Redigerer Plakaten på veggen

{{Infoboks rettsakt
 | korttittel = Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge
 | langtittel = 
 | bilde = Plakaten på veggen.jpg
 | bildestørrelse = 
 | bildetekst = 
 | type = 
 | virkeområde = [[Norge]]
 | myndighet = [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]]
 | vedtatt = [[10. juni]] [[1949]]
 | ikraft = 
 | opphevet = 
 | formål = 
 | nettside = [http://lovdata.no/forskrift/1949-06-10-1 lovdata.no]
 | fotnoter = 
 }}
'''Plakaten på veggen''' er et folkelig navn på '''direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge''', et [[Norge|norsk]] [[regelverk]] for alt [[befal]] og militære sjefer ved et [[militært angrep]] på [[Norge]].

[[Direktiv]]ene ble fremmet av [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] og fastsatt ved [[kongelig resolusjon]] [[10. juni]] [[1949]].

== Bakgrunn ==
Da [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] [[angrepet på Norge|invaderte Norge]] [[9. april]] [[1940]], var det flere befal i [[Hæren (Norge)|Hæren]] og [[Marinen]] som ble tatt på sengen og ga opp uten kamp, selv om størstedelen av [[Forsvaret]] valgte å ta opp kampen mot de invaderende styrkene og gjorde motstand flere steder.

Situasjonen ble heller ikke bedre da [[Nygaardsvold-regjeringen]] var uklar i sine ordrer om [[mobilisering]] til de norske styrkene, mens [[Vidkun Quisling]], leder i det lille, nasjonalistiske fascistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS), gjennomførte sitt [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|radiokupp]] på [[NRK]] og ga ordre om at mobiliseringen skulle innstilles. Dette, sammen med hjelpen fra de som samarbeidet aktivt eller passivt med fienden, førte til fullstendig forvirring og at mobiliseringen ble forsinket med 36 timer fra de første tyske krigsstyrkene ble observert inne i norske farvann. Den mislykkede mobiliseringen ble i [[etterkrigstiden]] påpekt som en av hovedårsakene til at tyskerne klarte å gjennomføre okkupasjonen av Norge.

Ved starten på [[den kalde krigen]] ønsket man å forhindre at en lignende situasjon skulle oppstå. Derfor, i forbindelse med forarbeidet til beredskapslovgivningen, ble kongelig resolusjon av 10. juni 1949, «Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge», vedtatt.

== Direktivene ==
Direktivene spesifiserer og bekrefter plikten for alt befal og militære sjefer i Forsvaret:

* Ta opp [[væpnet kamp]] mot enhver [[fiende]] som forsøker å ta over Norge.
* Har mobilisering først blitt utløst, kan denne ikke tilbakekalles før den enkelte når sin forhåndsbestemte møteplass ved mobilisering.
* Alle ordrer som utstedes i Kongens, regjeringens eller forsvarssjefens navn som tilbakekaller mobiliseringsordren, er falske og skal ikke adlydes.
* Det er plikt til å gjøre motstand, selv om alt synes tapt, andre overgir seg eller fienden truer med at det ikke vil bli gitt noen form for [[nåde]].
* Selv om hele eller deler av Norge er [[okkupasjon|okkupert]], skal enhver [[vernepliktig]] og [[våpenfør]] person gjøre sitt ytterste for å slutte seg til frie norske styrker enten i landet eller utenlands. 
* Militære sjefer har plikt til å iverksette tiltak mot [[femtekolonnist]]er eller [[sabotasje|sabotører]]. 
* Aldri gi [[æresord]] til fienden om en blir tatt som [[krigsfange]].

== Tradisjon ==
Direktivene er kjent som «Plakaten på veggen», da det er uskreven tradisjon i Forsvaret at et eksemplar av disse direktivene skal henge synlig på hvert militært kontor i Norge.

== Alarmberedskapen 7. juni 1968 ==
Bare én gang i [[norsk historie]] har direktivene nesten blitt satt i kraft.

[[3. juni]] [[1968]] ble [[Leningrad]]s militære distrikt (LEMD) i [[Sovjetunionen]] satt i alarmberdeskap. Innen få dager hadde en total styrke på 11&nbsp;000 soldater fra [[Den røde armé]], 4&nbsp;000 marineinfanterister, 210 stridsvogner, 500 stormpanservogner, 265 drevne eller selvdrevne artillerienheter, 1&nbsp;300 lastevogner, 50 jagerfly og 20 transportfly av typen [[Antonov An-12|AN-12 Cub]] samlet i [[Petsjenga]]-[[Murmansk]]-området.

Natt til [[7. juni]] hørte [[grensevakt]]er som tilhørte [[Garnisonen i Sør-Varanger]] (GSV) sterk motordur langs hele [[den norske og sovjetiske grensen]]. På grunn av dårlig vær var det ingen mulighet til å observere over grensen, så samme natt besluttet Sjef GSV å sette sine styrker i alarmberedskap og rykket ut til sine respektive [[alfa-beredskap]]sstillinger.

Styrkedemonstrasjonen varte fram til [[10. juni]] da de sovjetiske styrkene trakk seg tilbake fra grenseområdene.
==Se også==
[[Sovjetisk demonstrasjon av militær styrke ved den norsk-russiske grensen i 1968]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19490610-0001.html FOR 1949-06-10 nr 01: Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge]

{{Norges forsvar}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges forsvar]]
[[Kategori:Norske forskrifter]]
[[Kategori:Plakater]]