Redigerer
Plotter
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} [[Fil:ColorPlotter.jpg|thumb|right|Plotter (Storformat)]] En '''plotter''', også kalt '''digital plotter''', '''grafskriver''', '''kurvetegner''' og '''diagramtegner''', er en [[skriver]] som skriver ut [[vektorgrafikk]], det vil si linjegrafikk og tegninger, fra en digital kilde, for eksempel fra en [[datamaskin]]. Plottere ble brukt fra omkring 1974 til ut på [[1980-tallet]], og prinsippet var at papiret lå på et flatt underlag og beveget seg fram og tilbake i lengderetningen, mens skriverhodet, som var en nålepenn med farvet [[blekk]], beveget seg over arket i bredderetningen og avsatte blekk på dette. Bevegelsen i lengde- og bredderetningen ble styrt av koordinater sendt fra en datamaskin. Pennskriverne kunne skrive med mange ulike farver (etter antall penner på skriveren). De kunne også skrive ut [[teknisk tegning|tegning]]er med meget stor [[målestokk]]nøyaktighet, og ble derfor brukt for utskrift av arbeidstegninger og hustegninger. Ulempen var at maskinen arbeidet sakte og pennene lett kunne bli tette/tørre. Hadde plotteren flere penner og tegningen var stor kunne en penn tørke mens den andre pennen tegnet. ==Virkemåte og bruk== Plottere fungerer ved at maskinen trekker en [[penn]], for eksempel en [[teknisk tusjpenn]], over en [[papir]]flate. Dette betyr at plottere er begrenset til [[linjekunst]], istedenfor [[rastergrafikk]] som med andre [[skriver]]e (og [[kopimaskin]]er). De kan tegne meget komplekse [[linje]]r og [[typografi|tekst]], men fordi pennene må beveges mekanisk, arbeider de saktere enn andre utskriftsmaskiner. Plottere klarer heller ikke å fargelegge et område med en jevn farge, men kan skravere områder ved å tegne en serie med linjer. Enda en forskjell mellom plottere og skrivere er at en skriver hovedsakelig er beregnet for å skrive tekst. Dette gjør dem rimelig lette å kontrollere, bare å sende teksten til skriveren er vanligvis nok til å skrive ut en side. Det er ikke like enkelt med plottere, hvor det ble utviklet en rekke [[skriverstyringsspråk]] for å sende den mere detaljerte informasjonen som "Tegn en linje herfra, til hit". De to mest brukte plotterstyringsspråkene er [[HPGL]] og [[DMPL]]. I en periode på [[1980-tallet]] ble mindre plottere beregnet til hjemmebruk populære for eksperimenter med [[datagrafikk]], men den lave arbeidshastigheten gjorde dem tungvinte i bruk, og en trengte en vanlig skriver i tillegg. Ettersom høyoppløsningsskrivere ble mer og mer tilgjengelig, har [[laserskriver|laser-]] og [[blekkskrivere]] tatt over, mens plottere i stor grad er forsvunnet. Plottere blir hovedsakelig brukt til å tegne [[teknisk tegning|tekniske tegninger]] og ved [[dataassistert konstruksjon]], siden de kan jobbe med større papirstørrelser enn vanlige kontorpapirformater (ofte [[A0]] eller ennå større), og samtidig beholde en høy oppløsning. Man kan også erstatte pennen med en kniv, eller freser, disse kan finnes i en del skilt- og klesplaggfabrikker. Når en plotter er kommandert til å bruke en annen farge eller linjetykkelse, må pennen skiftes. En større plotter har oftest to eller flere penner. En nisjeanvendelse av plottere er for skape taktile bilder for visuelt handikappede mennesker på spesielt termalcellepapir. I mange av dagens miljøer er plottere, etter tradisjonell betegnelse, blitt erstattet av store blekk- og laserskrivere. Slike skrivere er ofte uformelt kalt plottere, selv om de ikke passer med definisjonen i denne artikkelen. ==Se også== *[[Skriver]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skrivere]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Kildeløs/Fiks det!.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon