Redigerer Place des Victoires

{{Infoboks gate}}
'''Place des Victoires''' («Seiersplassen») er en sirkulært plass i [[Paris]], lokalisert i en kort avstand nordøst fra [[Palais Royal]] og er en bred grense mellom [[1. arrondissement|1.]] og [[2. arrondissement]]. Place des Victoires er samløpet av seks gater: Rue de la Feuillade, Rue Vide Gousset, Rue d'Aboukir, Rue Étienne Marcel, Rue Croix des Petits Champs, og Rue Catinat.

== Historie ==
Sentralt i midten av Place des Victoires er det en [[rytterstatue]] til ære for kong [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]],<ref name="Blackmore"> Blackmore, Ruth (2012): ''The Rough Guide to Paris'', s. 71</ref> som feiret [[freden i Nijmegen]] som ble inngått i 1678-1679. En fransk marskalk, [[François d'Aubusson de La Feuillade|François de la Feuillade]], vicomte d'Aubusson, rev ned på eget spekulativt initiativ de gamle, private herregårdene på stedet. Feuillades prosjekt ble snart overtatt av [[Bâtiments du Roi]] («Kongens bygninger»), et departement knyttet til kongens husholdning, og den kongelige arkitekt [[Jules Hardouin Mansart]] ble gitt oppdraget med designe et storstilt kompleks av bygninger, fortsatt i form av en ring av private hus, for å omkranse en majestetisk statue av en triumferende konge.

=== Mansarts opplegg ===
[[Fil:Place des Victoires Louis XIV (1).jpg|thumb|left|250px|Rytterstatue av Ludvig XIV som ‘romersk keiser’ i midten av Place des Victoires.]]
Mansarts formgivning av [[1685]] uttrykte plassens forente fasader i henhold til en metode som var benyttet på en del ''[[hôtel particulier]]'' (bygårder, slottslignende private hjem) i Paris. Mansart valgte storstilte [[pilaster]]e som knyttet sammen bygningenes to etasjer, stående på et høyt, buet fundament og med [[rustikk]] (kvaderstein med grov overflate) på pilasterne. Fasadene ble avsluttet med en skrånende [[mansardtak]] med takvindu.<ref> Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV» i: '' The Art Bulletin '' 76.1, s. 147-162; s. 152, note 23; illustrasjon s. 155, fig. 11.</ref> Da bygningene fortsatt ikke var ferdigstilt på den tiden da statuen ble avduket, ble fasadene imidlertid vist fram malerier på store duker.<ref> Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV», s. 154, note</ref> Ved 1692 var det seks gater som var rettet inn mot den runde plassen, og den fungerte som et fleksibel knutepunkt som harmoniserte deres ulike akser.

=== Desjardins’ statue ===
[[Fil:Desjardins statue Louis XIV pl des Victoires.jpg|thumb|upright|Desjardins’ monument.]]
[[Fil:Desaix place des Victoires Paris.jpg|thumb|upright|Monumentet for general [[Louis Desaix]].]]
Den opprinnelige statuen av Ludvig XIV kronet av personsymboliseringen «Berømmelsen» og som trampet på [[Trippelalliansen (1668)|trippelalliansen]] under sin fot sto forgylt i bronse på en høy kvadratisk [[pidestall]]. På denne var det et panel med en overstrømmende flatterende inskripsjon i relieff. Tilstøtende bronseskulpturen var sittende som dekor ved pidestallens fire hjørner. Skulptøren var [[Martin Desjardins]],<ref> En gravering av Desjardins’ monument er illustrert i Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV», s. 56, fig. 12.</ref> og deler av det samme teamet arbeidet samtidig med [[Slottet i Versailles]] og dets hageanlegg.

=== Ludvig XIVs endring ===
Ludvig oppga Paris helt og holdent i [[1682]], og hans kongelige ambisjoner i [[Europa]] ble ødelagt ved påfølgende kriger; [[freden i Rijswijk]] i [[1697]] ble karakterisert som «en ydmykende katastrofe for kongen» av militærarkitekten [[Sébastien Le Prestre de Vauban|Sébastien Vauban]].<ref> Sitert i Wolf, John B. ([1968] 1974): ''Louis XIV'', W. W. Norton & Company, s. 487</ref> «I løpet av 1700-tallet», skrev forfatteren Rochelle Ziskin, «kunne kritikere antyde at arrogansen i representasjonen ved Place des Victoires hadde alvorlige politiske konsekvenser og kan ha vært en faktor som provoserte fram krig.» Det grandiose minnesmerket begynte å sette også kongen i forlegenhet,<ref> I et notat fra 1699 som ga tillatelse til en rytterstatue i paris, presiserte Ludvigs sekretær kongens ønske for en enkel pidestall, «i ett ord, ingenting som minner om relieffer, slaver og inskripsjoner...»; sitert i Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV», s. 161 og note 51</ref> og monumentet ble til sist ødelagt i 1782 under [[den franske revolusjon]].

=== I moderne tid ===
I 1793 ble stedet omdøpt til ''Place des Victoires-Nationaux'' («Den nasjonale seiersplassen»), og en [[pyramide]] av tre ble reist på stedet av den ødelagte statuen. I [[1810]], under styret til [[Napoléon Bonaparte]], erstattet en nakenstatue av general [[Louis Desaix]] pyramiden, men da Napoléons abdiserte ble statuen fjernet og smeltet om. Metallet ble benyttet til å støpe en nye statue av [[Henrik IV av Frankrike|Henrik IV]] som ble reist på [[Pont Neuf]] rett i nærheten.

I [[1828]] bestilte den gjeninnsatte monarken, kong [[Karl X av Frankrike|Karl X]], den nåværende rytterstatuen. Denne ble konstruert av [[François Joseph Bosio]]. Ludvig XIV ble historisk overdrevet framstilt som en [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]], sittende rank på en stolt hest som steilet på bakbeina. Et gjerde av smijern omkranset den tolv meter høye statuen.

=== Plassen i dag ===
Området som omgir Place des Victoires er i dag på 2010-tallet et velstående nabolag. Motedesignerne Kenzo og Cacharel har butikker der,<ref name="Blackmore"/> det samme har butikkene Maje, og Zadig et Voltaire. Det tyske forum for kunsthistorie (''Deutsches Forum für Kunstgeschichte'') er lokalisert ved plassen,<ref> [http://www.dtforum.org/index.php?id=7&L=1 Deutsches Forum für Kunstgeschichte]</ref> og det samme er  det franske instituttet for nasjonal kunsthistorie (''Institut national d'histoire de l'art''), beliggende i det nærliggende Galerie Colbert.<ref> [http://www.inha.fr/en/index.html Institut national d'histoire de l'art – INHA]</ref>

== Métrostasjoner ==
Place des Victoires er lokalisert i nærheten av [[Métro de Paris|métrostasjonene]]: 
[[Bourse (Paris Metro)|''Bourse'']], [[Pyramides (Paris Metro)|''Pyramides'']] og [[Etienne Marcel (Paris Metro)|''Étienne Marcel'']], og betjent av linjene '''3''', '''4''', '''7''', og '''14'''.

[[Fil:Paris m 3 jms.svg|18px]]
[[Fil:Paris m 4 jms.svg|18px]]
[[Fil:Paris m 7 jms.svg|18px]]
[[Fil:Paris Metro 14.svg|18px]]

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Blackmore, Ruth (2012): ''The Rough Guide to Paris'' London: Rough Guides, ISBN 1405386959.
* Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV» i: ''The Art Bulletin'' 76.1

== Eksterne lenker ==
* {{commonscat|Place des Victoires}}
* [http://paris1900.lartnouveau.com/paris02/place_des_victoires.htm «La place des Victoires -  Paris 2e»], mange bilder
* [http://www.aviewoncities.com/paris/placedesvictoires.htm «Place des Victoires»], kortfattet engelsk framstilling


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Etableringer i 1685]]
[[Kategori:Gater og plasser i Paris]]
[[Kategori:Byggverk i Paris]]
[[Kategori:1. arrondissement i Paris]]
[[Kategori:2. arrondissement i Paris]]