Redigerer Pjotr Kropotkin

{{Snever_artikkel_fordi|Biografien omfatter bare den første delen av Kropotkins liv.}}
{{Infoboks filosof|
  navn           = Pjotr Aleksejevitsj Kropotkin |
  filosofi          = [[anarkist kommunisme]]
}}
Fyrst '''Pjotr Aleksejevitsj Kropotkin''' ([[russisk]]: Пётр Алексеевич Кропоткин; født {{JULGREGDATO|9|12|1842|Lenke="sann"}} i [[Moskva]], død [[8. februar]] [[1921]] samme sted) var en [[Russland|russisk]] [[filosofi|filosof]] og [[geografi|geograf]], mest kjent for sin politisk-filosofiske retning kalt «[[anarkokommunisme]]», en [[anarkisme|anarkistisk]] retning som står for gjensidig hjelp på grasrotnivå, organisert nedenfra. Han er regnet som en av anarkismens tre fedre, sammen med [[Mikhail Bakunin]] og [[Pierre-Joseph Proudhon]], og kalles ofte for «anarkistprinsen», på grunn av sin [[adel]]ige herkomst. 

== Navnet ==
På grunn av Kropotkins russiske avstamning finnes det mange måter å stave navnet hans på. Etternavnet ''Kropotkin'' er nesten alltid stavet slik, men variasjonen ''Krapotkin'' brukes også i mindre utstrekning. Fornavnet er som oftest stavet som ''Peter'' på engelsk, ''Pjotr'' på tysk, ''Pierre'' på fransk, ''Pëtr'' på italiensk, og ''Piotr'' på spansk.

== Biografi ==
=== De første årene ===
Pjotr Kropotkin ble født den [[9. desember]] [[1842]] av faren, Prins Aleksej Petrovitsj Kropotkin, og moren Jekaterina Nikolajevna Sulima. Selv om han sto ved streng militærdisplin i hjemmet, var ikke farens miltærkarriere særlig vellykket. Han møtte Pjotrs mor i løpet av en militærkampanje i [[1832]], og de fikk fire barn. Moren hadde et kunstnerisk talent, og likte å lese, men døde av [[tuberkulose]] bare fire år etter Pjotrs fødsel.

=== Ungdom ===
Aleksandr, Kropotkins favorittstorebror, startet i militæret i 1856. Tomrommet broren etterlot seg, ble fylt av Nikolaj Pavlovitsj Smirnov, Kropotkins russiske [[mentor]]. Selv om Kropotkin hadde andre mentorer, ble han i størst grad påvirket av Smirnov. Kropotkin var ikke spesielt imponert over gymnaset.  Han følte at «alle fagene ble undervist i på den mest tåpelige måte». Men til tross for sitt skolehat maktet han å skaffe seg en utmerket karakter i [[geometri]], og likte historie og geografi svært godt.

I [[1857]] gikk han inn i tjenestekorpset, hvor han åpent gikk imot de mange formene for autoritetsutøvelse der. På grunn av svære sprang i interessefelt, hadde Kropotkin problemer med å forholde seg til sine medelever. Istedenfor å gå sammen med de andre, brukte han mye tid på å lese bøker og skrive brev. Etter hvert utviklet han en stor interesse for politisk økonomi og [[statistikk]], han utførte også statistiske undersøkelser i nærmiljøet, noe som bragte ham nærmere bøndene. Ellers fortsatte han sin rebelske aktivitet, og som takk ble han idømt noen uker i [[arrest]]. 

I sitt siste tjenestekorpsår var han nærmere [[tsar]]en og hans materielle overdådighet, som han sammenlignet med bøndenes vilkår. Slik mistet han all respekt for tsaren.

=== Voksenliv ===
[[Fil:Map of Eastern Siberia.png|thumb|"Kart over den sørlige halvdelen av Øst-Sibir og deler av Mongolia, Mandsjuria, og Sakhalin: For en generell Skisse av terrenget i Øst-Sibir," tegnet av Kropotkin, publisert i 1875.]]
Grunnet Kropotkins mistillit til regjeringen, unnlot han å avansere i sin påbegynte militærkarriere. Han ville heller inneha en stilling som han kunne forbedre den russiske underklassens sosiale kår fra. Derfor ønsket han seg til [[Sibir]], dit han kom som [[kosakk]]-offiser i oktober 1862. Han stod under general Kukel, som Kropotkin anså som svært liberal, og som han håpet kunne igangsette store sosiale omveltninger. En av hans første oppgaver var sekretærarbeid for fengselsreformskomitéen. Han fikk dermed kjennskap til de forferdelige forholdene i fengslene, og sendte inn [[reform]]forslag til St. Petersburg. Disse ble ignorert og forkastet. 

Senere fikk han samlet inn nok bevis mot en kynisk tjenestemann til å få ham [[Suspensjon|suspendert]]. Men til Kropotkins store fortvilelse ble han selv forfremmet – samtidig som general Kukel ble fjernet. Dette styrket Kropotkins mistro til regjeringen. Senere så han hvilke elendige forhold arbeiderne i Sibir levde under, og skrev flere kritiske artikler rettet mot regjeringen, i håp om å få satt en stopper for dette.

I 1864 fikk Kropotkin tilbud om geografisk arbeid i en annen region. Han takket ja, lykkelig over endelig å kunne forlate sin post. I 1866 forlot han militæret, etter at han hadde sett militære slakte en liten gruppe flyktende opprørere som ikke utgjorde noen trussel. Samtidig så han hvor ekstreme forholdene i gullgruven Lena var. Han fordypet seg i verker av [[John Stuart Mill]] og [[Pierre-Joseph Proudhon]]. 

Et møte med anarkistiske [[urmaker]]e i [[Jura (Sveits)|Jura]]-kantonen i [[Sveits]] overbeviste ham at han skulle vie livet sitt til kampen for sosial rettferd. Han sa fra seg prinse-tittelen sin, og gikk så langt som å protestere mot orkester-[[Orkesterleder|dirigent]]er, fordi disse undergravde musikernes individuelle frihet. I Russland deltok han i en hemmelig anarkist-celle, ble arrestert i 1874 og innesperret i Peter og Paul-festningen i St. Petersburg. I 1876 klarte han å flykte, og fra 1879 utgav han avisen ''La Revolte'' i [[Genève]]. Kropotkin tok seg etterhvert til London, hvor han i 1881 deltok på en internasjonal anarkistkongress som grunnla anarkistenes svarte internasjonale. Etter [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] i 1917 vendte han tilbake til Russland, men var ikke politisk aktiv. Han likte ikke det han så av [[bolsjevisme]]n, og hans onde anelser om sovjet-styret viste seg senere langt på vei å slå til.<ref>[[Bernt Hagtvet]]: ''Ideologienes århundre'' (s. 25-6), forlaget Dreyer, Oslo 2010, ISBN 978-82-8265-004-5</ref>

== Tekster ==
Kropotkins arbeid kan deles inn i tre seksjoner: Bøker, [[pamflett]]er, artikler og forelesninger. Mens artiklene og pamflettene i all hovedsak dreier seg om revolusjonære slagord og velformulerte avsnitt – i den hensikt å inspirere leseren, er bøkene mer reflekterte og innholdsrike. Enkelte av hans bøker er samlinger av pamfletter, som ''En opprørers ord'' og ''Erobringen av brødet''.

=== Bøker ===
Denne lista omfatter bøker skrevet av Kropotkin, ikke samlinger av artikler og pamfletter satt sammen etter hans død. ''En opprørers ord'' og ''Erobringen av brødet'' er samlinger av pamfletter og artikler, men satt sammen av Kropotkin selv. Resten av bøkene er selvstendige verk, mens ''En anarkists erindringer'' er hans [[selvbiografi]].

* ''En opprørers ord'' (1885)
* ''I russiske og franske fengsler''  (1887)
* ''Erobringen av brødet'' (1892) – En klar og detaljert framstilling  av Kropotkins  politiske program. Han ønsket et samfunn uten arbeidsdeling, pengeøkonomi, stat eller partier. Han ville fjerne staten, men ikke ved hjelp av organisasjoner, siden han fryktet at disse i sin tur ville bli undertrykkelsesapparater. Han mislyktes imidlertid i å forklare hvordan individuell frihet kan forenes med gjensidig hjelp. Han innså, ifølge Bernt Hagtvet,  heller ikke at undertrykkelse ikke trenger å stamme fra en regjering, men like mye kan skyldes omgivelsenes konvensjoner og [[dømmesyke]].<ref>Bernt Hagtvet: ''Ideologienes århundre'' (s. 27)</ref>
* ''En anarkists erindringer'' (1899)
* ''Åkre, fabrikker og verksteder'' (1898)
* ''Gjensidig hjelp: En faktor i evolusjonen'' (1902) Denne boka regnes som Kropotkins hovedverk.  Som svar på en artikkel av Thomas Huxley viser forfatterem hvordan samarbeide er en grunnleggende forutsetning  for ethvert samfunn,  blant dyr og insekter så vel som blant mennesker i alle verdensdeler og i alle historiske perioder. Ifølge [[sosialdarwinisme]]n hersker den sterkeste, og naturen styres av konkurranse. Kropotkin avviser dette. Hans undersøkelser av kosakk-samfunn i den sibirske ødemarken påviste at hjelpsomhet og samarbeid mellom individene var en forutsetning for [[overlevelse]].<ref>Bernt Hagtvet: ''Ideologienes århundre'' (s. 26)</ref> 
* ''Den store franske revolusjonen'' (1909)
* ''Idéer og virkelighet i russisk litteratur'' (1909)
* ''Etikk: Dens opphav og utvikling'' (1921) – Dette [[posthum]]e verket  drøfter etikk fra et naturvitenskapelig utgangspunkt. Kropotkin mente at moral utvikler seg gradvis som en reaksjon på behovet for gjensidig hjelp.
* ''Den store franske revolusjonen'' (Nisus Forlag, 2013) ISBN 97882-91612-072
=== Andre verk ===
Nylig publiserte samlinger av Kropotkins pamfletter finnes blant annet i ''Anarchism: A Collection Of Revolutionary Writings'' (Dover, 2002), ''Evolution and Enviroment'' (Black Rose, 1996) og ''Fugitive Writings'' (Black Rose, 1993). Dette er en liste over hans mest betydelige verk uten permer:

* ''Anarchist Morality''
* ''Anarchism: Its Philosophy and Ideal'' 
* ''The State: Its History and Role''
* ''An Appeal to the Young''
* ''Anarchism'' (fra ''[[Encyclopædia Britannica]]'' 1911)
* ''L'Espirit de Révolte''
* ''La Guerre''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Wikikilden|Fyrst Kropotkin}}

George Douglas Howard Cole: 'Den sosialistiske tenkningens historie. Bind II: Marxismen og anarkismen' (Nisus Forlag, 2013) ISBN 9788291612102


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kropotkin, Pjotr}}
[[Kategori:Personer fra Moskva]]
[[Kategori:Anarkister]]
[[Kategori:Russiske filosofer]]
[[Kategori:Russiske politikere]]
[[Kategori:Russiske forfattere]]
[[Kategori:Geografer]]
[[Kategori:Fengselsteoretikere]]