Redigerer Pitesamer

[[Fil:Sami languages large.png|thumb|300px|'''Sápme - Sameland'''<!-- Sapme er den pitesamiske varianten av Sapmi --><br />1) Sydsamer<br />2) Umesamer<br />3) Pitesamer<br />4) Lulesamer<br />5) Nordsamer<br />6) Skoltsamer<br />7) Enaresamer<br />8) Kildinsamer<br />9) Tersamer]]

'''Pitesamer''' er en gruppe blant [[samer|samene]] i Norge og Sverige. Det som skiller pitesamene fra andre samer er først og fremst språket og geografien.

Navnet ''pite'' kommer fra [[Sverige]] og ble en betegnelse på de samene som bodde ved [[Piteälven]], på den tiden svenskene delte inn samene i forskjellige samiske grupper etter de store dalførene i Nord-Sverige. Deres tradisjonelle bo- og reindriftsområder strekker seg fra [[Arvidsjaur]] og [[Arjeplog]] i øst (Sverige) til [[Saltenfjorden]] i nord, sørsiden av [[Saltfjellet]] i sør og helt vest til kysten (Norge).  Trolig har pitesamene brukt hele dette området i større utstrekning enn det de har gjort de siste to hundre år. På grunn av politikken som har vært ført i forhold til pitesamene både i Norge og Sverige har de fleste blitt bofaste, noe som også ble sett på som at de oppgav det samiske.

I [[1905]] ble grensen mellom Norge og Sverige stengt. Som følge av dette fikk pitesamene valget om hvilket land de ville bo i. Å flytte rein over grenselinjen måtte opphøre. Dette førte igjen til at det både på norsk og svensk side ble oppdelt nye [[reindriftsdistrikt]]er. Siden den nye politikken førte til at de var for mange som drev med rein, ble [[nordsamisk]]talende samer fra [[Karesuando]] tvangsflyttet til de ledige områdene i det pitesamiske området.

De pitesamene som ble bofaste mistet etter hvert sitt eget morsmål. I tillegg til at politikken også begrenset bruken av språket. Ofte brukes begrepene [[fornorskning (kultur)|fornorskning]] på norsk side og forsvenskning på svensk side om denne politikken.

== Historiske innblikk ==
[[Fil:Pitesamisk beiarn 2005.jpg|thumb|Pitesame fra [[Beiarn]] foran et sametelt (goahti) i 2005.]]
I den gamle kirka i [[Gildeskål kirke|Gildeskål]] hadde samene sin egen inngang. De bakerste kirkebenkene er også forbeholdt «lapper og beiarværinger» (beiarværingene var på den tiden også stort sett samer som var blitt bofaste).

Utenfor kirkegården ved Gildeskål kirke finnes det ei spesiell grop som kalles for «lappgrøvva», den  ble brukt som fellesgrav for samene.

I [[1724]] ble det oppført et Finnekapell i [[Beiarn]] med hjelp av [[Thomas von Westen]] for å misjonere blant samene der.<!--  -->

I Sverige ble mange pitesamer brukt som «slaver» i tvangsarbeide ved [[sølvgruvene i Nasa]]fjellet på sørsiden av Saltfjellet.

== Idag ==
I dag (2008) forsøker man å redde restene av det pitesamiske. Lokalt er det dannet foreninger for å samle den dokumentasjonene som finnes. Den [[20. juni]] [[2002]] ble Salten pitesamiske forening ''(Salto Bihtesamiid Searvi)'' grunnlagt. Det er også noe materiale som ennå ikke er foreldet og underlagt taushet, i arkivene. Det er skrevet veldig lite om bredden av det samiske samfunnet siden det har vært en for sterk fokusering på at det samiske er synonymt med reindrift.

==Se også==
* [[Pitesamisk|Pitesamisk språk]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.pitesamisk.no Salten pitesamiske forening]
* [https://web.archive.org/web/20111114012008/http://www.arran.no/utvikling-av-museumsvirksomhet-i-pitesamisk-omraade.4495006-43226.html Utvikling av museumsvirksomhet i pitesamisk område]

{{Samer}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samene]]
[[Kategori:Etniske grupper i Norge]]
[[Kategori:Etniske grupper i Sverige]]