Redigerer Plattform (geologi)

[[fil:World geologic provinces.jpg|thumb|340px|På dette kartet over verdens geologiske provinser, framtrer [[grunnfjellsskjold]] (kratoner) i oransje og plattformer i rosa.Vi ser store plattform-område i tilknytning til overflatiske skjold i Kina, Sibir, Øst-Europa, Canada og Vest-Afrika.<br/>
{{Col-begin}}
{{Col-break}}
[[Kontinentalskorpe]]:
{{Legend|#f96|[[Kraton]], arkeisk-proterozoisk}}
{{Legend|#f9c|[[Plattform (geologi)|Plattform]], arkeisk-proterozoisk}}
{{Legend|#9fc|[[Orogen]], prekambrisk-paleozoisk}}
{{Legend|#9cf|[[Basseng (geologi)|Basseng]]}}
{{Legend|#969|[[Magmatisk bergart|Magmatisk]]}}
{{Legend|#ff9|Annet}}
{{Col-break}}
[[Havbunnsskorpe]]:
{{Legend|#cde|0–20 mill. år}}
{{Legend|#abc|20–65 mill. år}}
{{Legend|#89a|>65 mill. år}}
{{Col-end}}
]]
En '''plattform''' er i [[geologi]]en en underjordisk del av et [[kraton]], i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et '''[[grunnfjellsskjold]]'''. Plattformen ligger under overflaten og er dekket med yngre [[sedimentære bergarter|sedimenter]] eller [[skyvedekke]]r. Plattformer har ofte blitt dannet ved at kratonet har tiltet litt eller blitt delvis oversvømmet på grunn av havnivåstigning, og sedimentære lag har blitt avsatt på den del av kratonet som har ligget under vann. 

Et godt eksempel på dette er [[Nord-Europa]] med Danmark, nordlige Polen og Baltikum ned til Ukraina, hvor [[Østeuropeiske kraton]] er dekket med proterozoiske sedimenter som er 1,88 mrd. år gamle – en milliard år yngre enn selve kratonet. Et annet eksempel er [[Sibirske kraton]] hvor nesten hele kratonet unntatt de sørligste delene er underjordiske plattformer, dekket dels av nyere sedimenter og dels av et tykt lag [[magmatisk mineral|magmatisk]] [[basalt]]stein kalt [[de sibirske trappene]]. Både den østeuropeiske og den sentralsibirske plattformen er begge flere millioner km² store.

Som del av kratoner består plattformer typisk av arkaisk [[krystall]]insk grunnfjell av lett [[Felsisk mineral|felsisk]], [[magmatisk bergart]], slik som [[granitt]]. De har en tykk skorpe og dype røtter som strekker seg inn i [[mantelen]] med en dybde på inntil 200&nbsp;km – mer enn det dobbelte av jordskorpens vanlige tykkelse (30-100 km). De består ofte av [[basalt]] nederst og [[granitt]] og andre arkeiske bergarter høyere oppe. 

==Liste over større plattformer==
Listen nedenfor oppgir viktige plattformer på jordkloden, med angivelse av hvilket urkontinent de tilhørte, omtrentlig alder for kratonet, alder for de yngre sedimentene oppå plattformen, og lokalitet med de nåværende navnene på kontinentene eller statene.

{| class="wikitable"
|-
! Plattform, kraton
! Urkontinent
! Kraton alder
! Sediment alder
! Stater
|-
| [[Vest-Afrika-kratonet]]
| Vest-Gondwana
| 2,1 - 2,0 mrd. år
|
| Vest-Afrika
|-
| [[Sahariske kraton]]
| Vest-Gondwana
|
| 
| Øst-Sahara
|-
| [[Arabisk-nubiske kraton]]
| Vest-Gondwana
| 1,5 - 1,0 mrd. år 
|
| Sudan, Saudi-Arabia
|-
| [[Gawler-kratonet]]
| Øst-Gondwana
| 1,6 - 1,4 mrd. år
|
| Sør-Australia
|-
| [[Canadiske skjold]]
| [[Laurentia]], Arktika
| 4,0 - 1,2 mrd. år
|
| Canada, USA
|-
| [[Wyomingskjoldet]]
| Laurentia
| 3,5 - 3,0 mrd. år
|
| USA
|-
| [[Yangtzekratonet]]
| Sør-Kina
| > 1,0 mrd. år
|
| Kina
|-
| [[Nord-Kina-kratonet]]
| Nord-Kina
| 2,5 mrd. år
|
| Kina, Korea, Mongolia
|-
| [[Øst-Kina-kratonet]]
|
|
|
| Kina
|-
| [[Sibir-kratonet]]
| Sibiria, Arktika
| > 2,5 mrd. år
| < 1,65 mrd. år
| Øst-Sibir
|-
| [[Volga-Ural-skjoldet]]
| [[Baltika]]
| 3,0 - 2,7 mrd. år
|
| Russland
|-
| [[Østeuropeiske kraton]]
| Baltika
| 3,4 - 2,5 mrd. år
| 1,9 - 1,6 mrd. år
| Skandinavia
|-
| [[Sarmatia]]
| Baltika
| 3,7 - 2,8 mrd. år
| 2,3 - 2,0 mrd. år
| Ukraina
|}

==Litteratur==
*{{Cite journal |title=Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence |author=Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar |doi=10.1016/j.tecto.2009.04.018 |year=2009 |journal=Technophysics |url=http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110409154457/http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |archivedate=2011-04-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110409154457/http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |arkivdato=2011-04-09 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |date=20110409154457 }}
* Dayton, Gene (2006): ''[http://courseprofile.cqu.edu.au/CourseProfile/deliverPDF.jsp?docId=33717&courseCode=GEOG11023 Geological Evolution of Australia]'' - Sr. Lecturer, Geography, School of Humanities, Central Queensland University, Australia
*{{Citation
|last1=Grotzinger |first1=John P. |last2=Jordan |first2=Thomas H.
|title=Understanding Earth
|edition=sjette |date=4. februar 2010 |publisher=W. H. Freeman |location= |language=
|isbn=<!--1429219513-->  978-1429219518
|page= |pages= |nopp= |at= |quote=
}}
* {{cite book |last=Stanley |first=Steven M. |title=Earth System History |url=https://archive.org/details/earthsystemhisto0000stan |location=New York |publisher=W.H. Freeman and Company |year=1999 |isbn=0-7167-2882-6 |pages=[https://archive.org/details/earthsystemhisto0000stan/page/297 297]–302}}
*Parker, Sybil P. (red), ''McGraw-Hill Dictionary of Geology and Mineralogy''. New York: McGraw-Hill, 1997.
*Tucker, Maurice E, ''Carbonate Sedimentology''. Oxford: Blackwell Science, 1990.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{cite web
|url=http://www.mnh.si.edu/earth/text/4_1_3_1.html
|title=The Dynamic Earth @ National Museum of Natural History
|author=Smithsonian
|authorlink=
|coauthors=
|date=
|work=
|publisher=Smithsonian ''National Museum of Natural History''
|pages=
|language=
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20050306191515/http://www.mnh.si.edu/earth/text/4_1_3_1.html
|archivedate=2005-03-06
|accessdate=2011-01-09
|url-status=yes
}}
* [http://www.newgeology.us/presentation40.html Cratons] – ''New Geology'', USA.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kratoner| ]]
[[Kategori:Geologi]]