Redigerer Pinse

[[Fil:Ingeborg Psalter 02f 1200.jpg|thumb|250px|[[Illuminert manuskript]] som viser hvordan Den hellige ånd kom til disiplene i pinsen. Den hellige ånd er fremstilt som ''ildstreker'' ned til apostlenes hoder.]]

'''Pinse''' er en [[Kristendom|kristen]] [[høytid]] som feires 49 dager (syvende søndag) etter at [[Jesus Kristus]] ifølge kristen mytologi stod opp fra de døde på [[påskedag|påskedagen]] og [[Den hellige ånd]] viste seg for [[apostel#Jesu tolv apostler|apostlene]] i form av ildtunger fra [[himmelen]]. [[protestantisme|Protestantiske kristne]] regner den som fødselsdagen til den kristne kirken, mens [[Den katolske kirke|katolsk kristendom]] legger kirkens grunnleggelse til utvelgelsen av apostlene og overgivelse av [[nøkkelmakten]] til [[Apostelen Peter|Peter]] ([[Evangeliet etter Matteus|Matt]].16.19), og [[Den ortodokse kirke|de ortodokse kristne]] ser på pinsen som fullførelsen av en lang dannelsesprosess.<ref>Meistad, Tore (2000). ''Kristendommens historie. En innføring.'' Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 19</ref>

Navnet ''pinse'' kommer av det [[gresk|greske]] ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den [[Jødedom|jødiske]] høytiden [[sjabuót]] som ble feiret den femtiende dagen etter [[pesach]] (dvs. syv uker etter sabbat i pesach). Sjabuót er til minne om den mytiske åpenbaringen av loven (de ti bud) på [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Demborg, Berit | utgivelsesår = 1968 | tittel = Kortfattet lærebok i den jødiske religion | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det mosaiske trossamfunn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090708367 | side = }} </ref>

== Det nye testamente ==
I [[Apostlenes gjerninger]] i Det nye testamente beskrives det hvorledes [[Den hellige ånd]] steg ned til [[apostel|apostlene]] i form av ildtunger:

{{Sitat|Da kom det med ett en [[lyd]] fra [[himmelen]] som når et veldig [[storm|stormvær]] farer fram, og fylte hele [[hus|huset]] der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av [[ild]], som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med [[Den hellige ånd]], og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom [[Den hellige ånd|Ånden]] gav dem å tale.|Bibelen - Det nye testamente<br />Apostlenes gjerninger 2:2-4}}

De som var til stede fra andre [[folkeslag]] ble forferdet over at disse galileere kunne tale til dem om [[Gud]] på deres egne [[språk]], men [[apostelen Peter]] forklarte det som et [[Gud|Guds]] under og forkynte til dem budskapet om at [[Jesus Kristus|Jesus]] fra [[Nasaret]] var [[Gud]]s sønn, [[menneske]]nes frelser. Peter viste til en profeti i [[Joels bok]], hvor det stod skrevet at Gud i de siste dager skulle utøse sin Ånd over alle mennesker, slik at de kunne tale [[profeti]]ske ord.

Denne forkynnelsen på første pinsedag blir betraktet som [[kristendom|kristendommens]] tilblivelse, og i den katolske kirken blir [[apostelen Peter|Peter]] betraktet som den første [[pave]].

== Liturgisk feiring ==
=== Vestlig tradisjon ===
[[File:Pentecost Altar.jpg|thumb|Et alter i en protestantisk kirke, dekorert med røde lys og røde bannere og et alterklede med et motiv som forestiller Den hellige ånds virke på pinsedag.]]
De liturgiske feiringene av pinsen i de vestlige kirkene er like detaljerte og varierte som i østkirken. Fargen rød, som symboliserer glede og ilden fra Den hellige ånd, er pinsens farge i de vestlige kirkene. Prester, forstandere og kor-medlemmer bærer røde liturgiske plagg og i senere tid er det noen steder også blitt vanligere at legfolket i menigheten kler seg i rødt. Røde bannere blir ofte hengt på veggene eller fra taket for å symbolisere den «storm&shy;ende, mektige vind» skildret i Apostlenes gjerninger<ref>{{Bibelvers|Apg 2,2}}</ref> og Den hellige ånds frie utfoldelse. På bannerne kan det være brodert symboler for Den hellige ånd, som en due, flammer, symboler for kirken som [[Noahs ark]] og [[granateple]]t. I protestantiske kirker innenfor evangelikal og reformert tradisjon, finner man ofte ord i stedet for bilder, som for eksempel oppramsingen av de sju åndsgavene og Den hellige ånds frukter. Røde blomster på alteret, eller ved prekestolen, og røde blomster som pelargonium kan være plantet rundt kirke&shy;bygget. Tradisjonen med å sponse plantingen av en enkelt plante til minne om en person, finnes både i katolske og protestantiske menigheter.

I [[tysk]]språklige land, i [[Sentral-Europa]], og i land der det finnes etterkommere av disse, brukes grønne grener til å dekorere kirkene til pinse. [[Bjørkeslekten|Bjerk]] er det treslaget som ofte brukes til dette formål, men i områder med et annet klima, benyttes også andre treslag.

En viktig del av pinsefeiringen er å synge salmer med tekst som forteller om pinsen. I [[Den katolske kirke]] synges [[Veni Sancte Spiritus]] som en gregoriansk sekvens under pinsedagsmessen. Denne liturgiske sangen har blitt oversatt til flere språk og synges også i dag i mange kirkesamfunn.<ref>{{Cite web |url=http://www.hymntime.com/tch/bio/m/a/u/maurus_r.htm |title=Rhabanus Maurus |publisher=Hymntime.com |date= |accessdate=2010-05-17 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110712233538/http://www.hymntime.com/tch/bio/m/a/u/maurus_r.htm |archivedate=2011-07-12 }} {{Kilde www |url=http://www.hymntime.com/tch/bio/m/a/u/maurus_r.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-15 |arkiv-dato=2011-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110712233538/http://www.hymntime.com/tch/bio/m/a/u/maurus_r.htm |url-status=yes |archivedate=2011-07-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110712233538/http://www.hymntime.com/tch/bio/m/a/u/maurus_r.htm |dødlenke= }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.newadvent.org/cathen/15341a.htm |title=CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Veni Creator Spiritus |publisher=Newadvent.org |date=1912-10-01 |accessdate=2010-05-17}}</ref>
<!--I 
 In the Roman Catholic Church, [[Veni Sancte Spiritus]] is the [[Sequence (poetry)|sequence hymn]]  for the Day of Pentecost. This has been translated into many languages and is sung in many denominations today. See also [[Veni Creator Spiritus]].<ref>{{cite web|url=http://www.hymntime.com/tch/bio/m/a/u/maurus_r.htm |title=Rhabanus Maurus |publisher=Hymntime.com |date= |accessdate=2010-05-17}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.newadvent.org/cathen/15341a.htm |title=CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Veni Creator Spiritus |publisher=Newadvent.org |date=1912-10-01 |accessdate=2010-05-17}}</ref>

Trumpeters or [[brass instrument|brass ensembles]] are often specially contracted to accompany singing and provide special music at Pentecost services, recalling the Sound of the mighty wind.<ref name="bibleverse|Acts|2:2|KJV"/> While this practice is common among a wide spectrum of Western denominations (Eastern Churches do not employ instrumental accompaniment in their worship) it is particularly typical, and distinctive to the heritage of the [[Moravian Church music|Moravian]] Church.<ref>{{cite web|url=http://www.moravianmusic.org/ |title=Moravian Music Foundation |publisher=Moravianmusic.org |date= |accessdate=2010-05-17}}</ref>

Another custom is reading the appointed Scripture lessons in multiple foreign languages recounting the speaking in tongues recorded in {{bibleref2|Acts|2:4-12}}<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=eu2bmleXc0YC&pg=PA193&lpg=PA193&dq=Multilingual+readings+Pentecost&source=bl&ots=e0OueIq1Nb&sig=b0HmmDdfOAvTvV1GW2wfUkNzvw0&hl=en&ei=XEnIS8CYNoq8QSj1uHgCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CBAQ6AEwAw#v=onepage&q&f=false |title=To dance with God: family ritual and ... - Google Books |publisher=Books.google.com |date= |accessdate=2010-05-17}}</ref>

In the [[Middle Ages]], [[cathedrals]] and great churches throughout Western Europe were fitted with a peculiar architectural feature known as a Holy Ghost hole; a small circular opening in the roof that symbolized the entrance of Holy Spirit into the midst of the assembled worshippers. At Pentecost, these Holy Ghost holes would be decorated with flowers, and sometimes a dove figure lowered through into the church while the story of the Pentecost was read. Holy Ghost holes can still be seen today in European churches such as [[Canterbury Cathedral]].

[[File:PentecostBalloons.jpg|thumb|left|An Episcopal church in the United States with red balloons on Pentecost]]
Similarly, a large two dimensional dove figure would be, and in some places still are, cut out of wood, painted and decorated with flowers, to be lowered over the people, particularly during the singing of the [[sequence (poetry)|sequence hymn]], or [[Veni Creator Spiritus]]. In other places, particularly [[Sicily]] and the [[Italy|Italian peninsula]], [[rose]] petals were and are thrown from the galleries over the congregation calling to mind the tongues of fire. In modern times, this practice has been revived, and interestingly adapted as well, to include the strewing of [[origami]] doves from above, or suspending them – sometimes by the hundreds – from the ceiling.<ref>{{cite web|url=http://www.ecva.org/congregations/resources/trinity_bloomington_pentecost/trinity_pentecost.htm |title=The Episcopal Church and Visual Arts |publisher=Ecva.org |date= |accessdate=2010-05-17}}</ref> In some cases, red fans, or red handkerchiefs are distributed to the assembled worshippers to be waved during the procession, etc. Other congregations have incorporated the use of red balloons, signifying the “Church’s Birthday” into their festivities. These may be carried by worshippers, used to decorate the sanctuary, or released all at once.

For some [[Protestants]], the nine days between [[Ascension Day]], and Pentecost are set aside as a time of [[fasting]], and world-wide prayer in honor of the disciples' time of prayer and unity awaiting the Holy Spirit. Similarly among [[Roman Catholics]], special Pentecost [[Novenas]] are held. The Pentecost Novena is considered the first Novena, all other Novenas offered in preparation of various festivals and [[Saints days]] deriving their practice from those original nine days of prayer observed by the disciples of Christ. While the Eve of Pentecost was traditionally a day of fasting for Catholics, today’s [[canon law]] no longer requires it. Both Catholics and Protestants may hold spiritual [[retreats]], prayer [[vigil]]s and [[litanies]] in the days leading up to Pentecost. In some cases vigils on the Eve of Pentecost may last all night. Pentecost is also one of the occasions specially appointed for the Lutheran Litany to be sung.<ref>{{cite web|author=(P. Drews.) |url=http://www.ccel.org/s/schaff/encyc/encyc06/htm/iii.lxxiv.xvi.htm |title=Litany |publisher=Ccel.org |date= |accessdate=2010-05-17}}</ref>
[[File:Pentecost The Church Window.jpg|thumb|150px|right|A stained glass window at [[St. Matthew's German Evangelical Lutheran Church]] in Charleston, South Carolina which depicts the flame of fire upon the heads of the disciples]]
From the early days of Western Christianity, Pentecost became one of the days set aside to celebrate [[Baptism]]. In Northern Europe Pentecost was preferred even over Easter for this rite, as the temperatures in late spring might be supposed to be more conducive to outdoor [[immersion baptism|immersion]] as was then the practice. It is proposed that the term [[Whit Sunday]] derives from the custom of the newly baptized wearing white clothing, and from the white vestments worn by the clergy in [[Sarum Rite|English liturgical uses]]. The holiday was also one of the three days each year (along with [[Christmas]] and [[Easter]]) Roman Catholics were required to [[confession|confess]] and receive the [[sacrament]] of [[Holy Communion]] in order to remain in good church standing.<ref>{{cite web|url=http://www.newadvent.org/cathen/06278a.htm |title=CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Frequent Communion |publisher=Newadvent.org |date= |accessdate=2010-05-17}}</ref> Holy Communion is likewise often a feature of the Protestant observance of Pentecost as well. It is one of the relatively few Sundays some [[Reformed]] denominations may offer the communion meal, and is one of the days of the year specially appointed among [[Moravian Church|Moravians]] for the celebration of their Love Feasts.  [[Ordinations]] are celebrated across a wide array of Western denominations at Pentecost, or near to it. In some denominations, for example the  [[Lutheran]] Church, even if an ordination or consecration of a [[deaconess]] is not celebrated on Pentecost, the [[liturgical color]] will invariably be red, and the theme of the service will be the Holy Spirit. And above all, Pentecost is a day for the [[Confirmation]] celebrations of young people. Flowers, the wearing of white robes, or white dresses recalling Baptism, rites such as the [[laying on of hands]], and vibrant singing play prominent roles on these joyous occasions, the blossoming of Spring forming an equal analogy with the blossoming of youth.

The typical image of Pentecost in the West is that of the [[Virgin Mary]] seated centrally and prominently among the disciples, with flames resting on the crowns of their heads. Occasionally parting clouds suggesting the action of the “mighty wind”,<ref name="bibleverse|Acts|2:2|KJV"/> rays of light, and/or the Dove, are also depicted. Of course, the Western iconographic style is less static and stylized than that of the East, and other very different representations have been produced, and in some cases have achieved great fame, such as the Pentecosts by [[Titian]], [[Giotto]] and [[el Greco]].
[[Paul of Tarsus|Paul]] already in the 1st century notes the importance of this festival to the [[early Christian]] communities. (See: {{bibleref2|Acts|20:16}} & {{bibleref2|Corinthians|16:8}}) Since the lifetime of some who may have been eye-whitnesses, annual celebrations of the descent of the Holy Spirit have been observed. Before the [[Second Vatican Council]] [[Whitmonday|Pentecost Monday]] as well was a [[Holy Day of Obligation]] during which the Catholic Church addressed the newly baptized and confirmed. Since that time however Pentecost Monday is no longer solemnized. Nevertheless it remains an official church festival in many Protestant churches, such as the (Lutheran) [[Church of Sweden]], the [[Evangelical Lutheran Church of Finland]], and others. In the [[Greek Byzantine Catholic Church|Byzantine Catholic Rite]] Pentecost Monday is no longer a [[Holy Day of Obligation]], but rather a simple [[holy day]]. In the Roman Catholic Church, as at Easter, the [[Ranks of Catholic liturgical days|liturgical rank]] of Monday and Tuesday of Pentecost week is a Double of the First Class<ref>{{cite web|url=http://www.newadvent.org/cathen/15614b.htm |title=Catholic Encyclopedia: Pentecost |publisher=Newadvent.org |date=1912-10-01 |accessdate=2010-05-17}}</ref> and across many Western denominations, Pentecost is celebrated with an [[octave]] culminating on [[Trinity Sunday]].
[[File:Duccio di Buoninsegna 018.jpg|thumb|right|alt=A typical Western image of the Pentecost. [[Duccio di Buoninsegna]] (1308) [[Tempera]] on wood.| A typical Western image of the Pentecost. [[Duccio di Buoninsegna]] (1308) [[Tempera]] on wood]]

Marking the festival’s importance, in several denominations, such as the Lutheran and [[United Methodist]] churches (and formerly in the Roman Catholic Church), all the Sundays from the holiday itself up until the next [[Advent]] in late November or December are designated the 2nd, 3rd, Nth, Sunday after Pentecost, etc. Throughout the year, in Roman Catholic piety, the Pentecost is the third of the [[Glorious Mysteries]] of the [[Rosary|Holy Rosary]], as well as being one of the [[Stations of the Resurrection]], or Via Lucis.

In [[Evangelicalism|Evangelical]] churches, where a lesser degree of emphasis on the [[liturgical year]] is generally placed, Pentecost may indeed be one of the greatest celebrations in the year. In many other cases though, Pentecost may be a holiday ignored in these churches. Perhaps ironically, this includes many [[Pentecostal]] congregations. Christians of these traditions may be surprised to learn of the significance assigned to the holiday by others, and in fact in many evangelical churches in the United States, secular [[Mother’s Day]] is more celebrated than the ancient and biblical feast of Pentecost.<ref>{{cite web|url=http://www.churchyear.net/pentecost.html |title=Pentecost: All About Pentecost (Whitsunday)! |publisher=Churchyear.net |date= |accessdate=2010-05-17}}</ref> (This tends to be much less the case among evangelicals in countries where Pentecost is prominently celebrated, such as [[Germany]] or [[Romania]].) Nevertheless, today many evangelicals are discovering the liturgical calendar and observe Pentecost as a day to teach on the [[Gifts of the Holy Spirit]]. Meanwhile across denominational lines Pentecost is becoming an opportunity for Christians to honor the role of the Holy Spirit in their lives, and celebrate the birth of the church in an [[ecumenical]] context.<ref>{{cite web|url=http://www.themint.org.uk/yPhoto086_PentecostPicnic2009.html |title=Pentecost Picnic 2009 |publisher=Themint.org.uk |date= |accessdate=2010-05-17}}</ref><ref>{{cite web|url=http://monashcatholics.blogspot.com/2007/06/photos-of-ecumenical-pentecost.html |title=Catholics at Monash: Photos of Ecumenical Pentecost Celebrations |publisher=Monashcatholics.blogspot.com |date=2007-06-15 |accessdate=2010-05-17}}</ref> -->

=== Østlig tradisjon ===
I [[Den ortodokse kirke|Den østlige ortodokse kirke]] er pinsen en av de store ortodokse høytidene og blir regnet som den nest viktigste av de store høytidene etter påsken. Natt til første pinsedag holdes det en våkenatt, og selve pinsedag feires Den guddommelige liturgi, [[nattverd]]en. Ortodokse kirker blir ofte dekorert med blomster og det legges vekt på å gjøre uttrykkene i feiringen lik den jødiske Shavuot-høytiden, som feirer mottakelsen av Moseloven. 
 
Selve høytidsfeiringen varer i tre dager. Den første dagen er kjent som «Treenighets&shy;søndag», den andre dagen er kjent som «Åndsmandagen» (eller «Den hellige ånds mandag»), og den tredje dagen, tirsdag, kalles «Tredje dag av Treenigheten». Etterfeiringen av pinsen varer i en uke, en periode der faste ikke tillates, selv ikke onsdag eller fredag, som i de østlige kirkene regnes som fastedager. Den tradisjonelle russisk-ortodokse fargen for pinse er grønn og geistligheten bærer blomster og grønne grener i hendene under gudstjenestene.

En tilleggsgudstjeneste kalt "Knelende bønn" , blir avviklet pinsenatten. Gudstjenesten følger aftensangformen og inneholder tre sett med langvarige poetiske bønner, skrevet av sankt Basil den store, hvorpå deltagerne gjennom&shy;fører en fullstendig kneling, med kontakt mellom pannen og golvet. Denne form for kneling er forbudt i kirken fra påskedag til denne dagen. 
  
Rent teologisk sett anser ikke ortodoks tradisjon pinsen for å være Kirkens fødsels&shy;dag; Kirken var etablert på et åndelig plan allerede før skapelsen.
  
Alle de gjenværende dagene i kirkeåret, fram til den neste store fastetiden, bærer navn etter hvilket nummer de er etter pinsen (for eksempel, 13. tirsdag etter pinse). Den andre mandag etter pinse markerer begynnelsen på [[Apostlenes faste]], som varer inntil Sankt Peter og Pauls helligdag den 29. juni.

Det ortodokse ikonet som omhandler høy&shy;tiden viser de tolv apostlene sittende i en halvsirkel, noen ganger også med Theotokos – jomfru Maria – sittende i midten. Øverst på ikonet er ofte Den hellige ånd avbildet som en hvit due, med tunger av ild over apostlenes hoder. Nederst finner man en allegorisk figur som skal forestille verden, kalt Kosmos. Selv om Kosmos er kronet med verdslig ære, er han omhyllet av mørke, ettersom han ikke er gjenstand for Guds ære. Han holder et klede med 12 bokruller på, noe som representerer de tolv apostlenes lære.

I den urgamle koptiske ortodokse kirke av Alexandria, er pinsen en av de sju store «Herrens høytider». Feiringen finner sted den niende timen (kl. 15:00) på første pinsedag. Det blir bedt en spesiell bønn med tre ledd kjent som «Knelende bønn». Den hellige ånd falt ifølge Apostlenes gjerninger kapittel 2 over apostlene i den niende timen. Denne høytiden etterfølges av «Apostlenes faste» som har en fastsatt sluttdato, den femte dagen i den koptiske måneden Epip (som nå faller på den 12. juli, ekvivalent med 29. juni på grunn av den 13-dagers forskjellen forår&shy;saket av skiftet fra juliansk til georgiansk kalender). Den femte Epip markerer Sankt Peter og Sankt Pauls martyrdom.

== Når er pinsen? ==
Første pinsedag er alltid 49 dager (syvende [[søndag]]) etter [[påskedag]]en. I de vestlige kirkene er den tidligst mulige datoen for pinsedag [[10. mai]], den senest mulige er [[13. juni]]. Stort sett bruker de østlige kirkene [[den julianske kalenderen]] for å [[påskeformelen|beregne påskedagens dato]]; derfor vil deres pinsedag ofte komme på en annen dato:
{| class=wikitable
|+ Datoer for pinsedag år 2000 – 2050
|- valign=bottom
! rowspan=2 | År || rowspan=2 | Vestlige<br/>kirker || colspan=2 | Østlige kirker
|-
! <small>Gregoriansk<br />dato</small> || <small>Juliansk<br />dato</small>
|- align=center
! <u>2000</u>
| 11. juni || 18. juni || &ensp;5. juni
|- align=center
! 2001
| colspan=2 | &ensp;3. juni || 21. mai
|- align=center
! 2002
| 19. mai || 23. juni || 10. juni
|- align=center
! 2003
| &ensp;8. juni || 15. juni || &ensp;2. juni
|- align=center
! <u>2004</u>
| colspan=2 | 30. mai || 17. mai
|- align=center
! 2005
| 15. mai || 19. juni || &ensp;6. juni
|- align=center
! 2006
| &ensp;4. juni || 11. juni || 29. mai
|- align=center
! 2007
| colspan=2 | 27. mai || 14. mai
|- align=center
! <u>2008</u>
| 11. mai || 15. juni || &ensp;2. juni
|- align=center
! 2009
| 31. mai || &ensp;7. juni || 25. mai
|- align=center
! 2010
| colspan=2 | 23. mai || 10. mai
|- align=center
! 2011
| colspan=2 | 12. juni || 30. mai
|- align=center
! <u>2012</u>
| 27. mai || &ensp;3. juni || 21. mai
|- align=center
! 2013
| 19. mai || 23. juni || 10. juni
|- align=center
! 2014
| colspan=2 | &ensp;8. juni || 26. mai
|- align=center
! 2015
| 24. mai || 31. mai || 18. mai
|- align=center
! <u>2016</u>
| 15. mai || 19. juni || &ensp;6. juni
|- align=center
! 2017
| colspan=2 | &ensp;4. juni || 22. mai
|- align=center
! 2018
| 20. mai || 27. mai || 14. mai
|- align=center
! 2019
| &ensp;9. juni || 16. juni || &ensp;3. juni
|- align=center
! <u>2020</u>
| 31. mai || &ensp;7. juni || 25. mai
|- align=center
! 2021
| 23. mai || 20. juni || &ensp;7. juni
|- align=center
! 2022
| &ensp;5. juni || 12. juni || 30. mai
|- align=center
! 2023
| 28. mai || &ensp;4. juni || 22. mai
|- align=center
! <u>2024</u>
| 19. mai || 23. juni || 10. juni
|- align=center
! 2025
| colspan=2 | &ensp;8. juni || 26. mai
|- align=center
! 2026
| 24. mai || 31. mai || 18. mai
|- align=center
! 2027
| 16. mai || 20. juni || &ensp;7. juni
|- align=center
! <u>2028</u>
| colspan=2 | &ensp;4. juni || 22. mai
|- align=center
! 2029
| 20. mai || 27. mai || 14. mai
|- align=center
! 2030
| &ensp;9. juni || 16. juni || &ensp;3. juni
|- align=center
! 2031
| colspan=2 | &ensp;1. juni || 19. mai
|- align=center
! <u>2032</u>
| 16. mai || 20. juni || &ensp;7. juni
|- align=center
! 2033
| &ensp;5. juni	 || 12. juni || 30. mai
|- align=center
! 2034
| colspan=2 | 28. mai || 15. mai
|- align=center
! 2035
| 13. mai || 17. juni || &ensp;4. juni
|- align=center
! <u>2036</u>
| &ensp;1. juni || &ensp;8. juni || 26. mai
|- align=center
! 2037
| colspan=2 | 24. mai || 11. mai
|- align=center
! 2038
| colspan=2 | 13. juni || 31. mai
|- align=center
! 2039
| 29. mai || &ensp;5. juni || 23. mai
|- align=center
! <u>2040</u>
| 20. mai || 24. juni || 11. juni
|- align=center
! 2041
| colspan=2 | &ensp;9. juni || 27. mai
|- align=center
! 2042
| 25. mai || &ensp;1. juni || 19. mai
|- align=center
! 2043
| 17. mai || 21. juni || &ensp;8. juni
|- align=center
! <u>2044</u>
| &ensp;5. juni || 12. juni || 30. mai
|- align=center
! 2045
| colspan=2 | 28. mai || 15. mai
|- align=center
! 2046
| 13. mai || 17. juni || &ensp;4. juni
|- align=center
! 2047
| &ensp;2. juni || &ensp;9. juni || 27. mai
|- align=center
! <u>2048</u>
| colspan=2 | 24. mai || 11. mai
|- align=center
! 2049
| &ensp;6. juni || 13. juni || 31. mai
|- align=center
! 2050
| 29. mai || &ensp;5. juni || 23. mai
|}
Andre pinsedag er første [[mandag]] etter første pinsedag.

Tredje pinsedag er første [[tirsdag]] etter første pinsedag og var kirkelig [[helligdag]] fram til [[festdagsreduksjonen]] i 1771. Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en [[prikkedag]], en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>

== Norge ==
Pinsen er blitt kalt den «ukjente» høytiden da mange ikke kjenner til bakgrunnen for pinsefeiringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/5-59-2966720|tittel=De færreste vet hvorfor vi feirer den glemte høytid|besøksdato=2024-05-19|dato=2023-05-28|fornavn=Knut Sand Bakken, pensjonert prest|etternavn=Oslo|språk=no|verk=Fredriksstad Blad}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/41r09/pinsen-den-glemte-hoeytiden|tittel=Pinsen - den glemte høytiden|besøksdato=2024-05-19|dato=2008-05-10|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

I [[Norge]] er både første pinsedag (søndag) og annen pinsedag (mandag) [[helligdag]]er. [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Regjeringen Brundtland]] foreslo i 1993 å gjøre om annen pinsedag til vanlig arbeidsdag, men dette fant ikke støtte på [[Stortinget]], heller ikke i [[Arbeiderpartiet]]s stortingsgruppe.<ref>Om forslaget se dokumentene det vises til [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=4662 her]<!-- St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 11, Budsjett-innst. S. nr. II for 1992-93 --> og [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=4876 her]<!-- Ot.prp. nr. 101, innst. O. nr. 140, besl. O. nr. 155 for 1992-93 Lov om endringer i lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden -->. [[Norges regjering|Regjeringen]] gikk i [[statsbudsjettet]] (salderingsproposisjonen) for 1993 inn for å omgjøre [[Kristi himmelfartsdag]] fra helligdag til arbeidsdag, men på bakgrunn av Stortingets drøftelse av salderingsproposisjonen og [[Den norske kirke|kirkens]] uttalelser la Regjeringen i stedet frem forslag om å omgjøre annen pinsedag.</ref>

Pinseaften må butikker på over 100 [[kvadratmeter]] stenge senest klokken 16.00, mens det [[lørdag]]er ellers ikke er noen begrensning.<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19950224-012-0.html#5 Lov om helligdager og helligdagsfred § 5]</ref> 1. pinsedag er det ikke tillatt å sende [[reklame]] på [[fjernsyn]] eller [[radio]].<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19970228-0153.html#3-3 Forskrift om kringkasting § 3-3]</ref> I stedet sender de kommersielle kanalene informative innslag for ideelle og allmennyttige organisasjoner i reklamepausene. Men enkelte norske kanaler, som [[FEM (TV)|FEM]], [[MAX]], [[Vox (TV-kanal)|VOX]], [[Viasat 4]] og [[TV3]], sender ikke fra Norge og viser således reklame.

1. pinsedag var en avis-fri dag i Norge, men likevel var det slik at enkelte [[avis]]er, deriblant [[VG]], ga ut «hermetikkaviser» hvor redaksjonen ble avsluttet tidligere i uken. 2011 var det første året da både [[VG]] og [[Dagbladet]] sendte ut ferske aviser 1. pinsedag.

== Se også ==
* [[Påske]]
* [[Påskeformelen]]
* [[Kristi himmelfartsdag]]
* [[Pinsebevegelsen]]
* [[Inneklemt arbeidsdag]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Helligdager i Norge}}
{{Norges offisielle flaggdager}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pinse| ]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]