Redigerer Place de la Bastille

[[Fil:Place Bastille 20040914 A.jpg|thumb|Julisøylen - Colonne de Juillet.]]
[[Fil:File-Elephant-siderography-LaBastille2.jpg|thumb|Napoleons elefant]]
'''Place de la Bastille''' er en plass i [[Paris]], mellom 4., 11. og 12. [[arrondissement (Paris)|arrondissement]]. Den er anlagt der festningen [[Bastillen]] en gang lå.

Midt på plassen står ''Colonne du Juillet'' ([[Julisøylen]]), reist til minne om [[julirevolusjonen]] i [[1830]], da [[Karl X av Frankrike|Karl X]] ble avsatt og erstatta med borgerkongen [[Ludvig Filip]]. Da Ludvig Filip i sin tur ble styrta i [[februarrevolusjonen (Frankrike)|februarrevolusjonen]] [[1848]], fikk søylen en ny inskripsjon.

Til tohundreårsjubileet for [[den franske revolusjon]] i [[1989]] åpnet den nye Paris-operaen – [[Opéra Bastille]] – som i dag dominerer plassen.

Stormen på Bastillen er sjølve symbolet på franskmennenes frihetsbestrebelser og den franske republikk; derfor har Bastille-plassen stor [[symbolverdi]]. Fortsatt brukes plassen til store politiske markeringer, som under de store demonstrasjonene mot [[Jean-Marie Le Pen|Le Pen]] i [[2002]].

==Napoleons elefant==
[[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] hadde planlagt å reise sin [[Arc de Triomphe du Carrousel|triumfbue]] på tomten der Bastillen hadde ligget, men det østlige Paris var dengang et nedslitt arbeiderstrøk, så han fikk i stedet triumfbuen sin lenger vest i byen. Han mente likevel at en [[statue]] av en [[elefant]] ville være et passende minnesmerke på Bastille-tomten, selv om elefanter symboliserte den tapende part i de [[puniske kriger]]. Elefanten skulle støpes av [[bronse]] fra [[kanon]]er erobret i [[Spania]]. Det skulle sprute vann fra [[snabel]]en, og statuen skulle være stor nok til at publikum kunne gå opp en innvendig trapp til [[tårn]]et på ryggen dens. Imidlertid krevde våpenindustrien den bronsen som fantes, så i stedet for en bronsestatue ble en elefant av [[gips]] satt opp på plassen, stor som et hus i tre etasjer. Etter Napoleons fall planla [[Huset Bourbon|bourbonerne]] å reise en elefantstatue der i [[marmor]], men så klarte de ikke å avse mer enn åtte hundre [[franc]]s årlig som lønn til en vaktmann ved navn Levassure, som bosatte seg sammen med [[rotte]]ne i det ene av statuens smuldrende bein.<ref>Simon Schama: ''Citizens'' (s. 3-4), Penguin books, 1989, ISBN 0-14-017206-8</ref>

Mellom [[1814]] og [[1846]] ruvet elefanten over Bastilleplassen, som var et hav av søle i vinterregnet og en støvmark i sommervarmen. Under julirevolusjonen i 1830 hadde statuen mistet en [[støttann]], og var svart og grimet av sot og skitt, omgitt av [[løvetann]] og [[tistel]]. Prosjektene med å grave ut [[Canal d'Ourcq]] og jevne Bastilleplassen, fikk statuen til å sige ned i grunnen. Store hull dannet seg i gipsen og ble nattely for rotter, hjemløse [[katt]]er og omstreifere. Alt fra slutten av 1820-tallet var husene rundt plassen sterkt plaget av rottegjenger som holdt til i statuen, og foretok rene raid mot bolighusene i strøket. Myndighetene vurderte å omplassere gipskjempen til [[Jardin des Tuileries|Tuileriene]] eller [[Les Invalides]], men den ble stående til 1846.<ref>Simon Schama: ''Citizens'' (s. 4-5)</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Place Bastille}}
[[Kategori:Gater og plasser i Paris|Place Bastille]]
[[Kategori:4. arrondissement i Paris]]
[[Kategori:11. arrondissement i Paris]]
[[Kategori:12. arrondissement i Paris]]