Redigerer Plantefarger

[[Fil:PlantefargetSpelsaugarn.jpg|thumb|200px|Totrådet spælsaugarn farget med planter.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
'''Plantefarger''' er farger utvunnet av planter.

== Historie ==
Vi har skriftlige overleveringer fra oldtidens leger [[Dioskorides]], [[Galen]] m. fl. [[Karl den store]] fikk utarbeidet et reglement for [[hagebruk]] som inneholdt lister over de [[urter]] og [[trær]] som skulle dyrkes i de keiserlige hager. Dette reglement fikk stor betydning for store deler av [[Nord-Europa]]. Blant de planter som nevnes var [[vaid]] (''Isatis tinctoria ''), som allerede på 800-tallet ble brukt til å farge garn. Det kan ha vært [[Irlands historie|irene]] som lærte nordmennene å farge garn med lavarter. ”[[Korkemose]]” eller ”[[Kvitkork]]” kan føres tilbake til det [[irsk]]e ordet «corcur» som igjen skriver seg fra det latinske ordet ”[[purpur]]”. Denne lavarten var i [[middelalderen]] en egen eksportartikkel. Det er [[lavsyre]]ne som finnes i de fleste [[lavarter]] som danner [[fargestoffer]]. De fleste av dem er brune.
[[Opplysningstiden]]s forfattere samlet [[botanikk|botanisk]] viten som ledd i en [[topografi]]sk beskrivelse av hver sin landsdel. Samtidig begynner håndverksmessig utdannete «bondefargere» å ta i mot arbeid fra landet, men har sine verksteder i byene. På denne tiden kom også de nye beisemidlene ''alun'' (kaliumaluminiumsulfat), [[koppervitriol]] og [[jernvitriol]] i bruk og ga muligheter for nye fargenyanser.
Garn til finere arbeider kan meget godt ha blitt sendt til [[Flandern]] eller [[Nord-Tyskland]] hvor [[ullfargeindustri]]en var kommet svært langt.
Fra 1800 ble det mulig å kjøpe importerte fargestoffer som de nye [[anilinfarger]]. Farging med planter var likevel fremdeles stort sett enerådende.

== Teknikk ==
Fargemetodene som har vært benyttet fra svært gammel tid og har antagelig vært nokså like over hele [[Skandinavia]], [[østersjølandene]] og [[Nord-Russland]]. 
Før innfarging må [[ullen]] tilføres [[bindemiddel]], [[beising]], eller la planten gjennomgå en [[gjæringsprosess]]. Til beising kunne man bruke andre plantearter som [[jamne]] (''Lycopodium complanatum'') eller bark av [[gråor]] (''Alnus incano''). 
Man holdt seg helst til planter som med en gang ga den ønskede farge. Men med bindemidler og etterfarging av blått på gult eller rødt på blått, kunne man komme frem til nye toner av grønt og fiolett. 
Garnet kan beises på forhånd eller samtidig med selve innfargingen som skjer ved at garnet legges sammen med plantene i varmt vann, 60 – 90 grader, alt etter hvilke planter som benyttes,

For å få lik farge på garnet måtte alt farges i samme omgang. For å få klare og rene toner, måtte man være omhyggelig med vask av garnet før fargingen og skylling med [[lut]] og andre sterke løsninger etterpå.

== Farger ==
;Grønne'''
*[[Hengebjørk|Bjørkel]]øv – ''Betula verrucosa'' – oljegrønn
*[[Reinfann]] – ''Tanacetu vulgare'' – varm gressgrønn
*[[Trollhegg]]bark – ''Frangula alnus'' – grønn
*[[Bregner]]  – div. arter – blekgrønn

'''Blågrønne'''
*[[Hengebjørk|Bjørkel]]øv – ''Betula verrucosa'' – blågrønn
*[[Blåbær]] – ''Vaccínum myrtillus'' – mellomblå
*[[Vassarv]] – ''Stellaria media'' -	blekblå
*[[Skogjamne]]  – ''Lycopodium (Diphasium) complanatum'' – mørkeblå

'''Gule'''
*[[Bjørkeløv]] – ''Betula verrucosa'' – gulbrun
*[[Engsoleie]] – ''Ranunculus acris'' – gulgrå
*[[Grønnvier]] – ''Salix phylicifolia x Salix glauca'' – frisk gul 
*[[Krushøymol]] – ''Rumex crispus'' – sterk gul
*[[Ryllik]] – ''Achillea millefolium'' – gul
*[[Orer|Or]]eløv – ''[[Alnus]]'' – blekgul
*[[Tiriltunge]] – ''Lotus corniculatus'' – gul

'''Svarte'''
*[[Orer|Or]]ebark	- ''Alnus'' – svart
*[[Hegg]]bark – ''Prunus padus'' – svart
*[[Engsyre]] – ''Rumex acetosa''	- svart
*[[Krekling]] – ''Empetrum nigrum'' – svart
*[[Brissel]] – -	svart

'''Grå'''
*[[Engkall]] – ''Rhinantus serotinus'' – grå
*[[Pors]] – ''Myrica gale'' – grå
*[[Skogstorkenebb]] – ''Geranium silvaticum'' – gråbrun

'''Brune'''
* [[Skogstorkenebb]] – ''Geranium silvaticum'' – gråbrun
*[[Prikkperikum]] – ''Hypericum perforatum'' – kastanjebrun
* [[Trollhegg]]bark – ''Frangula alnus'' – brun
*[[Steinlav]] – - brun

'''Røde'''
*[[Røsslyng]] – ''Calluna vulgaris'' – mellomrød
*[[Kvitmaure]] – ''Galium boreale'' – rød
*[[Bergmynte]] – ''Origanum vulgare'' – rød

==Se også==
* [[Liste over håndverksfag og håndverksteknikker]]

== Kilder ==
*Thor B. Kielland: "Norsk Billedvev", Fortids kunst i norske bygder.
*[http://biologi.uio.no/plfys/haa/leks/p/plantefarging.htm Botanisk og plantefysiologisk leksikon]

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunstteknikker]]
[[Kategori:Fargeplanter| ]]