Redigerer Pjotr Ivanovitsj Bagration

{{Infoboks militær person
| bilde = George Dawe - Portrait of General Pyotr Bagration (1765-1812) - Google Art Project.jpg
| bildetekst = Pjotr Ivanovitsj Bagration i et maleri av George Dawe
| troskap = {{Flagg|Russland|1812}} [[Russland|Det russiske keiserdømme]]
| tjenestetid = [[1782]]–[[1812]]
| rang = [[General]]
| enhet = [[Den keiserlige russiske hær]]
| slag = [[Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)]]<br />[[Finskekrigen]]<br />[[Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812)]]<br />[[Napoleonskrigene]]<br />*[[slaget ved Borodino]] (drept)
| utmerkelser = [[Sankt Georgsordenen]]
}}
'''Pjotr Ivanovitsj Bagration''' ([[russisk]]: Пётр Иванович Багратион, [[georgisk]]: პეტრე ბაგრატიონი, ''Petre Bagrationi'', uttales russisk: ''ba-gra-ti-ON'' eller georgisk: ''ba-gra-ti-on-i'' ) (født [[1765]], død {{JULGREGDATO|24|9|1812|Lenke="sann"}}) var en georgisk [[fyrste]] av det tidligere georgiske kongehuset [[Bagration]]  og russisk [[infanteri]]-[[general]] og nasjonalhelt. Han utmerket seg både under [[Finskekrigen|krigen mot Finland 1808-1809]] og under [[Napoleonskrigene]] 1799-1812. 

== Bakgrunn ==

Pjotr Bagration var sønn av [[fyrste]] og [[oberst]] Ivane Bagrationi. Han startet sin militære karriere som 17-årig [[sersjant]] i [[Den keiserlige russiske hær]] og viste tidlig gode evner for dette yrket. I løpet av flere år deltok han i en rekke militære aksjoner og felttog under ledelse av den kjente russiske generalen [[Alexander Suvorov]] som også var hans læremester. 

== Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) ==

Under [[Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)|Den russisk-tyrkiske krig]] deltok han i beleiringen av [[Otjakov]] i 1788, [[Kościuszko-oppstanden]] i Polen i 1794 og felttogene i Italia og Sveits i 1799 hvor han særlig bemerket seg ved erobringen av [[Brescia]] og ble etter dette utnevnt til [[generalmajor]].

== Napoleonskrigene ==

Under [[Napoleonskrigene|første Napoleonkrig]] utmerket han seg særlig ved [[slaget ved Schöngrabern]] (også kjent som slaget ved Hollabrunn) 16. november 1805 hvor hans tallmessige underlegne flankebeskyttelse sørget for retrettmuligheter for den russiske hæren under ledelse av [[Mikhail Kutuzov]]. Etter dette ble han utnevnt til [[generalløytnant]] og tildelt [[Sankt Georgsordenen]] av andre klasse. Han deltok også i [[slaget ved  Austerlitz]] 2. desember 1805, [[slaget ved Eylau]] 7.–8. februar 1807, [[slaget ved Heilsberg]] 11. juni 1807 og [[slaget ved Friedland]] 14. juni 1807.

Under [[Finskekrigen|krigen mot Finland]] i 1808 var Bagration øverstkommanderende for de russiske styrkene i det sørlige Finland og inntok blant annet [[Tammerfors]] og [[Åbo]], samt [[Åland]] etter en farefull marsj over den islagte [[Finskebukta]].

=== Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812) ===
Han ble øverstkommanderende for de russiske styrkene under [[Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812)|Den russisk-tyrkiske krig]] i august 1809, og gikk øyeblikkelig til offensiv mot [[Det osmanske riket|de osmanske styrkene]] ved å krysse [[Donau]] og innta [[Dobrudsja]].

Fra sommeren 1809 var han tilbake i Napoleonskrigene som general over infanteriet og bidrog vesentlig til den russiske framgangen i slagene ved [[Slaget om Smolensk (1812)|Smolensk]] og [[slaget ved Borodino|Borodino]] i 1812. I det siste av disse ledet han det hårdnakkede forsvaret av de såkalte Bagrationskansene som byttet eier flere ganger i løpet av slaget. Ved dette slaget ble Bagration så alvorlig såret at han døde rett etter. Hans levninger ble flyttet 5. juli 1839 til heltesminnesmerket i [[Borodino]] der tsar [[Nikolai I]] reiste et monument over ham. Hans grav ble imidlertid ødelagt under [[andre verdenskrig]].

== Privatliv ==
[[Fil:Princesse Bagration by Jean-Baptiste Isabey.jpg|thumb|210px|Katarina Pavlovna Skavronskij]]
Pjotr Bagration giftet seg den 2. september 1800 i [[Gattsjina]] med den 18 år yngre grevinne Katarina Pavlovna Skavronskij (1783–1857). Hun var på farsiden grandniese av [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] og på farssiden av feltmarskalken og statsmannen [[Grigorij Potemkin]]. Hun spilte senere en rolle under de diplomatiske tautrekkingene under [[Wienerkongressen]].

== Ettermæle ==
Den finske nasjonaldikteren [[Johan Ludvig Runeberg]] nevner general Bagration i sitt verk om finskekrigen, ''[[Fänrik Ståls sägner]]''. Den russiske forfatteren [[Leo Tolstoj]] brukte Pjotr Bagration som modell for en av skikkelsene i ''[[Krig og fred]]''.

Under [[andre verdenskrig]] satte [[Josef Stalin]] hans navn på [[operasjon Bagration]] som var offensivene som åpnet 23. juni 1944 og drev de tyske styrkene ut av [[Hviterussland]] og [[Litauen]]. Byen Eylau i [[Øst-Preussen]] ble i 1946 i sovjettiden omdøpt til [[Bagrationovsk]] etter Pjotr Bagration.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://genealogy.euweb.cz/georgia/bagrat10.html Familieoversikt]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bagration, Pjotr Ivanovitsj}}
[[Kategori:Russiske generaler]]
[[Kategori:Personer fra Kizljar rajon]]
[[Kategori:Georgiere]]