Redigerer Plankton

[[Fil:Amphipodredkils.jpg|thumb|Dyreplankton]]
'''Plankton''' er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede [[organisme]]r – [[mikroorganisme]]r som lever svevende i de frie vannmasser ([[pelagisk]]) i [[hav]] eller [[ferskvann]]. Gruppen omfatter organismer som er svært små, men til gjengjeld er det store mengder av dem i havet. I en liter havvann finnes om lag 10–20 millioner av dem. Livsformen er dermed starten på [[næringskjede]]n i havet.

Plankton blir normalt inndelt i 2 grupper:
* '''Planteplankton (''fytoplankton'')''' (Gresk ''phyton'', «[[plante]]») er små [[alge]]r og [[blågrønnbakterier]]. De får [[energi]] via [[fotosyntese]]n og lever for det meste nær havoverflaten.
* '''[[Dyreplankton]] (''zooplankton'')''' (Gresk ''zoo'': «[[dyr]]») er små [[protozo]]er, [[krepsdyr]] (f.eks. [[krill]], [[raudåte]] og [[vannlopper]]) samt egg og [[larve]]r fra større dyr. 

Felles for alle typer plankton er at de følger vannmassenes bevegelser og ikke har betydelig horisontal egenbevegelse. Noen grupper plankton har imidlertid evnen til å stige eller synke i vannet. Organismer som lever hele sitt livsløp drivende kalles ''holoplankton''. Egg og larver av arter som senere i livsløpet svømmer, kryper eller er fastsittende, kalles ''meroplankton''.
[[Fil:Phytoplankton.jpg|thumb|250px|En oppblomsting av planteplankton i Skagerrak, fotografert fra en av [[NASA]]s satellitter 22. juni 2004]]
Ulike systemer har vært brukt for å klassifisere plankton etter størrelse. Et system som er mye brukt i dag, er foreslått av Sieburth et al. i 1978. Klassifiseringa dekker alle former for plankton – også mikroorganismer:
* femtoplankton – 0,02–0,2 μm – [[virus]]
* picoplankton – 0,2–2 μm – hovedsakelig [[bakterier]]
* nanoplankton – 2–20 μm – [[flagellater]], [[diatomeer]], [[protozoer]]
* mikroplankton – 20–200 μm – store diatomeer og [[dinoflagellater]], protozoer, egg og larver av krepsdyr
* mesoplankton – 0,2–20 mm – krepsdyr, fiskeegg og -larver, [[pilormer]], små [[maneter]]
* makroplankton – 2–20 cm – maneter, [[kammaneter]], krill, [[amfipoder]]
* megaplankton – >20 cm – store maneter, [[blæremaneter]].

Plankton utgjør store mengder [[biomasse]] og er maten til mange  dyregrupper. Særlig [[filterspiser]]e lever av planton, og mange av de planktoniske krepsdyrene er selv filterspisere.

Det motsatte av plankton er '''nekton''', altså pelagiske dyr som kan bevege seg uavhengig av strømretningen, for eksempel voksne fisker. Et annet begrep er '''pleuston''', som er plankton som stikker deler av kroppen opp i lufta, slik som [[portugisisk krigsskip]] og [[bidevindseiler]]. '''Neuston''' er organismer som lever på eller i overflatehinna, for eksempel [[vannløpere]] og [[virvlere]].
[[Fil:World plankton prevailence.PNG|thumb|400px|right|Globlal forekomst av plankton]]

== Se også ==
* [[Morild]]

== Litteratur ==
* Sieburth,J.M., Smetacek,V og Lenz, J.: «Pelagic ecosystem structure». I ''Limnology and Oceanography'', 1978.

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20121210002224/http://www.miljostatus.no/Tema/Polaromradene/Arktis/Barentshavet-tilgrensede-havomrader/Plankton-og-reker/ Miljøstatus i Norge: Plankton og reker]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oseanografi]]
[[Kategori:Marinbiologi]]