Redigerer Pjotr Stolypin

{{infoboks politiker}}
'''Pjotr Arkadjevitsj Stolypin''' ([[russisk]]: Пётр Арка́дьевич Столы́пи; 1862–1911) var en [[Russland|russisk]] statsmann. Han var russisk [[statsminister]] fra 1906 til 1911, da han ble skutt under et besøk i [[Kyiv-operaen]] under en framføring av [[Nikolaj Rimskij-Korsakov]]s ''[[Tsar Saltan]]''. Stolypin var til stede i operaen blant annet sammen med [[tsar]] [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] og resten av tsarfamilien.

Han er kjent for sin hardhendte kamp mot [[revolusjon]]ære grupper og for [[Stolypin-reformene|gjennomføring av en jordbruksreform]] som kom i kjølvannet av opphevelsen av [[livegenskap]]et og hvor en ønsket å få et mer fremtidsrettet, kapitalistisk system innen landbruket. Reformen ga rett til å eie egen gård og jord.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
[[Fil:StolypinCrop.JPG|thumb|Stolypin, 1910]]
Stolypin stammet fra en storborgerlig russisk slekt. Hans forfedre stammet fra [[Litauen]] – de var innvandret fra Baltikum til Russland på 1500-tallet. Slekten gled inn i den russiske overklasse og hadde på Stolypins tid allerede en lang tradisjon bak seg i monarkiets tjeneste. Familien hadde vidstrakte landeiendommer i hele Russland.

For den unge Stolypin var tjenesten i rikets tjeneste staket ut fra begynnelsen av. På farssiden var han i slekt med dikteren [[Mikhail Lermontov]], hans morfar var generalen [[Mikhail Dmitrijevitsj Gortsjakov]] (1793–1861). Hans var, general Arkadi Dmitrijevitsj Stolypin (1821–1899), var tidvis russisk gesandt i Tyskland; slik henger det sammen at Pjotr ble født i Dresden i [[Kongeriket Sachsen]]. I 1884 ble han gift med Olga Borissovna Neidhardt, som kom fra en prominent moskovittisk familie. De fikk fem døtre og én sønn.

=== Karriere ===
Stolypins familieforbindelser bidro til at han steg temmelig raskt i gradene i det russiske forvantningsapparat. Allerede som 27-åring ledet han lavadelens kammer i [[Kaunas|Kovno]], hovedstaden i den daværende [[guvernementet Kovno]]. Etter et ettårig mellomspill som guvernør med sete i den hviterussiske by [[Hrodna|Grodno]] ble Stolypin i 1903 guvernør i [[guvernementet Saratov]] ved [[Volga]].

Der gjorde han seg bemerket med en vellykket undertrykkelse av den revolusjonære bevegelse i tiden etter [[den russiske revolusjon i 1905|1905-revolusjonen]]. Det førte til at tsaren først tok ham som innenriksminister, og i 1906 til statsminister. Etter at han ikke klarte å få [[dumaen (Tsarrussland)|dumaen]] til å samarbeide med hans regjeringsprogram, ble en av hans første embedshandlinger som statsminister å rett og slett oppløse den nettopp valgte Dumaen. Stolypin ønsket med dette å svekke de radikale elementer blant de folkevalgte, elementer som fortsatte å nekte å samarbeide med tsarregjeringen og gikk inn for gjenopptakelsen av de samfunnsomveltende innsatser.

Det fulgte en bølge av opptøyer og politiske mord på embetsmenn og representanter for statsmakten. Dermed satte statsministeren en rekke guvernementer under krigsrett. For å gjenopprette orden innsatte han også et system med standretter, som i løpet av hans embedstid felte omkring 5.500 [[dødsstraff]]er. Med dette fikk han økenavnet «jern-statsministeren».

=== Politiske reformer ===
==== Agrarreform ====
Stolypin var en utpreget monarkist, men han erkjente at det var nødvendig med en reform av ''l'ancien régime'' for at dette i det lange løp skulle kunne stå seg. Hans politiske hovedmål var å avverge en voldelig revolusjon som etter hans vurdering ville styrke alle samfunnslag ned i elendigheten. Han mente at staten måtte engasjere seg for bøndene, som var størstedelen av det russiske folk. Rett nok var livegenskapet avskaffet i tsarriket i 1861 av [[Aleksander II (Russland)|Aleksander II]], men dette hadde ikke ført til særlig påtakelige forbedringer av landsbefolkningens levekår. Bøndene var riktignok ikke lenger lenket til jordeierne. Men de var fortsatt individuelt sterkt bundet, skjønt til [[Mir (lansbyfellesskap)|landsbyfellesskapene]] (''mir''-systemet, som fortsatt bestod). Dette systemet fordelte jorden mellom bøndene, forbød privat eie av jorden, og innskrenket bøndenes mobilitet. De var alle sammen bundet til et landsbyfellesskap.

Allerede i 1906 forordnet Stolypin per ''[[ukaz]]'' at småbøndene skulle ha rett til privat landeiendom. Fra hans påfølgende skritt vokste det seg frem en dyptbripende agrarreform. For å utstyre bøndene med tilstrekkelig kapital og fagkunnskap skapte han et utdannelsesprogram og spesielle bondekreditter med lav rente. Likeså initierte han et kooperativsystem som skulle gi bøndene muligheten til å forøke produksjonen ved felles innkjøp og bruk av landbruksmaskineri. Målet med hans program var fremveksten av en middelklasse blant bøndene, som ved egeninnsats og statssøtte skulle klare å løfte seg over landsbyfellesskapenes egalitære masse. Et resultat var opprettelsen av et ''agrarparti'', som ved sin innsats for bøndenes interesser på sikt burde kunne overvinne den århundrelange såkalte tredjestandstenkningen i keiserriket. Slik skulle denne største delen av befolkningen forsones både med den russiske statsmakt og med [[kapitalismen]], og dermed skulle de mulige røtter til voldelig revolusjon kappes over.

==== Nytt land i Sibir ====
Stolypin ville mer enn å styrke bøndenes sosiale stilling. For samtidig skulle Tsarriket berikes helhetsøkonomisk på bondestandens styrkegevinst ved at jordbruksarealene ble utvidet. Hånd i hånd med hans sosiale reformer gikk et program for nydyrkning. Dette ble fremfor alt konsentrert om områdene hinsides [[Uralfjellene]]. Han var også aktiv i å fremme byggingen av [[Amur-jernbanen]]. Fra 1908 og frem til [[første verdenskrig]]s utbrudd fant det sted en migrasjon på over 2,8 millioner mennesker til Sibir og Sentral-Asia.

==== Modernisering av staten ====
Stolypin hadde også mer vidtgående planer om å forvandle statsskikket fra autokrati till et mer effektivt regjeringssystem. Han utferdiget planer for egne ministerier for folkehelsen og for etniske anliggender. Før hans politiske karriere var forbi hadde han også utarbeidet planer som ville ha emansipert [[jødene]] i Tsarriket, for dermed å kunne vinne denne minoriteten for den tsaristiske stat. Likeså gikk han, til tross for sine nasjonalistiske og monarkistiske overbevisninger, inn for en gradvis prosess som skulle legge grunnen for en uavhengig [[Polen|polsk]] stat.

=== Fratreden ===
[[Fil:Stolypin assassination attempt on Aptekarsky Island.jpg|thumb|Stolypins ødelagte hus i St. Petersburg etter attentatet i 1906]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R04510, Russland, Attentat auf Stolypin.jpg|thumb|Vognen etter attentatet i 1906]]
[[Fil:Stolypin grave.jpg|thumb|Stolypins grav i [[Huleklosteret i Kiev]]]]
Stolypin fikk med sitt reformprogram mange fiender i alle politiske leirer. De venstreorienterte og de liberale [[de knstitusjonelle demokrater|konstitusjonelle demokrater]] betraktet ham som en voldelig undertrykker av den revolusjonære bevegelse. For mange på høyre fløy gikk hans moderniseringsideer alt for langt. Venstreopposisjonen gikk allerede fra hans tiltreden som statsminister inn for voldsmidler mot ham, noe også mangt et Duma-medlem var enig i. [[Det sosialrevolusjonære parti]] var her det ledende element; dette parti så på drap som politisk legitime midler.

Allerede 12. august 1906 ble det forøvet et bombeattentat mot Stolypin. Angrepet krevde 27 dødsofre, såret ham selv lett, og hans datter Natalja alvorlig.

Stolypin tapte etterhvert mer og mer gjennomføringskraft for sin politikk. Da et lovforslag for en utvidelse av jordbrukernes selvhjelpsorganisasjon ([[Zemstvo]]) rettigheter ble avvist av Dumaen i 1911, søkte han resignert om avskjed.

=== Mordet på Stolypin ===
Kort etter ble nok et mordanslag forøvet av de venstreorienterte. Stolypin ble den 14. september 1911 hardt skadet under et operabesøk i Kyiv av to pistolskudd avfyrt den sosialrevolusjonære [[Dimitri Bogrov]], som stod i kontakt med ''[[Okhrana]]''en. Fire dager etter døde han av sine sår.

I henholdt til sitt testament, skrevet flere år tidligere, ble han begravet i Kyiv; for han hadde forordnet: «Begrav meg der jeg ble myrdet».

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Fuhrmann, Joseph T. (2013). Rasputin, the untold story (illustrated ed.). Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons, Inc. p.&nbsp;314. ISBN 978-1-118-17276-6.
* {{Cite book|title=P. A. Stolypin: The Search for Stability in Late Imperial Russia |first=Abraham |last=Ascher |location= |publisher=Stanford University Press |year=2001 |isbn=0-8047-3977-3 }}
* {{Cite book|title=United Government and Foreign Policy in Russia, 1900-1914 |first=David MacLaren |last=McDonald |location=Cambridge, Mass. |publisher=Harvard University Press |year=1992 |isbn=978-0674922396 }}
* Conroy, M.S. (1976), ''Peter Arkadʹevich Stolypin: Practical Politics in Late Tsarist Russia'', Westview Press, (Boulder), 1976. ISBN 0-8915-8143-X

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{DNB-Portal|118618636}}
* [http://slovari.yandex.ru/~книги/БСЭ/Столыпин%20Петр%20Аркадьевич/ Biografi] i [[Den store sovjetiske encyklopedi]] (russisk)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stolypin, Pjotr}}
[[Kategori:Russiske statsministre]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Russisk adel]]
[[Kategori:Personer fra Soletsjnogorsk rajon]]
[[Kategori:Personer fra Dresden]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]