Redigerer Pingviner

{{Henvisning|sjømålsmissilet|Penguin}}
{{Taksoboks
| navn           = Pingvinfugler 
| bilde          = Emperor Penguin Manchot empereur.jpg
| bildetekst     = <small>[[Keiserpingvin]] (''Aptenodytes forsteri''){{byline|Samuel Blanc, 2005}}</small>
| norsknavn      = pingvinfugler, <br />pingvinfamilien, <br />pingviner
| autor          = [[Richard Bowdler Sharpe|Sharpe]]
| autorår        = 1891
| vitenskapsnavn = Sphenisciformes
| synonymer      = '''Spheniscidae'''<br /><small>[[Charles Lucien Bonaparte|Bonaparte]], 1831</small>
| regnum         = [[Dyreriket]]
| phylum         = [[Ryggstrengdyr]]
| classis        = [[Fugler]]
| unranked_superordo = [[Austrodyptornithes]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler          = art
| artstall       = 18
| utbredelse     = [[den sørlige halvkule]]
| habitat        = [[marin]] og [[terrestrisk]]
}}
* [[adeliepingvin]]<!--''Pygoscelis adeliae''-->
* [[bøylepingvin]]<!--''Pygoscelis papua''-->
* [[dvergpingvin]]<!--''Eudyptula minor''-->
* [[galápagospingvin]]<!--''Spheniscus mendiculus''-->
* [[gulltoppingvin]]<!--''Eudyptes chrysolophus''-->
* [[guløyepingvin]]<!--''Megadyptes antipodes''-->
* [[hornpingvin]]<!--''Eudyptes sclateri''-->
* [[humboldtpingvin]]<!--''Spheniscus humboldti''-->
* [[hvitkinnpingvin]]<!--''Eudyptes schlegeli''-->
* [[kappingvin]]<!--''Spheniscus demersus''-->
* [[keiserpingvin]]<!--''Aptenodytes forsteri''-->
* [[klippehopperpingvin]]<!--''Eudyptes chrysocome'' = E. crestatus!-->
* [[kongepingvin]]<!--''Aptenodytes patagonicus''-->
* [[langduskpingvin]]<!--''Eudyptes moseleyi''-->
* [[magellanpingvin]]<!--''Spheniscus magellanicus''-->
* [[ringpingvin]]<!--''Pygoscelis antarctica''-->
* [[skogpingvin]]<!--''Eudyptes pachyrhynchus''-->
* [[snarespingvin]]<!--''Eudyptes robustus''-->
{{Taksoboks-slutt}}
'''Pingvinfugler''' (Sphenisciformes) er en [[biologi]]sk [[orden (biologi)|orden]] som utelukkende består av [[art]]er og [[slekt (biologi)|slekter]] i '''pingvinfamilien''' (Spheniscidae), også kalt '''pingviner'''. En familie med flygeudyktige, dykkende [[sjøfugler]] som har fått [[vinge]]ne omdannet til [[luffe]]lignende [[svømming|svømmeredskaper]]. Artene består av mer eller mindre sosiale individer som lever i [[flokk]] og er tilpasset et [[marin]]t og [[terrestrisk]] [[habitat]] i og ved havet, der fuglene jakter føden under [[dykking]] i de kalde og meget næringsrike [[havstrøm]]mene.

Pingvinfamilien teller 18 arter fordelt i seks slekter.<ref name="Martínez & Bonan (2017)"/>  Alle artene lever på [[den sørlige halvkule]] og flere av dem er utrydningstrua, i en eller annen grad.<ref>[http://www.iucnredlist.org IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.] Besøkt 2012-07-31</ref>

Den største nålevende arten er [[Keiserpingvin|keiserpingvinen]] (''Aptenodytes forsteri''), som normalt blir cirka {{nowrap|112–115 cm}} høy og typisk veier omkring {{nowrap|19–46 kg}}.<ref name="Martínez & Bonan (2017)"/> Den minste pingvinarten er [[dvergpingvin|dvergpingvinen]] (''Eudyptula minor''), som normalt blir cirka {{nowrap|40–45 cm}} høy og typisk veier omkring {{nowrap| 0,5–2.1 kg}}.<ref name="Martínez & Bonan (2017)"/>

== Evolusjon ==
[[Fil:Waimanu BW.jpg|thumb|left|''[[Waimanu|Waimanu manneringi]]'' (†)<br />(rekonstruksjon, [[selandium]], Antarktika)]]
[[Neoaves]] separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til [[Passeriformes]], den andre til [[Falconiformes]], [[Charadriiformes]], [[Procellariiformes]], [[Gaviiformes]], [[Ciconiiformes]] og Sphenisciformes (pingvinene).<ref name="Baker mfl" /><ref name="Slack" />

Sphenisciformes (pingviner) og Procellariiformes ([[stormfugler]]) har trolig en felles [[progenitor]] som forskerne mener levde på [[Gondwana]] for omkring 71 millioner år siden, den gang [[Australia]], [[Antarktika]] og [[Sør-Amerika]] hang sammen og den store landmassen lå lenger mot sør.<ref name="Baker mfl"/> Den linja som førte til Sphenisciformes splittet først for cirka 67 millioner år siden, da [[Gaviiformes]] ([[lommer]]) skilte lag.<ref name="Slack"/> Så for cirka 62 millioner år siden splittet Sphenisciformes og [[Ciconiiformes]] ([[storkefugler]]) i hver sine linjer.<ref name="Slack" />

Slektskapet til Procellariiformes ble foreslått med bakgrunn i likheter i rørformede neseåpninger hos fossiler og den nålevende [[dvergpingvin]]en (''Eudyptula minor''). Det er også foreslått lignende slektskap til lommer (Gaviidae), [[lappedykkere]] (Podicipedidae) og [[skarver]] (Phalacrocoracidae). Tester med [[DNA]] plasserer imidlertid pingvinene sammen med Ciconiiformes (storker) i utvidet sammenheng, men antyder også slektskap med Charadriiformes og [[Pelecaniformes]].<ref name="Slack" />

De eldste bevisene man har for pingviner er [[fossil]]e funn av to arter i slekten ''[[Waimanu]]'', det ene cirka 60,5&ndash;61,6 millioner år gammelt og det andre cirka 58&ndash;60 millioner år gammelt.<ref name="Slack" /> Funnet indikerer at pingvinene må ha utviklet seg fra [[Neornithes]] og ervervet disparate funksjoner, som stor kroppsstørrelse, mer oppreist gange og luffelignende vinger til dykking alt før tidlig [[paleocen]] – altså kun 3&ndash;4 millioner år etter [[Kritt-paleogen-grensen|K-Pg-grensen]] (for cirka 65,5 millioner år siden, da en rekke arter ble utryddet i løpet av kort tid).

Det er imidlertid også gjort en rekke andre funn, som skriver seg til perioden mellom disse hendelsene og tidspunktet for da stamformen til dagens moderne pingviner (Spheniscinae) oppsto. Forholdet mellom disse funnene er imidlertid fortsatt stort sett uavklarte.

=== Moderne pingviner ===
Det evolusjonære forholdet pingvinene i mellom er fortsatt uklart. [[Fossil]]e funn antyder at mer enn 50 arter må ha eksistert på den sørlige halvkule gjennom tiden. [[Waitahapingvin]]en (''Megadyptes waitaha'') er (foreløpig) den siste kjente arten som har gått tapt, trolig [[jakt]]et til utryddelse av [[maorier|maoriene]] på [[New Zealand]] for omkring 500 år siden.

De moderne pingvinenens progenitor levde trolig for omkring 41&ndash;39 millioner år siden.<ref name="Hogan"/>

Moderne forskning med DNA antyder at slekten ''Aptenodytes'' skilte seg ut som en basal linje for omkring 40 millioner år siden, og ''Pygoscelis'' for omkring 38 millioner år siden.<ref name="Baker mfl" /> Stamformen til de resterende slektene oppsto trolig for omkring 27,8 millioner år siden, og slektene ''Spheniscus'' og ''Eudyptula'' splittet trolig lag for omkring 25 millioner år siden.<ref name="Baker mfl" /> Slekten ''Megadyptes'' splittet videre fra ''Eudyptes'' for omkring 15 millioner år siden.<ref name="Baker mfl" />

Det hersker fortsatt en viss uenighet omkring den basale linjen, i det morfologiske studier antyder at ''Spheniscus'' og ''Eudyptula'', som består av fysisk betydelig mindre arter, var først. I så fall indikerer dette at forfedrene også var fysisk mindre.<ref name="Ksepka" />

== Etymologi ==
[[Fil:Keulemans-GreatAuk.jpg|thumb|left|[[Geirfugl]]en var ikke i slekt med pingvinene, men den kan ha hatt betydning for navnet på denne gruppen med fugler. Den minner også ganske mye om [[bøylepingvin]]en.{{Byline|John Gerrard Keulemans (1842–1912)<br />|''Alca impennis''}}]]
Etymologien til beskrivelsen ''pingvin'' er omdiskutert. Den norske beskrivelsen stammer sannsynligvis fra den engelske. Engelskmennene kalte trolig opprinnelig den nå utdødde [[geirfugl]]en for ''penguin''. [[Francis Drake]] oppdaget noen merkelige flygeudyktige fugler som minnet om den flygeudyktige geirfuglen da han passerte gjennom [[Magellanstredet]] i år 1578. Navnet ''penguin'' ble derfor hengende ved disse skapningene, som vi nå i et samleuttrykk kaller ''pingviner'' på norsk.

Noen mener at betegnelsen ''pingvin'' kan stamme fra de [[walisisk språk|walisiske]] uttrykkene ''pen'' (hode) og ''gwyn'' (hvit), altså ''hvitt hode''. Geirfuglen hadde hvite flekker over øynene, noe som kan forklare det hvite. Teorien mangler imidlertid både støtte og dokumentasjon. 

Det eksisterer også flere andre teorier om opphavet til beskrivelsen. En stammer fra det [[latinsk språk|latinsk]] uttrykket ''pinguis'', som betyr ''fet''. Teorien kunne vært sannsynlig, men bare dersom det hadde latt seg dokumentere at geirfuglen opprinnelig ble kalt ''penguin''. Dette er imidlertid problematisk.

Det vitenskapelige navnet på både ordenen, familien og underfamilien følger imidlertid av slektsnavnet ''[[Spheniscus]]'', som stammer fra det [[gresk språk|greske]] uttrykket ''sphēnos'' (σφηνος = [[kile]] eller kileformet). Man må gå ut fra, at det er den kileformede kroppen pingviner har som er opphavet.<ref name="Jobling (2017)"/>

== Utbredelse ==
[[Fil:Penguin range.png|thumb|Pingviner er [[endemisk]]e for [[den sørlige halvkule]]]]
Pingvinene holder til på [[den sørlige halvkule]], de fleste i [[Antarktis|Antarktisregionen]]. Tre arter finnes i den [[temperert klima|tempererte sonen]], hvorav den ene har en utbredelse som strekker seg langt mot nord. En art lever også så langt [[nord]] som på [[Galápagosøyene]], ved [[ekvator]]. Det er den eneste arten der deler av bestanden befinner seg på [[den nordlige halvkule]]. De to sørligste artene er [[keiserpingvin]] og [[adeliepingvin]], som begge hekker på selve [[Antarktika]]. Adeliepingvinen om sommeren, keiserpingvinen om vinteren.

Mange av artene er svært sårbare for endringer i miljøet, fordi bestanden hekker i et svært avgrenset område. Selv om totalbestanden er tallrik kan miljøforurensning forårsake ubotelig skade, selv i svært begrenset omfang. Artenes [[IUCNs rødliste|rødlistestatus]] hensynstar dette.

Den mest tallrike pingvinarten er [[gulltoppingvin]]en (''Eudyptes chrysolophus''). Totalbestanden er anslått til omkring 9 millioner par.<ref name="IUCNRedlist"/> [[Guløyepingvin]]en regnes som den sjeldneste pingvinarten, med en totalbestand på kun 3&nbsp;560&ndash;4&nbsp;180 hekkende par.<ref>[http://www.birdlife.org/news/news/2004/12/yellow-eyed_penguin.html BirdLife International. 2004. ''Mystery illness threatens world's rarest penguin''.] Besøkt 2012-07-31</ref><ref>[http://news.mongabay.com/2008/1119-hance_penguin.html Jeremy Hance. 2008. ''Studying world's rarest penguin leads to the discovery of a new species''. mongabay.com.] Besøkt 2012-07-31</ref>

== Habitat ==
[[Fil:141 - Cap Virgenes - Manchot de Magellan - Janvier 2010.JPG|thumb|[[Magellanpingvin]]er ved [[Cape Virgenes]]{{Byline|Martin St-Amant}}]]
Alle pingviner er marine arter med nær tilknytning til havet, som er solitær kilde for artenes ernæringsbehov. Noen av artene tilbringer opp mot 75 prosent av tilværelsen i sjøen, andre er mer terrestriske og tilbringer kanskje like mye tid på land. Noen arter trives i is og snø og ekstrem kulde, mens andre lever på klipper og fjell, steiner og grus og grønne habitat i den tempererte sonen. En art er også tilpasset den tropiske varmen nær ekvator.

Felles for alle artene er deres marine næringsbehov. Dietten består typisk av [[krepsdyr]], [[fisk]] og [[blekksprut]], som føres til leveområdene med de kalde, næringsrike [[havstrøm]]mene. Havstrømmer som fører med seg kalde vannmasser og godt med næring er også årsaken til at noen arter har klart å etablere seg i varmere strøk. Endringer i havstrømmene (herunder [[forurensning]]) vil derfor utgjøre en alvorlig trussel for en arts eksistens.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Falkland Islands Penguins 48.jpg|thumb|left|[[Kongepingvin]] med unge.{{Byline|Ben Tubby}}]]
[[Fil:Eudyptula minor family exiting burrow.jpg|thumb|left|[[Dvergpingvin]]en (''Eudyptula minor'') er den fysisk minste av pingvinartene. En spesiell [[protein]]struktur i fjæra genererer blåfargen, som skinner i nyanser etter lyset.{{Byline|JJ Harrison}}]]
[[Fil:Schwimmender-Pinguin.jpg|thumb|left|Dykkende [[humboldtpingvin]].{{Byline|Wilfried Wittkowsky}}]]
Pingviner er sosiale vann- og landbaserte flygeudyktige fugler som lever i store flokker kalt kolonier. Det er de eneste fuglene som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Vingene er i stedet omdannet til stive, luffelignende svømmeredskaper, som gjør dem svært godt tilpasset til et liv på havet. Pingviner har også en mer massiv benbygning enn fugler flest, noe som sammen med den strømlinjeformede kroppen er en fordel når fuglene svømmer og dykker.

Artene består av middels store til store fugler som veier omkring 1&ndash;40&nbsp;[[kg]] og blir cirka 25&ndash;115&nbsp;[[cm]] høye når de står. Kroppslengden er gjerne litt større enn høyden, siden man da måler lengden fra spissen av [[nebb]]et til enden av [[stjert]]en. Den fysisk største arten er keiserpingvin og den minste [[dvergpingvin]].

Nebbet hos pingvinene er relativt langt og smalt. Det brukes i hovedsak som et våpen til å fange byttedyr med, men også til å forsvare seg og som en redskap til å stelle fjærdrakten med. I bakkant av nebbet har pingvinene en såkalt saltkjertel, en kjertel som skiller ut salt fra sjøvann og byttedyr fuglene spiser.

Pingvinkroppen er dekket med [[fjær]] som sitter i tette, overlappende lag og er stive, rette og vannavstøtende. Fjærene låses sammen slik at de holder på luften som bidrar som et ekstra isolerende lag når fuglene dykker. Dette gir sammen med det tykke fettlaget under huden meget god isolasjon mot vann og kulde. Flere av artene tåler derfor ekstrem kulde. Større pingviner holder lettere på varmen og er derfor mer vanlige i de kaldeste strøkene. Stjerten er kort til svært kort, og bena sitter langt bak på kroppen, så pingvinene må beveger seg i oppreist stilling når de går (på linje med [[menneske]]t). På is og snø er det dessuten vanlig at pingviner glir på buken mens de sparker fra med lemmene for å skape framdrift. Føttene har svømmehud og brukes til å padle med når fuglene svømmer i overflatestilling. Når fuglene dykker brukes føttene som [[ror]].

Pingviner har en normal kroppstemperatur på cirka 38 °C. De har evnen til regional varmefordeling, noe som medfører ulik temperatur i vinger og føtter, sammenlignet med resten av kroppen. Temperaturen i vingene og føttene kan bli betydelig lavere, i huden på føttene ned mot 0 °C når pingvinen oppholder seg på is og snø. Under huden finnes imidlertid et isolerende fettlag som beskytter fuglen mot skader. Likeledes kvitter fuglene seg med overskuddsvarme gjennom å pumpe oppvarmet blod til vinger og føtter. Dette er årsaken til at føttene hos enkelte arter kan anta en sterk rosa farge på varme dager.

=== Sanseapparatet ===
Pingvinenes viktigste sans er [[synssansen|synet]]. Øynene er tilpasset fuglenes behov for godt syn under dykking, da det brukes til å lokalisere byttedyr og å unngå rovdyr. En spesiell membran styrker skapsynet. Fargesynet er utvidet og spesielt sensitivt for blått, grønt og fiolett lys. På land er fuglene [[nærsynt]]e.

Pingviner har god hørsel, som brukes aktivt under kommunikasjon. Luktesansen er av mindre betydning, selv om luktelappen i hjernen er stor hos pingvinene. Smakssansen hos fugler er generelt lite utviklet, noe man antar også gjelder for pingvinene.

== Atferd ==

De fleste artene lever i [[fuglekoloni]]er. Koloniene varierer i størrelse, også mellom artene. Små kolonier kan telle kun noen titalls par, andre flere hundre, tusen eller mange titalls tusen par. Store kolonier teller ofte flere titalls tusen par, og de største flere hundre tusen par. Mange arter foretar også migrerende trekk, både over land og på sjøen. Disse trekkene er fortsatt lite opplyste blant forskerne, som i noen tilfeller ikke vet nok om hvor artene oppholder seg utenfor hekkesesongen.

=== Ernæringsatferd ===
Artene jakter på og spiser sjødyr, som [[krill]] og andre [[krepsdyr]], [[fisk]] og [[blekksprut]]. Byttet fanges under [[dykking]].

Pingviner er usedvanlig gode dykkere som i noen tilfeller kan oppnå en hastighet på mer enn 30&nbsp;[[km/t]] i neddykket tilstand, og være neddykket i opptil 20&nbsp;[[minutter]] i strekk. Den enorme dykkekapasiteten skyldes pingvinenes usedvanlig gode kontroll med fordelingen av [[oksygen]] i kroppen. Fuglene kan kontrollere når og hvordan oksygenet fordeles i muskulaturen.<ref>[http://www.livescience.com/14117-penguin-diving-feat-oxygen-trick.html Jennifer Welsh. 2011. ''Penguins' Oxygen Trick: How They Survive Deep Dives''. LiveScience.] Besøkt 2012-07-08</ref> Det er kjent at keiserpingvinen kan dykke til mer enn 500 meters dyp (1&nbsp;800&nbsp;[[fot (måleenhet)|fot]]).<ref>[http://www.livescience.com/1167-scientists-puzzled-extreme-penguin-dives.html Andrea Thompson. 2006. ''Scientists Puzzled by Extreme Penguin Dives''. LiveScience.] Besøkt 2012-07-08</ref>

Det er kjent at pingviner som [[delfiner]] bruker bølger til å [[surfing|surfe]] på (trolig for å spare [[energi]]) når de forflytter seg. Pingviner har også, i likhet med delfiner, evnen til å bykse (hoppe, sprette) ut av vannet (ofte gjentatte ganger i rekkefølge) mens de svømmer fort, til eller fra land. Atferden har trolig med fuglenes [[oksygen]]opptak å gjøre. Likeledes spretter gjerne fuglene opp på land eller iskanten fra vannet i stor fart, noe som trolig redusere faren for å bli angrepet av en annen art.

=== Forplantningsatferd ===
[[Fil:Eudyptes chrysolophus2 (South Georgia).jpg|thumb|Hekkende [[klippehopperpingvin]]er.{{Byline|Butterfly voyages}}]]
[[Fil:African Penguin laying an egg.jpg|thumb|Hekkende [[kappingvin]]er.{{Byline|Mike Scott}}]]
Pingviner er normalt [[monogami|monogame]], men keiserpingvinen er seriemonogam. Den holder seg altså til samme partner kun gjennom hekkesesongen. Artene hekker gjerne på samme plassen livet i gjennom, men nødvendigvis ikke nøyaktig der det forrige redet lå. Dette har trolig sammenheng med [[guano]]en.

Noen arter bygger redet direkte på bakken, enten på fjellgrunn, steingrunn eller sandgrunn. Andre bygger redet i bergsprekker eller huler og ganger under bakkenivå. Byggematerialet er ofte stein og gress. Et par av artene bygger ikke rede, men ruger i stedet egget på toppen av føttene sine. Med unntak for keiserpingvinen hekker alle artene i sommerhalvåret.

Kurtisen er variert og kompleks, og som regel lydsterk. De fleste artene hekker i store kolonier. Pingvinene legger normalt ett eller to egg (artsavhengig). Som regel bidrar både hannen og hunnen med ruging og ungepass. Hos keiserpingvinen er det imidlertid hannen som ruger. Eggene og ungene blir passet på av den ene av foreldrene, mens den andre skaffer føde.

Tyske og japanske dyrehager har også rapportert om homofile pingviner. Dette fenomenet er også rapportert ved [[Kelly Tarlton's Aquarium]] i [[Auckland]], New Zealand.

=== Trusler ===
Pingviner er byttedyr for [[haier]], [[seler]] og [[tannhvaler]], spesielt [[leopardsel]] og [[spekkhogger]]. Flere fuglearter, som [[joer]] og [[måker]], tar dessuten både egg og nyklekte kyllinger når anledningen byr seg. Noen steder er også [[rotter]] og innførte [[rovpattedyr]], som [[røyskatt]], [[tamhund|hunder]] og [[tamkatt|katter]], en trussel for pingvinene.

Den største trusselen er allikevel faren for [[global oppvarming]], [[miljøforurensning]], tap av [[habitat]] og konkurranse om ressursene i havet med mennesket. Endringer i [[havstrøm]]mene vil også i stor grad påvirke økosystemet i dette området.

== Systematikk ==
Inndelingen av pingvinene følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Martínez & Bonan (2017).<ref name="Martínez & Bonan (2017)"/> En studie med helt genom fastslår at Sphenisciformes er [[søstergruppe]]n til [[stormfugler|Procellariiformes]] (stormfuglene).<ref name="Jarvis ''et al.'' (2014)"/> Familien teller 18 nålevende arter, fordelt i seks slekter.<ref name="WoRMS" /><ref name="Martínez & Bonan (2017)"/> Forholdene mellom slektene og artene er i noen tilfeller fortsatt uklart. Alle nålevende pingviner tilhører imidlertid underfamilien Spheniscinae (moderne pingviner).<ref name="Martínez & Bonan (2017)"/>

Ikke alle anerkjente [[langduskpingvin]] (''Eudyptes moseleyi'') som en selvstendig art til å begynne med. Den er nært beslektet med [[klippehopperpingvin]] (''E. chrysocome'') og ble splittet fra denne i 2006.<ref name="Jouventin ''et al.'' (2006)"/> Siden har den blitt akseptert som en egen art av flere, blant annet WoRMS<ref name="WoRMS" /> og [[BirdLife International]].<ref name="BirdLife "/> Relevant nyere forskning antyder at det kan være 19 arter med pingviner, i det [[nominatform]]en av  klippehopperpingvin og ''E. c. fiholi'' (østlig klippehopperpingvin) kan være distinkte nok til at de bør skilles i hver sin art.<ref name="Ksepka"/>

=== Inndeling ===
[[Fil:Icadyptes BW.jpg|thumb|''[[Icadyptes salasi]]'' (†)<br />(rekonstruksjon, fra sen [[eocen]], Peru)]]

{{Tre}}
* [[moderne nåtidsfugler|Neognathae]], moderne nåtidsfugler
** [[moderne fugler|Neoaves]], moderne fugler
*** [[Aequornithes]]
**** [[Austrodyptornithes]]
***** [[pingviner|Sphenisciformes]], pingviner
****** [[pingviner|Spheniscidae]], pingvinfamilien
******* [[kjempepingviner|Palaeeudyptinae]], kjempepingviner (†)
******** ''[[Crossvallia]]'' (†)
******** ''[[Anthropornis]]'' (†)
******** ''[[Icadyptes]]'' (†)
******** ''[[Palaeeudyptes]]'' (†)
******** ''[[Pachydyptes]]'' (†)
******** ''[[Anthropodyptes]]'' (†)
******* [[tykkfotpingviner|Paraptenodytinae]], tykkfotpingviner (†)
******** ''[[Arthrodytes]]'' (†)
******** ''[[Paraptenodytes]]'' (†)
******* [[smalfotpingviner|Palaeospheniscinae]], smalfotpingviner (†)
******** ''[[Eretiscus]]'' (†)
******** ''[[Palaeospheniscus]]'' (†)
******* [[Pingviner|Spheniscinae]], moderne pingviner
******** ''[[Aptenodytes]]'', [[store pingviner]]
********* ''A. patagonicus'', [[kongepingvin]] (LC) 
********** ''[[Aptenodytes patagonicus patagonicus|A. p. patagonicus]]'' ([[Sør-Georgia]] og [[Falklandsøyene]])
********** ''[[Aptenodytes patagonicus halli|A. p. halli]]'' ([[Kerguelen]], [[Crozetøyene]], [[Prince Edwardøyene]], [[Heard- og McDonaldøyene]], og [[Macquarieøya]])
********* ''A. forsteri'', [[keiserpingvin]] (NT) 
******** ''[[Pygoscelis]]'', [[børstehalepingviner]]
********* ''P. papua'', [[bøylepingvin]] (NT) 
********** ''[[Pygoscelis papua papua|P. p. papua]]'' (Falklandsøyene, [[Sør-Georgia]], [[Kerguelen]], [[Heard- og McDonaldøyene|Heard]], [[Macquarieøya]] og [[Estadosøya]])
********** ''[[Pygoscelis papua ellsworthii|P .p. ellsworthii]]'' ([[Antarktishalvøya]], [[Sør-Sandwichøyene]], [[Sør-Shetlandsøyene]], [[Sør-Orknøyene]])
********* ''P. adeliae'', [[adeliepingvin]] (NT) 
********* ''P. antarcticus'', [[ringpingvin]] (LC) 
******** ''[[Eudyptes]]'', [[topp pingviner]]
********* ''E. schlegeli'', [[hvitkinnpingvin]] (VU) 
********* ''E. chrysolophus'', [[gulltoppingvin]] (VU) 
********* ''E. moseleyi'', [[langduskpingvin]]<ref name="Tasker" /> (EN) 
********* ''E. chrysocome'', [[klippehopperpingvin]]<ref name="Tasker"/> (VU) 
********** ''[[Eudyptes chrysocome chrysocome|E. c. chrysocome]]'' (Falklandsøyene og øyer utenfor [[Argentina]] og [[Chile]]) (sørlig klippehopperpingvin, ''E. chrysocome'')
********** ''[[Eudyptes chrysocome fiholi|E. c. fiholi]]'' (subantarktiske øyer utenfor [[New Zealand]] og det sørlige [[Afrika]]) (østlig klippehopperpingvin, ''E. fiholi'')
********* ''E. sclateri'', [[hornpingvin]] (EN) 
********* ''E. pachyrhynchus'', [[skogpingvin]] (VU) 
********* ''E. robustus'', [[snarespingvin]] (VU) 
******** ''[[Megadyptes]]''
********* ''M. antipodes'', [[guløyepingvin]] (EN) 
******** ''[[Eudyptula]]'', [[små pingviner]]
********* ''E. minor'', [[dvergpingvin]] (LC) 
********** ''[[Eudyptula minor novaehollandiae|E. m. novaehollandiae]]'' ([[Australia|Sør-Australia]])
********** ''[[Eudyptula minor iredalei|E. m. iredalei]]'' (nordre [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]], [[New Zealand]])
********** ''[[Eudyptula minor variabilis|E. m. variabilis]]'' (søndre Nordøya og [[Cookstredet]], New Zealand)
********** ''[[Hvitvingepingvin|E. m. albosignata]]'', [[hvitvingepingvin]] ([[Bankshalvøya]] og [[Motunauøya]], New Zealand)
********** ''[[Eudyptula minor minor|E. m. minor]]'' ([[Otago]], [[Southland]] og vestkysten av [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]], New Zealand)
********** ''[[Eudyptula minor chathamensis|E. m. chathamensis]]'' ([[Chathamøyene]], New Zealand)
******** ''[[Spheniscus]]'', [[båndpingviner]]
********* ''S. demersus'', [[kappingvin]] (EN) 
********* ''S. magellanicus'', [[magellanpingvin]] (NT) 
********* ''S. humboldti'', [[humboldtpingvin]] (VU) 
********* ''S. mendiculus'', [[galápagospingvin]] (EN) 
***** [[stormfugler|Procellariiformes]], stormfugler

Kodene i parentes er artens status på [[IUCNs rødliste]] (versjon 3.1). De mest trua artene har status som ''sterkt trua'' (EN). Deretter følger statusen ''sårbar'' (VU), ''nær truet'' (NT) og ''livskraftig'' (LC).

=== Uavklarte slekter ===
Nedenfor er en knippe uavklarte slekter. Alle er utdødd.

* ''[[Waimanu]]'' (basal) (†)
* ''[[Perudyptes]]'' (†)
* ''[[Delphinornis]]'' (†)
* ''[[Archaeospheniscus]]'' (†)
* ''[[Marambiornis]]'' (†)
* ''[[Mesetaornis]]'' (†)
* ''[[Tonniornis]]'' (†)
* ''[[Wimanornis]]'' (†)
* ''[[Duntroonornis]]'' (†)
* ''[[Korora (slekt)|Korora]]'' (†)
* ''[[Kairuku]]'' (†)
* ''[[Platydyptes]]'' (†)
* ''[[Madrynornis]]'' (†)
* ''[[Pseudaptenodytes]]'' (†)
* ''[[Dege]]'' (†)
* ''[[Marplesornis]]'' (†)
* ''[[Nucleornis]]'' (†)
* ''[[Inguza]]'' (†)

== Pingviner i populærkulturen ==
;Film
* [[Pingu]] er navnet på en animert pingvin og [[TV-serie]] som gikk på norsk barne-tv.
* I [[2005]] kom filmen ''[[Pingvinenes marsj]]'' som er en [[dokumentar]]film om pingvinenes liv i Antarktis. 
* I [[2006]] ble animasjonsfilmen [[Happy Feet]], som handler om pingviner, vist på kino.

;Maskot
* Sir [[Nils Olav]] er en adlet [[kongepingvin]], æresoberst og maskot i [[Hans Majestet Kongens Garde]]

;Næringsliv
* ''Pingvin Salt Pastiller'' er et velkjent [[lakris]]-produkt fra den [[Danmark|danske]] [[Toms Gruppen]]
* [[Linux]] har pingvinen [[Tux]] som sin logo
* [[Jotun (konsern)|Jotun-konsernet]] har en pingvin i sin logo
* [[Det Akademiske Kvarter]] i [[Bergen]] har tre pingviner i sin logo

== Referanser ==
<references>
<ref name="Baker mfl">[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1560011/ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17]</ref>

<ref name="BirdLife ">[http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/160032304/0 BirdLife International 2012. ''Eudyptes moseleyi''. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.]</ref>

<ref name="Hogan">[http://www.eoearth.org/article/Chinstrap_penguin?topic=49540 C Michael Hogan (Lead Author);Peter Saundry (Topic Editor) ''Chinstrap penguin''. In: Encyclopedia of Earth. Eds. Cutler J. Cleveland (Washington, D.C.: Environmental Information Coalition, National Council for Science and the Environment). [First published in the Encyclopedia of Earth July 27, 2010; Last revised Date October 29, 2011.] Besøkt 2012-07-19</ref>

<ref name="IUCNRedlist">[http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/106003857/0 BirdLife International 2012. ''Eudyptes chrysolophus''. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.] Besøkt 2012-07-21</ref>

<ref name="Jarvis ''et al.'' (2014)">Jarvis, E. D., Mirarab, S., Aberer, A. J., Li, B., Houde, P., Li, C., ... & Zhang, G. (2014). Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds. ''Science'', '''346'''(6215), 1320-1331. DOI: https://doi.org/10.1126/science.1253451</ref>

<ref name="Jobling (2017)">Jobling, J. A. (2017). [http://www.hbw.com/node/349782 Key to Scientific Names in Ornithology]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="Jouventin ''et al.'' (2006)">Jouventin, P.; Cuthbert, R.J.; Ottvall, R. 2006. Genetic isolation and divergence in sexual traits: evidence for the Northern Rockhopper Penguin Eudyptes moseleyi being a sibling species. Molecular Ecology 15(11): 3413-3423.</ref>

<ref name="Ksepka">Ksepka, D. T. and Ando, T. (2011) Penguins Past, Present, and Future: Trends in the Evolution of the Sphenisciformes, in Living Dinosaurs: The Evolutionary History of Modern Birds (eds G. Dyke and G. Kaiser), John Wiley & Sons, Ltd, Chichester, UK. doi: 10.1002/9781119990475.ch6</ref>

<ref name="Martínez & Bonan (2017)">Martínez, I. & Bonan, A. (2017). [http://www.hbw.com/node/52190 Penguins (Spheniscidae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="Slack">Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." ''Molecular Biology and Evolution'', '''23'''(6): 1144-1155. {{DOI|10.1093/molbev/msj124}} [http://mbe.oxfordjournals.org/cgi/reprint/23/6/1144 PDF fulltext] [http://mbe.oxfordjournals.org/cgi/content/full/msj124/DC1 Supplementary Material]. Besøkt 2012-08-03</ref>

<ref name="Tasker">Tasker, M. (2010).'' Eudyptes moseleyi''. Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=405087 on 2012-07-09</ref>

<ref name="WoRMS">WoRMS (2012). Spheniscidae. Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=196034 on 2012-07-09</ref>
</references>

== Andre kilder ==
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Sphenisciformes.html Howard, L. 2003. '''Sphenisciformes''' (On-line), Animal Diversity Web. Accessed March 06, 2007]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Pingviner}}

{{Portal|Antarktis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pingviner| ]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1891]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Richard Bowdler Sharpe]]