0 | | 1.344,4 | | 1.615,9 | | '' 1.791,1 '' | | IMF |- | BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/PL?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref> | 343,3 | | 436,5 | | 496,2 | | | | Verdensbanken |- | BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/PL?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref> | 8.999,7 | | 11.440,6 | | 13.036,4 | | | | IMF, Verdensbanken |- | BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/PL?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref> | | 6,2 | | 2,6 | | 1,8 | | '' 3,6 '' | IMF, Verdensbanken |- | Konsumpriser, endring | 1,4 | | 3,5 | | 2,4 | | '' -0,2 '' | | IMF |- | Renter, 3 mnd | | | | | | | | | IMF |- | Investering | | 21,1 | | 21,2 | | | | '' '' | IMF |- | Arbeidsløshet | 13,8 | | 8,5 | | 10,1 | | '' 7,9 '' | | IMF |- | Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/PL?display=graph Exports of goods and services] - Data, ''Verdensbanken''.</ref> | 138,1 | 38,2 | 171,1 | 37,6 | 222,1 | 45,1 | '' 261,3 '' | | IMF |- | Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.GNFS.CD/countries/PL?display=graph Imports of goods and services] - Data, ''Verdensbanken''.</ref> | 144,7 | 40,1 | 173,9 | 38,3 | 223,1 | 45,3 | '' 250,4 '' | | IMF |- | Handelsbalanse mrd US$ | -7,0 | -2,1 | -7,6 | -1,8 | -1,3 | -0,2 | '' 10,9 '' | '' -1,8 '' | IMF |- | Betalingsbalanse mrd US$ | -9,2 | -2,7 | -17,2 | -4,0 | -17,6 | -3,5 | '' -6,5 '' | '' -1,3 '' | IMF |- | Budsjettbalanse, primær | | -1,2 | | -4,7 | | -1,1 | | '' -1,0 '' | IMF |} === Samferdsel === [[Fil:Pesa.ed74.jpg|thumb|Et [[PKP]]-tog]] ==== Telekommunikasjon ==== I [[2019]] fantes det 52,2 millioner [[mobiltelefon]]er og 3,5 millioner stasjonære [[telefon]]er i Polen. Fasttelefonsektoren fortsetter å krympe til fordel for mobiltelefoni. Det er fire store (Plus, Orange, T-Mobile, P4) og flere mindre mobilnettoperatører i Polen, og det meste av infrastrukturen er tredje og fjerde generasjons nettverk. Dekningen for mobiltelefoner dekker nesten 100% av landets territorium. 54% av innbyggerne har tilgang til faste nettverk med en hastighet på minst 100 MB/s, og dekningen med mobile internettjenester når 183%. <!-- ? hva betyr dette. på norsk snakker man om dekning av områder og det kan ikke overstige 100%. --> ==== Jernbanetransport ==== Polen har et av [[Europa]]s tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kV [[likestrøm]]. Maksfarten på polske jernbaner er 200 km/t<ref>[http://www.plk-sa.pl/files/public/raport_roczny/Raport_Roczny_2014_-ANG-wersja_11.02.2016.pdf PKP Annual Report (2014)]</ref>, selv om et [[Pendolino]]-tog alt i [[2013]] ble kjørt i 293 km/t.<ref>[http://www.intercity.pl/pl/site/o-nas/dzial-prasowy/aktualnosci/293-kilometry-na-godzine-pendolino-w-polsce.html 293 kilometry na godzinę Pendolino w Polsce]</ref>. Kjøretiden Warszawa–Poznań (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene<ref>[http://www.tripadvisor.com/ShowTopic-g274847-i3709-k1725296-Train_from_poznan_to_warsaw-Poznan_Greater_Poland_Province_Central_Poland.html Poznan Forum: train from poznan to warsaw]</ref>. Polen planla lenge en [[høyhastighetsbane]] Warszawa–Łódź–Poznań/Kraków for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett.<ref>[http://www.railwaygazette.com/news/single-view/view/polish-high-speed-rail-project-cancelled.html Polish high speed rail project cancelled], Railwaygazette 2011</ref> I 2009 utførte jernbanene et [[transportarbeid]] på 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km.<ref>[http://www.tradingeconomics.com/poland/railways-goods-transported-million-ton-km-wb-data.html Railways; goods transported (million ton-km) in Poland], Tradingeconomics</ref> Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne [[PKP]] (''Polskie Koleje Państwowe''), bestående av en rekke selskap. Blant disse er: * ''PKP Polskie Linie Kolejowe'' (infrastruktur) * ''PKP Przewozy Regionalne'' (regional persontransport) * ''PKP Cargo'' (godstransport) * ''PKP Intercity'' (persontransport) I [[2004]] utgjorde den totale jernbanelengden {{formatnum:23852}} km. ==== Biltransport ==== [[Fil:Scania_CN94UB_in_Warsaw2.jpg|thumb|left|Bybuss i Warszawa]] Mot slutten av [[2005]] fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivået i Vest-Europa<ref>Stefan von Mach: ''Modernisierung der Straßenbahn in Polen''. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34-41.</ref>. Polske motorveier har en [[fartsgrense]] på opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker på veiene. Det tilsvarer 14,7 pr. {{formatnum:100000}} (mot 5,0 i Norge).<ref> [http://www.photius.com/rankings/road_traffic_deaths_country_rankings_2009.html Road Traffic Deaths Index 2009 Rankings]</ref>Frem til [[2006]] var det {{formatnum:382000}} km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85 % av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet ([[Estland]], [[Belarus]], [[Litauen]], [[Latvia]], [[Russland]], [[Ukraina]] og andre) til [[Vest-Europa]]. De viktigere [[Europavei]]ene som krysser Polen er blant annet [[E40]] (Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina), [[E30]] (Tyskland – Poznań – Warszawa – Belarus) og [[E75]] (Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland). ==== Lufttransport ==== {{Utdypende artikkel|Liste over flyplasser i Polen}} [[Fil:Poland airports 2016.svg|thumb|[[Liste over flyplasser i Polen|Flyplasser i Polen]]]] Polens statsdrevne flyselskap heter [[LOT Polish Airlines|Polskie Linie Lotnicze LOT]] og er et av verdens eldste, grunnlagt 1. januar 1929. LOT er siden 2003 med i [[Star Alliance]]. Det flyr både innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet [[Air France]], [[British Airways]], [[Germanwings]], [[Lufthansa]], [[Norwegian]], [[Ryanair]], [[SAS]], [[Wizz Air]] og andre. De største flyplassene befinner seg i [[Warszawa]] ([[Frédéric Chopin lufthavn Warszawa-Okęcie|Okęcie]]), [[Kraków]] (Balice), [[Katowice]] (Pyrzowice), [[Gdańsk]] (Rębiechowo), [[Poznań]] ([[Henryk Wieniawski lufthavn Poznań-Ławica|Ławica]]), [[Wrocław]] (Strachowice), [[Szczecin]] (Goleniów), [[Łódź]] (im. Władysława Reymonta), [[Rzeszów]] (Jasionka) og [[Bydgoszcz]] (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller. ==== Bytransport ==== [[Fil:113 Silesian Interurbans, Citadis car, Bytom.jpg|thumb|Trikk 116Nd i [[Bytom]], et knutepunkt for [[de schlesiske trikkene]] ]] Særlig Warszawa, Wrocław og Kraków har forsøkt å satse på kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere.<ref>Stefan von Mach: ''Modernisierung der Straßenbahn in Polen''. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34–41.</ref> Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegående transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles med [[buss]]er og i noen grad [[lokaltog]]. I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvorav [[Tramwaje Slaski]] ([[de schlesiske trikkene]]) og [[Łódź]]’ sporveis- eller [[bybane]]nett dekker flere byer. Sporveisnettene i [[Poznań]] og Łódź er delvis oppgradert til [[bybane]]standard.<ref>{{Kilde www |url=http://www.subways.net/poland/lodz.htm |tittel=MPK Łódź |besøksdato=2012-07-28 |arkiv-dato=2012-04-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120419014325/http://www.subways.net/poland/lodz.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.subways.net/poland/poznan.htm |tittel=Poznan |besøksdato=2012-07-28 |arkiv-dato=2012-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120620130329/http://www.subways.net/poland/poznan.htm |url-status=yes }}</ref>. Også flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglende [[signalprioritering]] fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste årene har flere polske byer fått busser og trikker med [[lavgulv]]. Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921–1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger å (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa også hatt [[tunnelbane]].<ref>Stefan von Mach: ''Modernisierung der Straßenbahn in Polen''. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34–41.</ref> [[Trolleybuss]]er finnes i [[Lublin]], [[Gdynia]] og [[Tychy]] – men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fra [[Alstom]] eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har også en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Poznań, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 også produsert trikker. ==== Vannveier ==== [[Fil:Brosen Wawel.jpg|thumb|Polferries er det største polske ferjeselskapet]] Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er {{formatnum:3812}} km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i [[Gdańsk]], [[Gdynia]], [[Świnoujście]] og [[Szczecin]]. De viktigste fergerutene er: * Gdańsk – [[Nynäshamn]] * Gdańsk – [[Klaipėda]] * Gdynia – [[Helsingfors]] * Gdynia – [[Karlskrona]] * Świnoujście – [[København]] * Świnoujście – [[Ystad]] === Turisme === [[Fil:Warszawa1zz.jpg|thumb|left|[[Wilanów-palasset]] i [[Warszawa]]. Wilanów-palasset ble bygget av [[Jan III Sobieski]] på slutten av 1600-tallet, og er en blanding av europeisk [[barokk]] og mer tradisjonell polsk arkitektur]] [[Fil:Kraków - St. Mary Church 01.JPG|thumb|right|[[Mariakirken i Kraków]]]] [[Fil:Kołobrzeg, Strand, a (2011-07-26) by Klugschnacker in Wikipedia.jpg|thumb|[[Kołobrzeg]]]] Polen er et populært feriemål, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels på grunn av åpningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels på grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan også tenkes å ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet. Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs [[Østersjøen|Østersjøkysten]], feriestedene i [[Karpatene]] og [[Sudetene]], samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder. Flest turister drar til store og gamle byer som [[Warszawa]], [[Kraków]] eller [[Gdańsk]]. Andre kjente steder omfatter blant annet [[saltgruven Wieliczka]], renessansebyen [[Zamość]], gamlebyen i [[Wrocław]], [[Poznań]] og [[Lublin]], eller middelalderbyen [[Toruń]], fødestedet til astronomen [[Nikolaus Kopernikus]]. Av interesse er også [[konsentrasjonsleiren Auschwitz]] i [[Oświęcim]], og andre steder relatert til de tyske nasjonalsosialistenes [[holocaust]]. Innsjøområdet [[Masuria]] nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og [[Den tyske ordens slott i Malbork|den tyske ordens slott]] i [[Malbork]] og [[Hertugdømmet Pommern|pommerske Hertugslottene]] i [[Szczecin]], [[Darłowo]] og [[Słupsk]] er også blitt et populært reisemål. Sør for [[Białystok]] ligger den kjente [[Białowieżaskogen]], hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel [[visent]]. Rekreasjonsområder og spa finnes i sør og nord i Polen, i voivodskapene [[Ermelandskmasuriske voivodskap|Warmia-Mazury]], [[Vestpommerske voivodskap|Pomorze Zachodnie]], [[Pommerske voivodskap|Pomorze]], [[Kujaviskpommerske voivodskap|Kujawy-Pomorze]], [[Lillepolske voivodskap|Małopolska]], [[Subkarpatiske voivodskap|Podkarpacie]] og [[Nederschlesiske voivodskap|Dolny Śląsk]]. Flere attraktive naturområder er samlet i 23 nasjonalparker. ==== Badesteder ==== Nesten hele kysten av [[Østersjøen]] fra [[Świnoujście]] til [[Krynica Morska]] er tilgjengelig for turister. Det finnes en rekke badesteder på [[Østersjøen|Østersjøkysten]] eller med andre ord kysten av [[Pommern]], som blant annet [[Wolin]]-øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er [[Świnoujście]], [[Kołobrzeg]], [[Darłowo]], [[Hel (Polen)|Hel]], [[Jurata]], [[Sopot]] og [[Krynica Morska]]. Vannsport bedrives også i innsjøområdene og enkelte fjellelver, blant annet Dunajec, San, Poprad, [[Bóbr]], og i elver i lavlandet som f.eks [[Warta]], Pilica, Drawa, [[Rega]], [[Brda]], Myśla og [[Ina (elv i Polen)|Ina]] og dessuten [[Stettiner Haff]]. ==== Fjellheimen ==== Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er [[Tatrafjellene]] ([[Karpatene]]), Kraków-Częstochowa-høylandet, Helligkorsfjellene og [[Sudetene]]. I [[Karkonosze]], som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel [[Karpacz]] eller [[Szklarska Poręba]]. Andre kjente vintersportssteder er [[Zakopane]] i Tatrafjellene, samt [[Szczyrk]], [[Krynica-Zdrój]] eller [[Szczawnica]] og [[Krościenko nad Dunajcem]] i [[Pieniny]]. == Samfunn == === Utdanning === [[Fil:Jagiellonian University Collegium Novum, 1882 designed by Feliks Księżarski, 24 Gołębia street, Old Town, Krakow, Poland.jpg|thumb|[[Det jagellonske universitet]] i [[Kraków]]. Dette universitetet ble grunnlagt i 1364 av [[Kasimir III av Polen|Kasimir III den store]]]] [[Fil:Gmach Główny Politechniki Warszawskiej 2018.jpg|thumb|[[Det tekniske universitet i Warszawa]]]] Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter [[barnehage]] (''przedszkole''), [[grunnskole]] (''szkoła podstawowa''), [[videregående skole]] (''liceum''), teknisk skole (''technikum''), yrkesskole (''szkoła zawodowa''), artistisk skole (''szkoła artystyczna'') og andre. Systemet omfatter ikke [[høyere utdanning]], som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning. Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i examen artium (''matura''), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som [[bachelorgrad]] (''licencjat''), [[mastergrad]] (''inżynier'' og ''magister''), [[doktorgrad]] (''doktor'') og [[habilitasjon]] (''doktor habilitowany''), som så kan krones med en [[professor]]tittel. I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle [[universitet]]er i storbyene [[Gdańsk]], [[Bydgoszcz]], [[Katowice]], [[Kraków]], [[Lublin]], [[Łódź]], [[Białystok]], [[Olsztyn]], [[Opole]], [[Poznań]], [[Rzeszów]], [[Toruń]], [[Szczecin]], [[Warszawa]], [[Wrocław]] og [[Zielona Góra]] samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt. ==== Polsk utdanningshistorie ==== Utdanningen av det polske samfunn var et mål for [[Liste over Polens herskere|rikets monarker]] siden begynnelsen av det [[12. århundre]]. I [[1364]] ble [[Det jagellonske universitet]] grunnlagt av [[Kasimir III av Polen|Kasimir III den store]] som et av [[Europa]]s eldste. Senere ble [[Universitetet i Wrocław]] grunnlagt i [[1505]] av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn, [[Vilnius universitet|Universitetet i Wilno]] (nå [[Vilnius]]) i [[1579]] av [[Stefan Báthory]], [[Adam Mickiewicz-universitetet|Universitetet i Poznań]] i [[1611]] av [[Sigismund III av Polen|Sigismund III Vasa]] og Universitetet i Lwów (nå [[Lviv]]) i [[1661]] av [[Jan II Kasimir av Polen|Jan II Kasimir]]. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det [[17. århundre|17.]] og begynnelsen av det [[18. århundre]]. Under Polens kunstelskende konge [[Stanisław August Poniatowski av Polen|Stanisław August Poniatowski]] begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i [[1773]] (''Komisja Edukacji Narodowej''). Under [[Polens delinger]] og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i [[1999]]. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Den gamle karakterskalaen (2, 3, 4, 5) ble utvidet med to nye karakterer; 1 og 6. === Største byer === {{Utdypende|Liste over byer i Polen}} [[Fil:6 Warszawa 103.jpg|thumb|[[Gamlebyen i Warszawa|Gamlebyen]] i [[Warszawa]]{{Byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]] [[Fil:Krakow 78.jpg|thumb|[[Mariakirken i Kraków|Mariakirken]] i [[Kraków]]{{Byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]] [[Fil:5 Lodz 083.jpg|thumb|[[Izrael Poznańskis palass]] i [[Łódź]]{{Byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]] [[Fil:Rynek Starego Miasta We Wroclawiu (152991773).jpeg|thumb|[[Wrocław]]]] [[Fil:Ayuntamiento, Poznan, Polonia, 2014-09-18, DD 73-75 HDR.jpg|thumb|[[Poznań]]]] [[Fil:Żuraw.jpg|thumb|[[Gdańsk]]]] [[Fil:PolandSzczecinPanorama.JPG|thumb|[[Szczecin]]]] Per [[1. januar]] [[2007]] finnes det 891 [[by]]er i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, med sin befolkning på {{formatnum:1700000}} er to tusen ganger større. Listen viser de største polske byer med over {{formatnum:300000}} innbyggere: {| class="wikitable" |- bgcolor=#cccccc ! !! By !! Innbyggertall<sup>(1)</sup> !! [[Polens voivodskap|Voivodskap]] |- | align="center" | 1 ||align="left" | [[Fil:POL Warszawa COA 1.svg|25px]] '''[[Warszawa]]''' || align="left" | {{formatnum:1706624}} ||align="left" | [[Masoviske voivodskap]] |- | align="center" | 2 ||align="left" | [[Fil:POL Kraków COA.svg|25px]] '''[[Kraków]]''' || align="left" | {{formatnum:756583}} ||align="left" | [[Lillepolske voivodskap]] |- | align="center" | 3 ||align="left" | [[Fil:POL Łódź COA.svg|25px]] '''[[Łódź]]''' || align="left" | {{formatnum:753192}} ||align="left" | [[Łódź voivodskap]] |- | align="center" | 4 ||align="left" | [[Fil:Herb wroclaw.svg|25px]] '''[[Wrocław]]''' || align="left" | {{formatnum:632930}}||align="left" | [[Nederschlesiske voivodskap]] |- | align="center" | 5 ||align="left" | [[Fil:POL Poznań COA.svg|25px]] '''[[Poznań]]''' || align="left" | {{formatnum:560932}}||align="left" | [[Storpolske voivodskap]] |- | align="center" | 6 ||align="left" | [[Fil:POL Gdańsk COA.svg|25px]] '''[[Gdańsk]]''' || align="left" | {{formatnum:455717}} ||align="left" | [[Pommerske voivodskap]] |- | align="center" | 7 ||align="left" | [[Fil:POL Szczecin COA.svg|25px]] '''[[Szczecin]]''' || align="left" | {{formatnum:407811}} ||align="left" | [[Vestpommerske voivodskap]] |- | align="center" | 8 ||align="left"| [[Fil:POL Bydgoszcz COA.svg|25px]] '''[[Bydgoszcz]]''' || align="left" | {{formatnum:361222}} ||align="left" | [[Kujaviskpommerske voivodskap]] |- | align="center" | 9 ||align="left" | [[Fil:POL Lublin COA 1.svg|25px]] '''[[Lublin]]''' || align="left" | {{formatnum:353483}} ||align="left" | [[Lublin voivodskap]] |- | align="center" | 10 ||align="left"| [[Fil:Katowice Herb.svg|25px]] '''[[Katowice]]''' || align="left" | {{formatnum:312201}} ||align="left" | [[Schlesiske voivodskap]] |- | colspan="6" style="font-size:smaller" |<sup>(1)</sup> per 31. desember 2007 |} De fleste av de store byene er hovedstedene i provinsene ([[voivodskap]]er). Foruten de to store byer, [[Gdańsk]] og [[Szczecin]], de fleste av dem ligger i de sentrale og sørlige deler av landet. [[Gdynia]], [[Częstochowa]], [[Radom (by i Polen)|Radom]] og [[Sosnowiec]] er de store byene som er ikke setene av provinsielle myndigheter. Disse og mellomstore byer er setene av autoriteter av fylker ([[powiat]]), for eksempel [[Gniezno]], [[Piotrków Trybunalski]], [[Augustów]], [[Police (by)|Police]] og [[Wadowice]]. Små byer, eksempelvis [[Kazimierz Dolny]] og [[Nowe Warpno]], er sete for urbane og rurale kommuner. [[Øverschlesiske industriområde]] med sentrum av agglomerasjon i [[Katowice]] er den mest befolkede samling av byer i Polen (over 2,8 millioner mennesker). Antall av byer i intervallene i henhold til antall av innbyggere. {| class="wikitable" |- bgcolor=#cccccc ! !! Befolkningsfordeling i byer !! Antall byer (2005) |- | align="center" | 1 ||align="center" | >{{formatnum:1000000}} || align="center" | 1 |- | align="center" | 2 ||align="center" | {{formatnum:500000}} - {{formatnum:1000000}} || align="center" | 4 |- | align="center" | 3 ||align="center" | {{formatnum:250000}} - {{formatnum:500000}} || align="center" | 8 |- | align="center" | 4 ||align="center" | {{formatnum:100000}} - {{formatnum:250000}} || align="center" | 26 |- | align="center" | 5 ||align="center" | {{formatnum:50000}} - {{formatnum:100000}} || align="center" | 54 |- | align="center" | 6 ||align="center" | {{formatnum:20000}} - {{formatnum:50000}} || align="center" | 138 |- | align="center" | 7 ||align="center" | {{formatnum:10000}} - {{formatnum:20000}} || align="center" | 177 |- | align="center" | 8 ||align="center" | <{{formatnum:10000}} || align="center" | 445 |- |align="center" colspan="3" bgcolor="#ececec" | '''tilsammen: 887 byer''' |} Storbyområder med over én million innbyggere: {| class="wikitable" |- bgcolor=#cccccc ! !! Storbyområde !! Folketall (2005) |- | align="center" | 1 ||align="center" | [[Øverschlesiske industriområde]]<sup>(1)</sup> || align="center" | {{formatnum:3487000}} |- | align="center" | 2 ||align="center" | [[Storbyområdet Warszawa]]|| align="center" | {{formatnum:2870000}} |- | align="center" | 3 ||align="center" | [[Storbyområdet Łódź]]|| align="center" | {{formatnum:1108600}} |- | align="center" | 4 ||align="center" | [[Trippelbyen]]<sup>(2)</sup> || align="center" | {{formatnum:1080700}} |- | align="center" | 5 ||align="center" | [[Storbyområdet Kraków]]|| align="center" | {{formatnum:1024000}} |- | colspan="6" style="font-size:smaller" | <sup>(1)</sup> også kjent som Storbyområdet Katowice<br /> <sup>(2)</sup> også kjent som Storbyområdet Gdańsk |} == Kultur == {{Utdypende|Polens kultur}} [[Fil:Jan Matejko-Astronomer Copernicus-Conversation with God.jpg|thumb|[[Nikolaus Kopernikus]] malt av [[Jan Matejko]]]] Polsk [[kultur]] har en rik tusenårig historie, med påvirkning fra både vest og øst. I dag kan man se disse påvirkningene i polsk [[arkitektur]], [[folklore]] og [[kunst]]. Verdenskjente polakker inkluderer [[Pave Johannes Paul II]], [[Marie Curie]], [[Kazimierz Pułaski]], [[Tadeusz Kościuszko]], [[Nikolaus Kopernikus]], [[Frédéric Chopin]] og mange andre. === Litteratur og skriftkultur === Polsk litteratur daterer tilbake til [[1100-tallet]], med berømte diktere som [[Mikołaj Rej]], [[Jan Kochanowski]], [[Adam Mickiewicz]], [[Juliusz Słowacki]], [[Zygmunt Krasiński]], [[Cyprian Kamil Norwid]], [[Stanisław Wyspiański]], [[Czesław Miłosz]], [[Wisława Szymborska]] og forfattere som [[Henryk Sienkiewicz]], [[Bolesław Prus]], [[Władysław Reymont]], [[Witold Gombrowicz]], [[Joseph Conrad]], [[Stanisław Lem]] og [[Ryszard Kapuściński]], for å nevne noen få. Den eldste kjente [[Poesi|diktteksten]] på [[polsk]] er salmen [[Bogurodzica]]. Den eldste nedskrivne versjonen av sangen er fra 1407, men opprinnelsen er eldre. === Billedkunst, byggekunst og museer === Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. Polens uskrevne nasjonalmaler [[Jan Matejko]] brukte mange viktige historiske hendelser i maleriene sine. 13 steder i Polen er ført opp på [[Verdensarven|UNESCOs liste over verdens kulturarv]]: * [[1978]] – [[Kraków|Krakóws historiske sentrum]] * [[1978]] – [[Saltgruven Wieliczka]] * [[1979]] – [[Auschwitz (konsentrasjonsleir)|Konsentrasjonsleiren Auschwitz]] * [[1980]] – [[Gamlebyen i Warszawa|Warszawas historiske sentrum]] * [[1979]], [[1992]] – [[Białowieża-skogen]] * [[1992]] – [[Zamość|Gamlebyen i Zamość]] * [[1997]] – [[Toruń|Middelalderbyen Toruń]] * [[1997]] – [[Den tyske ordens slott i Malbork]] * [[1999]] – [[Kalwaria Zebrzydowska|Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska]] * [[2001]] – [[Fredskirkene i Jawor og Świdnica]] * [[2003]] – [[Trekirker i sørlige Lille-Polen]] * [[2004]] – [[Mużakowski-parken]] * [[2006]] – [[Folkehallen i Wrocław]] === Film og musikk === Av berømte polske filmregissører kan nevnes [[Oscar]]-vinnende [[Roman Polański]], [[Andrzej Wajda]], [[Zbigniew Rybczyński]], [[Janusz Kamiński]] og Oscar-nominerte [[Krzysztof Kieślowski]], i tillegg til verdenskjente skuespillere som [[Pola Negri]] og [[Helena Modrzejewska]]. Store navn i musikkhistorien er polske Frédéric Chopin og [[Henryk Wieniawski]], så vel som [[Krzysztof Penderecki]], [[Witold Lutosławski]] og [[Karol Szymanowski]]. === Mat og drikke === [[Fil:PL gingerbread from Torun.jpg|thumb|Tradisjonelle polske pepperkaker fra [[Toruń]]{{Byline|Marcin Floryan}}]] Berømte retter fra det polske kjøkken, som er en blanding av slaviske, jødiske og utenlandske kulinariske tradisjoner, er blant annet ''[[kiełbasa]]'' (polsk pølse), ''[[barszcz]]'' (rødbetesuppe), ''[[pierogi]]'' (piroger), ''[[gołąbki]]'' (kålruller), ''kotlety schabowe'' (polske svinekoteletter) og ''[[bigos]]'' (tradisjonell polsk stuing). Blant tradisjonelle polske desserter finnes ''[[pączki]]'' (polske smultringer, berlinerboller) og ''[[pierniki]]'' (polske pepperkaker), for å nevne noen få. === Polske nobelprisvinnere === [[Fil:Curie and Poincare 1911 Solvay.jpg|thumb|[[Marie Curie]], her sammen med [[Henri Poincaré]]]] * [[1903]] – [[Marie Curie|Maria Skłodowska-Curie]] (fysikk) * [[1905]] – [[Henryk Sienkiewicz]] (litteratur) * [[1911]] – [[Marie Curie|Maria Skłodowska-Curie]] (kjemi) * [[1924]] – [[Władysław Reymont]] (litteratur) * [[1980]] – [[Czesław Miłosz]] (litteratur) * [[1983]] – [[Lech Wałęsa]] (fredsprisen) * [[1995]] – [[Józef Rotblat]] (fredsprisen) * [[1996]] – [[Wisława Szymborska]] (litteratur) * [[2007]] – [[Leonid Hurwicz]] (økonomi) * [[2018]] – [[Olga Tokarczuk]] (litteratur) === Idrett === Den mest populære [[sport]]en i Polen er [[fotball]], skjønt det er [[speedway]] som trekker til seg flest tilskuere på tribunene. Polske utøvere av denne sportsdisiplinen som [[Tomasz Gollob]], [[Jarosław Hampel]] og [[Rune Holta]] oppnår stadig internasjonal suksess. I nyere tid har også [[Robert Lewandowski]] oppnådd store suksesser i Europa. Andre populære sporter er [[volleyball]] (særlig etter at Polen sikret seg gull i Europamesterskapet 2003 og 2005, sølv i Verdensmesterskapet 2006 og vant Verdensmesterskapet i 2014) og [[basketball]]. I det siste har også tre andre sporter kommet i søkelyset – [[skihopp]] etter [[Adam Małysz]]’ og [[Kamil Stoch]] suksesser, [[Formel 1]] takket være [[Robert Kubica]] og [[svømming]] som følge av blant annet [[Otylia Jędrzejczak]]s medaljer. [[EM i fotball 2012]] ble arrangert i Polen og [[Ukraina]]. De polske vertsbyene var [[Warszawa]], [[Gdańsk]], [[Wrocław]] og [[Poznań]]. == Oppføring på UNESCOs lister == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. * [[Gamlebyen i Kraków]] * [[Saltgruven Wieliczka]] * [[Auschwitz|Nazi-Tysklands konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau]] * [[Gamlebyen i Warszawa]] * [[Białowieżaskogen]] (delvis i [[Belarus]], hvor den er kjent som [[Belaveskaja pusjtsja]]) * Gamlebyen i [[Zamość]] * Gamlebyen i [[Toruń]] * [[Den tyske ordens slott i Malbork]] * [[Kalwaria Zebrzydowska|Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska]] * [[Fredskirkene i Jawor og Świdnica]] * [[Trekirker i sørlige Lille-Polen]] * [[Park Mużakowski]] (delvis i [[Tyskland]], hvor den er kjent som [[Fürst-Pückler-Park]]) * [[Folkehallen i Wrocław]] * [[Bøk|Urbøkeskoger]] i [[Karpatene]] og andre regioner i Europa * [[Tserkvas]] kirkene av tre i [[Karpatene]] i Polen og Ukraina * [[Tarnowskie Góry]], [[bly]]-[[sølv]]-[[Sink|sinkgruve]] og det underjordiske vannstyringssystem * [[Krzemionki]] forhistorisk stripet flintgruveregion '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2005 – Blomstertepper tradisjon for [[Kristi legemsfest|Corpus Christi]] prosesjoner * 2018 – [[Julekrybbe]] tradisjonen ([[szopka]]) i [[Kraków|Krakow]] * 2020 – [[Birøkt|Trebirøktkulturen]] (Sammen med Belarus) == Se også == * [[Liste over polske flyplasser]] * [[Liste over polske skulptører]] * [[Liste over kriger Polen har deltatt i]] == Fotnoter == {{Fotnoter}} ==Referanser== <references /> == Litteratur == * Abrahamson, Kjell Albin, ''Polen: diamant i aska'', Fischer & Co, Stockholm 1997, {{ISBN|91-7054-850-1}} * Davies, Norman, ''God’s Playground. A History of Poland. Vol. 1: The Origins to 1795, Vol. 2: 1795 to the Present.'', Oxford University Press, Oxford, 1981 {{ISBN|0-19-925339-0}}, {{ISBN|0-19-925340-4}} * Davies, Norman, ''Heart of Europe: The Past in Poland’s Present'', Oxford University Press, [[USA]] 2001, {{ISBN|0-19-280126-0}} * Davies, Norman, ''Warszawa ’44'', oversatt av Bertil Knudsen og Gunnar Nyquist, Gyldendal, [[Oslo]] 2005, {{ISBN|82-05-33087-5}} ==Eksterne lenker== *[https://web.archive.org/web/20081029120855/http://www.poland.gov.pl/ Polen] * [http://www.culture.pl/ Polsk kultur] (pl) / [http://www.culture.pl/web/english/news Polsk kultur] (en) * [https://web.archive.org/web/20100414011651/http://www.oslo.polemb.net/ Den polske republikkens ambassade i Oslo] * [http://www.poland.travel/no/ Polens nasjonale turistbyrå]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }} * [http://www.stat.gov.pl/ Polens statistiske sentralbyrå] * [http://www.sejm.gov.pl/ Sejmen] * [http://www.senat.gov.pl/ Senatet] * [http://www.president.pl/ Polens president] * [http://www.kprm.gov.pl/ Polens statsminister] * [http://www.sn.pl/ Høyesterett] {{Globalis|Polen}} {{Europa}} {{EU-bunn}} {{EØS-området}} {{Schengen-landene}} {{CBSS}} {{WTO}} {{OECD}} {{Europarådet}} {{NATO}} {{Visegrádgruppen}} {{La Francophonie}} {{Utmerket}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Polen| ]] [[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Republikker]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Polen
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:CBSS
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Den europeiske unions medlemsstater
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:EU-bunn
(
rediger
)
Mal:Error-small
(
rediger
)
Mal:Europa
(
rediger
)
Mal:Europarådet
(
rediger
)
Mal:EØS-området
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Greater color contrast ratio
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISBN
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:La Francophonie
(
rediger
)
Mal:Legend
(
rediger
)
Mal:Legend/styles.css
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:NATO
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:OECD
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Schengen-landene
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Vis
(
rediger
)
Mal:Visegrádgruppen
(
rediger
)
Mal:WTO
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Yesno
(
rediger
)
Mal:Yesno-no
(
rediger
)
Mal:Yesno-yes
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Check isxn
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Color contrast
(
rediger
)
Modul:Color contrast/colors
(
rediger
)
Modul:Error
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Tjek for ukendte parametre
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon