Redigerer Pindar

{{Infoboks biografi
| navn = Pindaros
| bilde = Bust of Pindar.jpg
| bildetekst = '''Pindaros''', romersk kopi av gresk byste fra 400-tallet f.Kr. (''Museo Archeologica Nazionale'', Napoli)
| byline =
| navn2 = Πίνδαρος
| født = ca. 522 f.Kr.
| fsted = Kynoskefalai ved [[Theben (Hellas)|Theben]]
| død = ca. 543 f.Kr.
| dsted = [[Argos]]
| dødsårsak = 
| ektefelle = Megakleia
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = Dafantos, Eumetis og Protomakhe
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = Lyrisk poet
| parti = 
| nasjonalitet = [[Antikkens Hellas|Gresk]]
| signatur =  
}}
'''Pindar''' (gresk: Πίνδαρος, ''Pindaros'', [[latin]]: ''Pindarus'') (født ca. [[522 f.Kr.|522]], død [[443 f.Kr.]]), også kjent som '''Pindaros''', var en av de [[Kanon (kultur)|kanoniserte]] «[[ni lyriske poeter]]» i [[antikkens Hellas]]; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i [[antikken]] beundret som en av de aller største dikterne noensinne. Han er særlig kjent for sine ''epinikia'', [[korsang]]er til hyllest for vinnerne av [[idrett]]sleker, men mestret også [[genre|sjangre]] som ''[[paean]]'' («triumfsang») og ''[[dityrambe]]'' («jubelhymne»).

== Liv og virke ==
Pindar ble født i nærheten av [[Theben (Hellas)|Theben]] i [[Boiotia]], muligens i landsbyen Kynoskefalai, som sønn av Daifantus og Kleodike, tilhørende en fremstående thebansk slekt som mente å spore sine aner tilbake til [[Aigevs]] og [[Kadmos]]. Pindar tok sin utdannelse i [[Athen]], der hans familiebakgrunn sikret ham adgang til de øverste samfunnslagene og ga ham bedre utløp for sine poetiske talenter enn hjemtraktene [[Boiotia]]. I Athen har han nok studert korlyrikere som [[Alkman]] og [[Stesikhoros]] og de samtidige [[Simonides fra Keos]] og Lasos fra Hermione, og fått kjennskap til [[Homer]] og [[Hesiod]]. På den tiden Pindar var i Athen var den greske [[tragedie]] i ferd med å utvikle seg fra ritualene knyttet [[Dionysos|de dionysiske festene]]. Han skal ha fått undervisning i ''[[aulos]]''-spill av en Stesikhoros i Theben, og studerte musikk videre da han kom til Athen, under musikerne [[Apollodor]] (eller [[Agathokles]]) og Lasos fra Hermione. 

Pindars kone het Timoxene eller Megakleia; sønnen het Dafantos og de to døtrene Eumetis og Protomakhe. Dette var [[aristokrati]]ske navn, og Pindar hevdet selv å være en av [[Magna Mater]]s prester.<ref>[https://ia800506.us.archive.org/7/items/pindarolympianp00pind/pindarolympianp00pind.pdf Basil L. Gildersleeve, professor i gresk] ved [[Johns Hopkins University|Johns Hopkins-univesitetet]], [[Baltimore]]: ''Pindar</ref>

I [[476 f.Kr.]] til [[473 f.Kr.]] oppholdt han seg på [[Sicilia]]. Her hersket [[tyrann]]ene Hieron I av Syrakus og Theron IV av Agrakas, som begge fikk hylningsdikt diktet til seg av Pindar. Ved [[hoff]]ene deres møtte han de betydelige korlyrikerne Simonides fra Keos og hans søstersønn [[Bakkhylides]]; Pindar beskyldte de to for å baktale ham overfor Hieron, «''som to [[ravn]]er som skratter mot [[ørn]]en''». Bakkhylides stilte attpåtil Pindar i skyggen fordi Bakkhylides' dikt var så mye enklere og dermed lettere tilgjengelige. Heller ikke belærte han Hieron om hvordan han burde styre landet, slik Pindar gjorde.  

Politisk stod han i en spent situasjon, siden hjembyen Theben allierte seg med [[Magna Graecia|Stor-Hellas']] fiender, de inntrengende [[Perserriket|perserne]]. Pindar ville ikke vise seg illojal mot sin hjemby, men fikk det vanskelig etter at perserne var beseiret. Som aristokrat var han heller ikke positiv til fremveksten av [[Athen]]s demokrati, men skrev likevel en hyllest til byen som ironisk nok ofte siteres:
:O du skimrende og [[fiol]]bekransede,
:sangombruste, herlige Athen,
:Hellas' [[forsvarsverk|bolverk]], guddommelige by!<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 1 (s. 287), J.W. Cappelens forlag, ISBN 82-574-0062-9</ref>

Stilen hans var så høystemt at den kvinnelige dikteren Korinna rådet ham til «''å [[såkorn|så]] med én hånd, og ikke hele sekken''».<ref>[https://sententiaeantiquae.com/2017/06/12/korinna-laughed-making-pindar-better/ ''Korinna laughed: Making Pindar better]</ref> Han hengte [[adjektiv]]er og [[apposisjon]]er på [[substantiv]]ene i en slik grad at disse este ut så [[verb]]ene nærmest er redusert til [[bindeord]]. I likhet med sin landsmann Hesiod - begge kom fra Boiotia - var han religiøst anlagt, opptatt av [[sagn]] og [[myte]]r, rettferd og [[straff]]; Pindar minner sin tilhører om [[aforisme]]n «''mot to onde ting skjenker oss gudene kun en enkelt ting som er god''» - men en avgrunn åpner seg mellom den enkle bondedikteren Hesiod og den ordflinke aristokraten som omgikkes 
samfunnseliten, tyranner som Hieron og hans bror Gelon,<ref>https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Hiero «Heiro», 1911 Encyclopædia Britannica]</ref> og tidens førende lyrikere.<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 1 (s. 286-88)</ref>

Selv om både Pindar og Bakkhylides hyller Hierons seire på [[hesteveddeløp|veddeløpsbanen]], nevner ingen av dem at Gelon ved en anledning også vant kappkjøringen i de olympiske leker.<ref>[https://www.jstor.org/stable/10.5184/classicalj.106.1.0001 Monessa Finnerty Cummins: ''Sicilian tyrants and their victorious brothers'' II]</ref>

Et svært viktig historisk dokument er Pindars første pythiske (dvs. delfiske; [[Delfi]] het Pytho den gang) ode, skrevet for Hieron i 470 f.Kr., med sin unike beskrivelse av de sicilianske seirene over [[Kartago|kartagenere]] og [[etruskere]] i 480 f.Kr. og 474 f.Kr.<ref>[https://classicalstudies.org/pindar-hieron-and-persian-wars-intertextual-reading-pi-pyth-171-80 Almut Fries: ''Pindar, Hieron and the Persian Wars]</ref> Etter oppholdet på Sicilia arbeidet han blant andre for Arkesilas av [[Kyrene]] og kongen av [[Rhodos]]. Fra denne tiden finnes fragmentet av en ''paean''.

Pindars diktning var høyt beundret i antikken, blant annet av [[Horats]] som kalte ham «Thebens sangsvane» i en av sine oder, og av [[Aleksander den store]], som lot Theben brenne ned i [[335 f.Kr.]], men ga ordre om å skåne Pindars hus<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 1 (s. 288)</ref> - hans anerkjennelse av Pindars hyllestdikt til [[Aleksander I av Makedonia]].

Som Pindars testamente regnes hans siste korsang, der tanken om livet som en [[drøm]] presenteres for første gang:
:[[Døgnfluer]]!
:Hva er vår væren? Hva er vår ikke-væren?
:En [[skygge]]s drøm er mennesket.<ref>[https://www.jstor.org/stable/283450 Hermann Fränkel: ''Man's «ephemeros» nature according to Pindar and others,''] [[Stanford University]]</ref>

==Seierssangene==
Lærde ved [[biblioteket i Aleksandria]] delte arbeidene hans inn i 17 bøker:<ref>Willcock, M.M. (1995): ''Pindar: Victory Odes'', Cambridge UP, s. 3.</ref>
*1 bok med '''humnoi''' – «[[hymne]]r»
*1 bok med  '''paianes''' – «[[paean]]er»
*2 bøker med '''dithuramboi''' – «[[dityrambe|dithyramber]]»
*2 bøker med '''prosodia''' – «preludier»
*3 bøker med '''parthenia''' – «sanger for unge kvinner»
*2 bøker med '''huporchemata''' – «sanger til dans»
*1 bok med '''enkomia''' – «lovsanger»
*1 bok med '''threnoi''' – «klagesanger»
*4 bøker med '''epinikia''' – «seierssanger»
[[Fil:Pindar.jpg|thumb|Pindar (fra [[Nasjonalgalleriet]] i Oslo).]]
Av disse er det bare seierssangene som er bevart i sin helhet, ettersom de ble valgt ut av en lærer som lærebok i det [[100-tallet]] e.Kr.<ref name="Newsfinder">Fotopoulou Sophia: [http://www.newsfinder.org/site/more/pindaros/ Pindaros] {{Wayback|url=http://www.newsfinder.org/site/more/pindaros/ |date=20071010033600 }}, Newsfinder</ref> Resten er kjent gjennom omtale i andre verker eller fra funn av papyrusruller i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Seierssangene ble skrevet til unge, aristokratiske atleter som seiret i de fire mest fremstående festivalene i det tidlige antikke Hellas: de [[antikkens olympiske leker|olympiske]], nemeiske,<ref>Mæhle, Ingvar Brandvik: «nemeiske leker» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 13. november 2023 fra [https://snl.no/nemeiske_leker]</ref> [[pythiske leker|pythiske]] og [[isthmiade|isthmiske]] leker. Lyrikken trekker paralleller mellom seierherren, hans berømte forfedre og [[myte]]r om gudene som var opphav til lekene. Sangene dempes litt i hyllesten for å ikke forarge gudene ([[hybris]]). I tråd med thebansk tradisjon berører Pindar ofte [[pederasti]]ske forhold; se for eksempel de olympiske odene (seierssanger til vinnere av de [[olympiske leker]]) I og IX. Pinar benyttet seg av avanserte greske [[metrum]], og videreutviklet [[ode]]sjangeren med en særlig kompleks metrisk struktur kalt en «pindarisk ode». 

Pindar skrev etter all sannsynlighet med musikalsk akkompagnement i tankene; denne musikken er gått tapt, men det er grunn til å anta at i Pindars tilfelle (som i det meste av gresk diktning), var ordene viktigst. Det er allikevel umulig å gjenskape – eller forestille seg – hvordan Pindars diktning hørtes ut. Den greske kor-tradisjon var, i likhet med aristokratiet, utdøende på Pindars tid. Han tok den til et avsluttende høydepunkt.

==Den pindariske ode==
Også i nyere tid har forfattere skrevet såkalte pindariske oder, blant dem [[Pierre de Ronsard|Ronsard]], [[John Milton]], [[Keats]] og [[Shelley]]; «såkalte» ettersom man i stor grad har misforstått Pindars stil og teknikk.<ref name="Newsfinder"/> En pindarisk ode hadde en tredelt struktur: en strofe av to eller flere linjer som gjentas, ble fulgt av en anti-strofe i [[metrum|metrisk]] harmoni, fulgt av en epode (en avsluttende linje) i et annet metrum. De tre delene korresponderes med bevegelser på scenen i [[gresk drama]]. 

== Kronologi for seierssangene ==
På grunnlag av antikke kilder (og muligens antagelser) har redaktører i nyere tid (særlig Snell og Maehler, i ''Bibliotheca Teubneriana'') forsøkt å tidsbestemme seierssangene. Resultatet er en oversikt over Pindars virke som epinike-dikter (med usikre momenter angitt med et spørsmålstegn):
*[[498 f.Kr.]]: ''Pythiske sanger'' 10
*[[490 f.Kr.]]: ''Pythiske sanger'' 6, 12
*[[488 f.Kr.]]: ''Olympiske sanger'' 14 (?)
*[[485 f.Kr.]]: ''Nemeiske sanger'' 2 (?), 7 (?)
*[[483 f.Kr.]]: ''Nemeiske sanger'' 5 (?)
*[[486 f.Kr.]]: ''Pythiske sanger'' 7
*[[480 f.Kr.]]: ''Isthmiske sanger'' 6
*[[478 f.Kr.]]: ''Isthmiske sanger'' 5 (?); ''Isthmiske sanger'' 8
*[[476 f.Kr.]]: ''Olympiske sanger'' 1, 2, 3, 11; ''Nemeiske sanger'' 1 (?)
*[[475 f.Kr.]]: ''Pythiske sanger'' 2 (?); ''Nemeiske sanger'' 3 (?)
*[[474 f.Kr.]]: ''Olympiske sanger'' 10 (?); ''Pythiske sanger'' 3 (?), 9, 11; ''Nemeiske sanger'' 9 (?)
*[[474 f.Kr.|474]]/[[473 f.Kr.]]: ''Isthmiske sanger'' 3/4 (?)
*[[473 f.Kr.]]: ''Nemeiske sanger'' 4 (?)
*[[470 f.Kr.]]: ''Pythiske sanger'' 1; ''Isthmiske sanger'' 2 (?)
*[[468 f.Kr.]]: ''Olympiske sanger'' 6
*[[466 f.Kr.]]: ''Olympiske sanger'' 9, 12
*[[465 f.Kr.]]: ''Nemeiske sanger'' 6 (?)
*[[464 f.Kr.]]: ''Olympiske sanger'' 7, 13
*[[462 f.Kr.]]: ''Pythiske sanger'' 4
*[[462 f.Kr.|462]]/[[461 f.Kr.]]: ''Pythiske sanger'' 5
*[[460 f.Kr.]]: ''Olympiske sanger'' 8
*[[459 f.Kr.]]: ''Nemeiske sanger'' 8 (?)
*[[458 f.Kr.]]: ''Isthmiske sanger'' 1 (?)
*[[460 f.Kr.]] eller [[456 f.Kr.]]: ''Olympiske sanger'' 4 (?), 5 (?)
*[[454 f.Kr.]]: ''Isthmiske sanger'' 7 (?)
*[[446 f.Kr.]]: ''Pythiske sanger'' 8; ''Nemeiske sanger'' 11 (?)
*[[444 f.Kr.]]: ''Nemeiske sanger'' 10 (?)

== Ettermæle ==
[[William Shakespeare]] henviser flere steder til Pindar i sin diktning. Etter at Pindars seierssanger ble utgitt i [[England]] på [[1600-tallet]], forsøkte flere diktere å etterlikne hans stil; noen av disse diktene har fått stor anerkjennelse og regnes blant de beste engelskspråklige dikt, som [[John Dryden]]s ''Alexander's Feast'', [[William Wordsworth]]s ''Ode: Intimations of Immortality'' og [[John Keats]]' ''Ode on a Grecian Urn''.

[[Goethe]] lot seg inspirere av Pindar til to tidlige arbeider, ''Wanderers Sturmlied'' («Vandrerens stormsang»), men avskrev senere sitt ungdomsverk som «''Halbunsinn''» («halvt tøys», «halvt galskap»), like innfløkt og utilgjengelig som den andre Pindar-[[pastisj]]en hans, ''Harzreise im Winter'' («[[Harz]]-reise om vinteren»).<ref>[https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1179/ogs.2003.32.1.53 Jonas Jølle: ''The Pindaric Challenge: Goethe's «Wanderers Sturmlied»]</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Carne-Ross, D. S. (1985): ''Pindar'', New Haven
* Campbell, David A. (1992): ''Greek Lyric IV: Bacchylides, Corinna and Others''. Loeb Classical Library. ISBN 0-674-99508-2.
* Currie, Bruno (2005): [http://books.google.com/books?id=LSD6_jyM2-8C&printsec=frontcover ''Pindar and the Cult of Heroes''], Oxford University Press ISBN 0-19-161516-1
* Linnér, Sture (1989): ''Den gyllene lyran'', Stockholm 
* Revard, Stella P. (2010): ''Politics, Poetics, and the Pindaric Ode 1450-1700'', Turnhout, Brepols Publishers, ISBN 978-2-503-52896-0
* Zilliacus, Emil, overs. og kommentert (1939): ''Chorus: Studier över grekisk körlyrik'', 2. utg.,Stockholm

==Eksterne lenker==
* [http://www.gutenberg.org/etext/10717 Pindars seierssanger] på engelsk hos Prosjekt Gutenberg
* [https://web.archive.org/web/20060613194324/http://www.kalliston.org/pindar.pdf The Extant Odes of Pindar], oversatt til engelsk av Ernest Meyers
* {{Wikisource-el|Πίνδαρος|Pindar|lang=el}}
* {{wikikilden forfatter|Pindaros}}

{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:De ni lyriske poeter]]
[[Kategori:Fødsler i 520-årene f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 440-årene f.Kr.]]
[[Kategori:Personer fra Boiotia regionalenhet]]