Redigerer Pneuma (stoisk)

'''Pneuma''' ([[gresk]] πνεῦμα) er et [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] begrep (se ''[[Pneuma]]'') som i [[Stoikerne|stoisk filosofi]] er et konsept for «livets pust», en blanding av [[element]]ene [[luft]] (i bevegelse) og [[ild]] (som varme).<ref>«Stoicism», ''Routledge Encyclopedia of Philosophy'' (Taylor & Francis, 1998), side 145.</ref> Begrepet har sin opprinnelse hos greske [[medisin]]ske forfattere som lokaliserte menneskelig vitalitet i pusten, men pneuma som begrep hos stoikere er den aktive, fruktbare prinsippet som organiserer både det individuelle og kosmos.<ref>Sedley, David: «Stoic Physics and Metaphysics», ''The Cambridge History of Hellenistic Philosophy'', side 388.</ref> I sin høyeste form utgjører pneuma den menneskelige sjel (''psychê''), noe som er et fragment av pneuma, noe som igjen er sjelen til [[Gud]] (det vil si [[Zevs]]). Som en kraft som strukturerer materie eksisterer det selv som livløse objekter.<ref>Sellars, John: ''Stoicism'' (University of California Press, 2006), ss. 98-104.</ref>

== Nivåer av pneuma ==
I det stoiske univers består alt av materie og pneuma. Det er tre grader eller former for pneuma, avhengig av deres forhold av ild og luft:
* '''Pneuma som tilstand eller spenning (''tonos'')'''. Denne forente og utformingen av pneuma utgjør stabilitet eller sammenheng (''hexis'') til ting; det er en kraft som består selv i objekter som stein, trestokk, eller en kopp. [[Nemesius fra Emesa]] (Emesa = [[Homs]] i [[Syria]]), en [[Kristendom|kristen]] [[filosof]] fra [[300-tallet]], tilskrev kraften i pneuma i henhold til stoisk tanke som «strekkbar bevegelse» (''tonicê kinêsis''); der er pneuma som beveger seg både utvendig, produserer kvantitet og kvalitet, og på samme tid innover, gir enhet og substans. Et individ er definert av ''equilibrium'' av ens indre pneuma, som holder det sammen og samtidig atskiller det fra verden rundt.<ref>White, Michael J.: «Stoic Natural Philosophy (Physics and Cosmology)», s. 134, & Frede, Dorothea: «Stoic Determinism», s. 186, begge i The Cambridge Companion to the Stoics (Cambridge University Press, 2003).</ref>
* '''Pneuma som livskraft'''. Vegetative pneuma tillater vekst (''physis'') og skjelner en ting som levende.
* '''Pneuma som sjel'''. Pneuma i sin mest opphøyde eller eksklusive form tjener som dyresjel (''psychê''); den fyller og gjennomstrømmer organismen, styrer dens bevegelser og gir den krefter som oppfatning og reproduksjon.<ref>Sellars, John: ''Stoicism'', s. 91.</ref> Dette konseptet er beslektet med [[Aristoteles]]’ teori om at pneuma i [[sæd]]en befordrer muligheten for bevegelse og for bestemte sanselige oppfatninger i avkommet.<ref>Solmsen, Friedrich: «The Vital Heat, the Inborn Pneuma and the Aether», ''Journal of Hellenic Studies'' 77 (1957) s. 119–123.</ref>

Et fjerde nivå av pneuma kan også bli atskilt. Det er '''den rasjonelle sjel''' (''logica psychê'') til det voksne eller modne menneskelige vesen som gir dømmekraft.<ref>Sellars, John: ''Stoicism'', s. 105.</ref>

== Pneuma og kosmologi ==
I stoisk [[kosmologi]] eksisterer alt avhengig av to hovedprinsipper som kan ble hverken skapt eller ødelagt: materie som er passivt og uvirksomt, og logos eller guddommelig grunn, som er aktiv og virksom.<ref>Baltzly, Dirk: «Stoicism», ''The Stanford Encyclopedia of Philosophy''.</ref> [[Chrysippos fra Soli]], en stoisk filosof fra 200-tallet f.Kr., betraktet pneuma som logos’ bindemiddel i å strukturere materie, både i det animalske og i den fysiske verden.<ref>Sedley, David: «Stoic Physics and Metaphysics», ''The Cambridge History of Hellenistic Philosophy'', s. 389.</ref> Pneuma i sin reneste form kan således være vanskelig å atskille fra logos eller «konstruktiv ild» (''pur technikon'')<ref>White, Michael J.: «Stoic Natural Philosophy (Physics and Cosmology)», ''The Cambridge Companion to the Stoics'' (Cambridge University Press, 2003), s. 136. White foreslår en rekke stoiske begreper som er benyttet omvekslende, eller med i særegne og finurlige tekstsammenhenger for prinsippet som tjener på og innenfor den fysiske verden: ''pur, to hêgemonikon, pneuma, theos, nous, sperma, hexis, tonikê kinêsis''.</ref> som driver syklisk utvikling og ødeleggelse av det stoiske kosmos. Når en syklus når sin ende i ''konflagrasjon'' (verdensbrann, ''ekpyrôsis''), blir kosmos ren pneuma fra hvor den regenererer seg selv.<ref>Sellars, John: ''Stoicism'', ss. 98–99.</ref>

Stoikerne oppfattet kosmos som en helhet og som selvstendig hele og eksistens, en levende ting med en egen [[sjel]]<ref>Sedley, David: «Stoic Physics and Metaphysics», ''The Cambridge History of Hellenistic Philosophy'', s. 447.</ref>, materiens sfærisk kontinuum (sammenhengende enhet) holdt sammen av den velordnete makten til Zevs gjennom pneumas årsaksammenheng som gjennomtrenger det. Denne guddommelige pneuma er sjelen i kosmos som forsyner pneuma i dens ulike grader for alt i verden.<ref>Furley, David J.: ''From Aristotle to Augustine'' (Routledge, 1999) s. 238; Sellars, John: ''Stoicism'', s. 97.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Baltzly, Dirk: [http://plato.stanford.edu/archives/spr2008/entries/stoicism «Stoicism».] ''The Stanford Encyclopedia of Philosophy''. Edited by Edward N. Zalta. Spring 2008.
* Inwood, Brad, (red.): [http://books.google.com/books?id=34ZsoQBoOU8C&dq=pneuma+stoic&lr=&num=100&as_brr=3&source=gbs_summary_s&cad=0 ''The Cambridge Companion to the Stoics.''] Cambridge University Press, 2003. ISBN 0521779855
* Sedley, David: [http://books.google.com/books?id=9lRD6feR3hEC&pg=PA382&dq=%22Stoic+physics+and+metaphysics74%22&lr=&as_brr=0&sig=ACfU3U0RzgSXVSoFX6JqrOcR6rbhJojUNA «Stoic Physics and Metaphysics».] ''The Cambridge History of Hellenistic Philosophy''. Cambridge University Press, 2005.
* «Stoicism». ''Routledge Encyclopedia of Philosophy'', vol. 9. Taylor & Francis, 1998. ISBN 0415073103
* Sellars, John: [http://books.google.com/books?id=2D5Aa-OyWQkC&printsec=frontcover&dq=intitle:Stoicism+inauthor:Sellars&lr=&as_brr=0&sig=ACfU3U0tYWm8L5dtsJD_0E9lt02KxQTUNw ''Stoicism''.] University of California Press, 2006. ISBN 0520249070
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofisk terminologi]]
[[Kategori:Antikkens filosofi]]