Redigerer Pius Parsch

{{Infoboks biografi}}
'''Pius Parsch''', døpt Johann (født [[18. mai]] [[1884]] i Neustift ved [[Olomouc|Olmütz]] i [[Mähren]] i [[Østerrike]] (nå del av [[Tsjekkia]]), død [[11. mars]] [[1954]] i [[Klosterneuburg]]) var en østerriksk [[Den katolske kirke|romersk-katolsk]] [[teolog]] med stor betydning for tidens katolske [[Liturgi|liturgiske]] fornyelsesbevegelse. Hans liturgiske engasjement begynte for alvor på [[1920-tallet]]. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Parsch ble døpt 15. mai 1884. Han gikk på gymnasium i [[Olmütz]]. Han trådte inn i [[augustinerkorherrene]]s orden i Klosterneuburg i [[1904]] og tok ordensnavnet Pius. 

===Prest===
Han ble [[Ordinasjon|presteviet]] i [[1909]] i [[Wien]]. Frem til 1913 var han hjelpeprest (''Aushilfspriester'') i menigheten Maria Treu i [[Wien]]. I 1911 disputerte pater Parsch til doktorgraden i [[teologi]] ved [[Universität Wien|Universitetet i Wien]] og fra 1914 underviste han i [[pastoralteologi]] ved stiftets eget ''Hauslehranstalt'' (dets egne teologiske læreanstalt) og var også lærer for novisene.

Da han i mai 1915 og til slutten av [[første verdenskrig]] var feltprest ved Østfronten, ble han kjent med [[Den gresk-ortodokse kirke|den gresk-ortodokse kirkens]] liturgi. Pater Parsch bestemte seg for å gjøre [[Bibelen]] mer til en folkets bok, og liturgien mer begripelig for alle.{{Tr}} Etter hjemkomsten til klosteret begynte han å holde bibelkurs for novisene. Fra 1922 holdt han fellesskapsmesser i kirken St. Gertrud i Klosterneuburg, og innførte en praksis der menigheten sang Den Hellige Messe på tysk. Dette kalte han [[Betsingmesse]], «bønne-synge-messe». Han ville med det oppnå en mer aktiv deltakelse og knytte bedre an til urkristendommen.{{Tr}} Dette ble senere ansett som etableringen av den liturgiske bevegelsens i Østerrike.{{Tr}} Et gjennombrudd fant sted i 1933 da det ved ''Wiener Katholikentag'' ble feiret en ''Betsingmesse''.

I 1928 startet han et forlag for å få større gjennomslag for den bibelske og liturgiske fornyelsen. Fra 1926 ga han ut tidsskriftet ''[[Bibel und Liturgie]]'' og fra 1928 tidsskriftet ''Lebe mit der Kirche''. 

Før [[andre verdenskrig]] var han medlem av ''Arbeitsgemeinschaft für den religiösen Frieden'', som var positive til samarbeid med [[nasjonalsosialismen|nasjonalsosialistene]]. Kardinal [[Theodor Innitzer]] forbød den 28. september 1938 alle sine prester å bli medlemmer der. I 1941 oppløste nasjonalsosialistene Stift Klosterneuburg, ødela trykkeriet og la ned forbud mot å utgi liturgiske skrifter. Parsch virket på denne tid som [[sjelesørger]] i sognekirken i bydelen Florisdorf i Wien, og kunne først i 1946 gjenoppta sine oppgaver i stiftet. 

I 1950 grunnla han ''Klosterneuburger Bibelapostolat'', som utgav billige bibler og veiledninger til bibelstudier. 

Under den eukaristiske kongressen i [[Barcelona]] fikk Parsch et slag som han aldri kom seg fra. Han døde i 1954, 69 år gammel.

Det var Parschs virke som gjorde den liturgiske bevegelsen kjent i Østerrike.{{Tr}} En annen av hans flaggsaker var betoningen av liturgiens bibelske komponenter.{{Tr}}

== Minnesmerker og heder ==
I 1965 fikk en plass i Wien-Floridsdorf (21. Bezirk) navnet ''Pius-Parsch-Platz''.

== Hovedverker ==
*''Das Jahr des Heiles'', 3 bind, 1923 ff.;
*''Opfere mit der Kirche'', 3 Bind (messebok), 1930;
*''Kurze Meßerklärung'', 1930;
*''Lernet die Messe verstehen'', 1931;
*''Liturgische Erneuerung'', 1931;
*''Liturgische Predigten'', 1931;
*''Aus dem Gebetbuch der Kirche'', 5 bind, 1931/33;
*''Volksliturgie'', 1940;
*''Die liturgische Predigt'', 10 bind, 1948-55;
*''Breviererklärung'', 1949.

Han var også utgiver av tidsskriftene ''Bibel und Liturgie'' fra 1926, og ''Lebe mit der Kirche'' i perioden1928–1952.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Parsch, Pius}}
[[Kategori:Personer fra Olomouc]]
[[Kategori:Østerrikske katolske prester]]
[[Kategori:Østerrikere]]
[[Kategori:Augustinerkorherrer]]
[[Kategori:Østerrikske medlemmer av katolske ordener]]
[[Kategori:Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig]]