Redigerer Plautus

{{infoboks biografi}}
'''Titus Maccius Plautus''' (født [[254 f.Kr.]] i Sarsina i romertidens [[Umbria]], død [[184 f.Kr.]]) var en [[romersk]] skuespillforfatter fra den [[gammellatin]]ske tid. Hans [[komedie]]r er blant de tidligste bevarte verker fra [[latinsk litteratur]]. Han skrev ''Palliata comoedia'', en komediesjanger konstruert av den som innledet latinsk litteratur, [[Livius Andronicus]]. Av Plautus' komedier er 21 bevart, men har trolig gjennomgått noen redigeringer i tidens løp, slik at originalene ikke er kjent.

== Liv og virke ==
Det antas at Plautus ble født i Sarsina, en liten by i Umbria i det sentrale Italia, en gang rundt 254 f.Kr.<ref>Howatson, M. C. & Chilvers, Ian (red) (1996): ''The Concise Oxford Companion to Classical Literature'', Oxford University Press, Oxford Reference Online</ref> I henhold til Morris Marples arbeidet Plautus som teatersnekker eller sceneskifter i sine tidligste år.<ref>Marples, Morris (1968): «Plautus», ''Greece & Rome'' 8.22, s. 1.</ref> Takket være en opplysning fra [[Cicero]] vet vi at Plautus døde i år 184 f.Kr. Ellers het det seg at han gikk [[konkurs]] som scenearbeider og måtte ta seg arbeid i en mølle, inntil han en dag fant på å skrive komedier, men det uvisst hvor sant dette er. 100 år senere gikk 130 komedier under hans navn, men på Ciceros tid utpekte [[Varro]] 21 stykker som ekte - trolig de som ennå er bevart - dessuten 19 som kanskje var ekte. Resten forkastet han som [[forfalskning]]er tilskrevet Plautus i ettertid. Bare for ''Stikus'' og ''Psudolus'' kan urpremieren tidfestes, henholdsvis år 200 og 191 f.Kr. I ''Miles gloriosus'' hintes til fengslingen av [[Gnaeus Naevius]] som skjedde i 206 f.Kr.<ref>Gerhard Bendz: «Romersk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 438), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref> Disse antatt ekte komediene er de tidligste bevarte, intakte verkene fra latinsk litteratur.

Som skuespiller tok Plautus [[artistnavn]]et «Maccius» (en [[klovn]]eaktig, fast skikkelse i datidens populære [[farse (teater)|farse]]r) og «Plautus» («[[plattfot]]» eller «hengeøret», som ørene på en hund).<ref>O'Bryhim, S. (2001): ''Greek and Roman Comedy'', University of Texas Press, s. 149.</ref> Ifølge tradisjonen tjente han nok til å investere i [[skipsfart|skipsbransjen]], men tapte alt. Han skal deretter ha arbeidet som kroppsarbeider og studert gresk drama på [[fritid]]en, særskilt [[Menandros]]' «nye komedie». Dette inspirerte ham til å skrive egne stykker som ble utgitt mellom 205 og 184 f.Kr. Plautus gjorde slik suksess at navnet hans alene kom til å stå for teatersuksess. Komediene hans er hovedsakelig basert på greske modeller, men tilpasset et romersk publikum og omarbeidet for å holde på deres oppmerksomhet, iblant med en vittig [[monolog]] som satte publikum inn i handlingen, eller ingen monolog i det hele tatt. 

Plautus var en uvanlig dyktig rimsmed med øye for situasjonskomikk, folkelig og grovkornet. Han la inn sangpartier, ''cantica'', slik at forestillingene ble en slags [[musikal]]er, kanskje en rest av [[antikken]]s opprinnelige korsang. Livsnytelse er selve livsmålet for hans skikkelser, som opplever politiske og åndelige interesser oppleves nærmest som hindringer og distraksjoner. Slik var trolig stemningen i Hellas i årene etter [[Aleksander den store]]s død, og i [[Romerriket]] etter den [[andre puniske krig]]s påkjenninger. [[Shakespeare]]s ''Comedy of Errors'' har lånt forvekslingsmotivet i Plautus' ''Menaekmi'' («Tvillingene»), mens [[Molière]] har brukt den gjerrige Euclio i ''Aulularia'' («Pengekrukken») som modell for Harpagon i ''L'avare''. Plautus' storskrytende [[soldat]] (''Miles gloriosus'') gjenoppstod i ''[[Commedia dell'arte]]'' som ''il capitano'' («kapteinen»), og i Shakespeares skikkelse John Falstaff i flere av hans skuespill. [[Ludvig Holberg]] har til og med gjenbrukt Plautus' [[replikk]]er til sin [[satire]] ''[[Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat|Jacob von Tyboe]]'' fra 1723.<ref>Gerhard Bendz: «Romersk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 439-40)</ref> Plautus har således fått en betydning for ettertiden som få andre. Det av hans stykker som oftest ble kopiert, var ''Amphítruo'' eller ''Amphitryon'', [[Amfitryon]] i hvis skikkelse [[Jupiter (gud)|Jupiter]] forkledde seg da han lurte [[Alkmene]] til sengs. 

Plautus' [[epitaf]] (gravskrift) var:
:''postquam est mortem aptus Plautus, Comoedia luget,''
:''scaena est deserta, dein Risus, Ludus Iocusque''
:''et Numeri innumeri simul omnes conlacrimarunt.''

:Ettersom Plautus er død, sørger Komedien,
:forlatt er scenen; deretter Latteren, Spøken og Forstanden,
:og Melodiers talløse antall alle sammen gråter.
Plautus' verker i alfabetisk rekkefølge:
* [[Amfitryon (Plautus)|Amfitryon]]
* [[Asinaria]]
* Aulularia
* Bacchides
* [[Fangene (Plautus)|Captivi (Fangene)]]
* Casina
* Cistellaria
* Curculio
* Epidicus
* Menaechmi
* Mercator
* Miles Gloriosus
* Mostellaria
* Persa
* Poenulus
* [[Løgnhalsen (Plautus)|Pseudolus (Løgnhalsen)]]
* Rudens
* Stichus
* [[Trinummus]]
* Truculentus
* Vidularia

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.imagi-nation.com/moonstruck/clsc21.html Biografisk materiale om Plautus]
* {{språkikon|en}} [http://www.intratext.com/Catalogo/Autori/AUT305.HTM Verker av Plautus]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske forfattere|Plautus]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere|Plautus]]