Redigerer Platina

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks grunnstoff
| navn = Platina
| symbol = Pt
| atomnummer = 78
| utseende = gråhvit
| gruppe = 10
| periode = 6
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 195,084 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 135 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 177 pm
| kovalent radius = 138 pm
| van der Waal-radius = 175 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Xenon|Xe]]&#93; 4f<sup>14</sup> 5d<sup>9</sup> 6s<sup>1</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 32, 17, 1
| oksidasjonstilstander = 0, +2, +4, +6
| krystallstruktur = kubisk flatsentrert
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 1&nbsp;768,3 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 3&nbsp;825 °C
| molart volum = 9,1 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 21&nbsp;450 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 4,3 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 510 kJ/mol
| smeltevarme = 19,6 kJ/mol
| damptrykk = 0,0312 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 2&nbsp;045 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 2&nbsp;680 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 2,28
| spesifikk varmekapasitet = 130 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 9,66 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S/m]]
| termisk ledningsevne = 71.6 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = &nbsp;&nbsp;&nbsp;870 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;791 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 
}}
'''Platina''' er et [[grunnstoff]] med [[atomsymbol]] '''Pt''' og [[atomnummer]] 78. [[ISO 4217]] koden er XPT. [[Atommassen]] (u) er 195,1.

== Historie ==
[[Fil:Platinum symbol.svg|thumb|left|100px|[[Alkymi]]stisk symbol for platina, satt sammen av symbolene for [[gull]] og [[sølv]]]]
Platina (fra spansk ''platina'', et [[diminutiv]] av ''plata'' «[[sølv]]») var kjent av de innfødte i [[Sør-Amerika]] før de første europeerne kom til kontinentet. Det er også funnet spor av platina i 3000 år gamle [[Oldtidens Egypt|egyptiske]] smykker. De første europeiske nedtegnelser om stoffet kom fra den italienske humanisten [[Julius Caesar Scaliger]]. Han beskrev i 1557 et mystisk hvitt metall som ikke lot seg smelte med datidens teknologi.

I 1748 offentliggjorde den spanske admiralen [[Antonio de Ulloa]] en utførlig rapport om egenskapene til dette metallet. Ulloa var på en [[geografi]]sk ekspedisjon til [[Peru]] da han undersøkte metallet ''platina del pinto'' som forekom sammen med [[gull]] i [[Visekongedømmet i Ny-Granada|Ny-Grenada]]. På hjemreisen ble han tatt til fange av britiske [[Kaperfart|kaperskip]] og tatt med til England som fange. Selv om han ble godt behandlet, og til og med ble medlem av ''the [[Royal Society]]'' i [[London]], var han forhindret fra å publisere rapporten sin før han ble løslatt i 1748. 7 år tidligere (1741) hadde Charles Wood isolert grunnstoffet platina, uavhengig av Ulloa. I 1819 ble store platina-forekomster oppdaget i [[Russland]], som frem til århundreskiftet sto for 90% av verdensproduksjonen.

Fra 1875 til 1960 ble lengden av en [[meter]] definert av en stang med legering av 90% platina og 10% [[iridium]] målt ved 0° [[Celsiusskalaen|C]].

[[Fil:Electron shell 078 Platinum.svg|thumb|left|Platinaatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Platina er et mykt, smibart, formbart, sølvhvitt [[transisjonsmetall]] som er svært [[korrosjon]]sbestandig. Det [[Oksidasjon|oksiderer]] ikke i luft men angripes av [[cyanid]]er, [[halogen]]er, [[svovel]] og [[lut]], men løses ikke opp av hverken [[saltsyre]] eller [[salpetersyre]]. Varmt [[kongevann]] løser imidlertid opp platina. Det tåler høye temperaturer og har stabile elektriske egenskaper. Platina har [[Katalysator|katalytiske]] egenskaper og er paramagnetisk (magnetiseres i et [[magnetfelt]], men kan ikke gjøres til permanent[[magnet]]). I pulverform er platina lettantennelig.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende platina består av 6 isotoper, hvorav 5 er stabile: <sup>192</sup>'''Pt''' (0,782%), <sup>194</sup>'''Pt''' (32,967%), <sup>195</sup>'''Pt''' (33,832%), <sup>196</sup>'''Pt''' (25,242%) og <sup>198</sup>'''Pt''' (7,163%), og én er ustabil (og dermed [[radioaktivitet|radioaktiv]]): <sup>190</sup>'''Pt''' (0,014%) med [[halveringstid]] 6,501 × 10<sup>11</sup> år. I tillegg finnes 31 kunstig fremstilte ustabile isotoper, hvorav de mest stabile er: <sup>193</sup>'''Pt''' med halveringstid 50 år, <sup>188</sup>'''Pt''' med halveringstid 10,2 [[døgn]], <sup>193m1</sup>'''Pt''' med halveringstid 4,33 døgn, <sup>195m1</sup>'''Pt''' med halveringstid 4,02 døgn, <sup>191</sup>'''Pt''' med halveringstid 2,802 døgn og <sup>202</sup>'''Pt''' med halveringstid 44 timer. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn ett døgn, og de fleste kortere enn én time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Pt_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for platina] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Pt_iso.htm |date=20080515132047 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-06-4

== Forekomst ==
[[Fil:Platin 1.jpg|thumb|left|99,95% rent platina]]
Platina forekommer i ren form naturlig, men finnes oftest sammen med andre metaller i forskjellige mineraler som [[sperrylitt]] ('''Pt[[Arsen|As]]'''<sub>2</sub>) som forekommer sammen med nikkel-malm i Sudbury-regionen i [[Ontario]], [[Canada]], og platinasulfidet [[cooperitt]] i [[Gauteng]]-provinsen i [[Sør-Afrika]]. Platina finnes også i sedimentære bergarter og avsetninger i [[Witwatersrand]] i Sør-Afrika, [[Uralfjellene]] i [[Russland]] og i [[Montana]], [[USA]]. I Norge finnes platina blant annet i ultrabasiske bergarter på [[Leka]] og som spredte korn i gullførende elvesand i [[Finnmark]].

Platina er meget sjeldent – det fins omkring 0,003 [[ppb]] (parts per billion; det vil på norsk si per milliard) i jordskorpen, noe som gjør det sjeldnere enn [[gull]]. I 2007 var Sør-Afrika verdens største produsent av platina med nesten 80% av verdensproduksjonen. Metallet utvinnes også i Russland, Canada, [[Zimbabwe]], USA og [[Colombia]]. Årsproduksjonen på verdensbasis i 2006 var 221 [[tonn]].<ref>{{Kilde www |url=http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/platinum/mcs-2008-plati.pdf |tittel=US Geological Survey – Mineral Commodity Summaries 2008 (pdf) |besøksdato=2008-05-02 |arkiv-dato=2019-01-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190111015125/https://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/platinum/mcs-2008-plati.pdf |url-status=yes }}</ref>

== Anvendelse == 
Platina blir ofte brukt i smykker (stemplet Pt). Disse er ikke hardere enn gullsmykker, men metallet har en seigere kvalitet og høyere egenvekt.

På grunn av utmerket motstandsdyktighet mot [[korrosjon]], høyt [[smeltepunkt]] og stor katalytisk effekt, har platina og platina[[legering]]er mange viktige anvendelser i industrien. Platina brukes for eksempel i den elektriske industrien til fremstilling av [[Termometer|temperatursensorer]] (Pt100, Pt1000), elektriske kontakter og elektroder til forskjellig bruk.
 
Det brukes i glassindustrien til utstyr ved glass-smelting.

I den kjemiske industri brukes platina i [[katalysator]]er (for eksempel i fremstilling av [[salpetersyre]]). Det brukes også i katalysatorer i [[bensinmotor]]ers eksossystem.

I flyindustrien brukes platina til tenningsutstyr i gassturbiner. Platina anvendes også til elektroder for tennplugger i forbrenningsmotorer.

== Se også ==
*[[Meterkonvensjonen]]
*[[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references/>

{{periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Platina]]
[[Kategori:Katalysatorer]]