Redigerer Piggsvin

{{Taksoboks
| bilde=Erinaceus europaeus (Linnaeus, 1758).jpg
| bildetekst=
| vitenskapsnavn=''Erinaceus europaeus''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| norsknavn= piggsvin/pinnsvin<ref name="adb_taxon_47969" /><ref name="anavn" /><ref name="Hjertenes (2003)"/><br />(bustyvel, vestpiggsvin, brunbrysta piggsvin, vesteuropeisk piggsvin)
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Insektetere]]
| familia = [[Piggsvinfamilien]]
| genus = ''[[Erinaceus]]''
| rødlistestatusno = {{Rødliste|NT|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], [[løvskog]] og [[kulturlandskap]]
| kart = European Hedgehog area2.png
}}
'''Piggsvin''' eller '''pinnsvin''' (''Erinaceus europaeus'')<ref name="Hjertenes (2003)"/><ref name="anavn" /> er en [[art]] i [[piggsvinfamilien]] (Erinaceidae), som videre inngår i [[orden (biologi)|ordenen]] [[insektetere]] (Eulipotyphla). Arten er utbredt i hele [[Vest-Europa]] og i vestlige deler av det gamle [[Øst-Europa]]. Den finnes blant annet i [[Fennoskandia]].

== Etymologi ==
Ifølge [[Artsdatabanken]] offisielle navnelister heter arten ''piggsvin'' på norsk, etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner.<ref name="anavn" /><ref name="Hjertenes (2003)"/> Ifølge [[Bokmålsordboka]] er imidlertid ''piggsvin'' og ''pinnsvin'' sidestilte former. Det bekrefter også Artsdatabanken i sin klassifisering av arten.<ref name="Artsdatabanken"/>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Puslichevo 2009 08 23 010.jpg|miniatyr|venstre|Sammenrullet piggsvin (forsvarsposisjon)]]
[[Fil:Young Erinaceus europaeus.jpg|miniatyr|venstre|Et ungt piggsvin{{Byline|Francesco Canu}}]]
Piggsvinet blir cirka {{nowrap|25–40 cm}} og veier typisk omkring {{nowrap|700–1 600 g}} (typisk {{nowrap|1 200–1 500 g}} blant 3–4 år gamle individer våre breddegrader). Fargen er brunaktig, men hårtuppene (piggene) er lysere. 

Piggsvin har en lang, spiss og bevegelig snute og er [[sålegjenger]]. Det har relativt store øyne sammenlignet med andre insektetere, men halen utgjør kun en liten stump på {{nowrap|1–2 cm}}. Kroppen er ganske rund og pelshårene, som består av stive pigger dannet av [[keratin]] og er hule, danner et naturlig forsvarsverk om dyret blir skremt. Da ruller det seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut fra kroppen. Som mange andre pelsdyr røyter også piggsvinet, men ikke til bestemte perioder, men derimot en og en pigg gjennom hele året. Et voksent piggsvin har normalt {{nowrap|6 000–8 000}} pigger som er cirka {{nowrap|20–30 mm}} lange og omkring {{nowrap|2 mm}} på det tykkeste. Enkelte steder blir piggsvinet større enn andre steder, for eksempel på våre breddegrader (sammenlignet med sørlige bestander), og antallet pigger øker med størrelsen på individet.

== Utbredelse ==
Piggsvinet er utbredt fra [[Fennoskandia]], det nordlige [[Baltikum]] og det nordvestre [[Russland]] i nord, til [[Den iberiske halvøy]] og [[Italia]] i sør, inkludert [[De britiske øyer]], og på [[Korsika]], [[Sardinia]], [[Elba]] og [[Sicilia]] i [[Middelhavet]]. Arten ble dessuten innført til [[New Zealand]] av engelske kolonister i 1860–1890-årene.

I [[Skottland]] har arten blitt en plage for vadefuglene som hekker der, fordi det eter [[fugleegg|eggene]] og ikke har noen naturlige fiender der. Det regnes også som et [[skadedyr]] i [[New Zealand]].

=== Norsk utbredelse ===
I Norge fantes piggsvin bare i [[Østfold]] rundt år 1800, men før det er det stor usikkerhet om når de første kom til Norge. <ref>{{Kilde www|url=https://www.pinnsvinhjelpen.no/om-pinnsvin/|tittel=Om pinnsvin – Pinnsvinhjelpen|besøksdato=2023-07-24|språk=nb-NO}}</ref>7-8000 år siden er antatt. <ref>{{Kilde www|url=https://www.artsdatabanken.no/FremmedArt2007/74|besøksdato=2023-07-24|verk=www.artsdatabanken.no}}</ref>Eldre litteratur nevner kilder før 1700-tallet om piggsvin i sørøst Norge. Piggsvinet har spredt seg vestover og nordover, både naturlig og delvis ved menneskets hjelp, fordi det ble ansett som et nyttedyr.  

I dag er arten mest tallrike i kystområdene fra Østfold til [[Rogaland]], men er utbredt i hele Sør-Norge nord til [[Trøndelag]], spesielt langs [[Trondheimsfjorden]]. Bestanden på [[Sørlandet]] har gått tilbake de seneste år. Piggsvin som er satt ut på isolerte øyer har nærmest utviklet seg til å bli [[skadedyr]], ettersom de har blitt så tallrike at de øver sterkt press på den opprinnelige faunaen i mangel av naturlige fiender.<ref name="adb_taxon_47969" />

Bestanden er livskraftig, men har vært en tilbakegang siden 1970-tallet. Den reproduserende bestanden antas å overstige {{nowrap|2 000}} individer ifølge Artsdatabanken. 

== Habitat ==
Piggsvinet trives med milde fuktige vintre og fuktige somre. Arten trives i løvskog, i randsonene mot dyrket mark og i kulturlandskap, samt i tilknytning til villahager.

== Atferd ==
Piggsvinet er en nattaktiv art, som gjerne sover mesteparten av dagen. På våre breddegrader har arten [[vinterdvale]], som ofte skjer i oppsamlede hauger av løv. Det forkommer at arten snorker. Arten er altetende og eter et stort utvalg [[virvelløse dyr]], men det foretrekker [[snegler]], [[makk|mark]], [[biller]] og andre [[insekter]]. Det kan imidlertid også ete små [[virveldyr]], som [[slanger]] og [[amfibier]], og dessuten [[planter|plantemateriale]], [[frukt]], [[Eikeslekten|eikenøtter]] og [[sopper]].

=== Forplantning ===
Paringstiden er etter vinterdvalen i april/mai, og drektighetstiden er cirka 35 dager. Kullet er i gjennomsnitt på {{nowrap|5 (1–10) unger}}. Ungene forlater ynglebolet etter {{nowrap|5–6 uker}} (normalt i overgangen juni/juli).

=== Levetid ===
I fangenskap kan de bli over 10 år gamle, men i vill tilstand er det sjelden å finne eksemplarer som er eldre enn 5 år. Bare ca. 20% av ungene overlever det første leveåret.

=== Mating ===
Piggsvin kan bli forholdsvis tamme og la seg mate av mennesker. Piggsvinet tåler ikke [[kumelk|melk]], på grunn av [[melkesukker]] ([[laktoseintoleranse]]) og får lett [[diaré]], og kan derfor dø av [[dehydrering]]. Vanlig [[kattemat|katte]]- og [[hundemat]] er imidlertid ufarlig å gi til piggsvin, samt at man gir dyra tilgang på friskt [[vann]].

== Andre piggsvin ==
Benevnelsen ''piggsvin'' brukes også om dyr som har lignende eksteriør og [[anatomi]], men som ikke er nært beslektet med de egentlige piggsvinene. Dette gjelder blant annet [[hulepiggsvin]] og [[trepiggsvin]], som er [[gnagere]], og [[maurpiggsvin]], som er [[kloakkdyr]].

== Andre betydninger ==
Innenfor [[zoroastrisme]]n har piggsvinet en fremskutt plass, da det tilbringer mye av sin tid med å fortære insekter, som denne [[religion]]en anser som mørkets myldrende yngel. Ett av [[djevel]]ens tilnavn, Belsebub, er egentlig ''Baal Zebul'' (= herre over [[Fluer|fluene]], [[fluenes herre]]).<ref name="holland" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_47969">{{Kilde www
 |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/47969
 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 |besøksdato = 2022-02-25
 |utgiver = Artsdatabanken
 |dato = 2022-02-25
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6278
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av piggsvin ''Erinaceus europaeus'' som NT for Norge
 | besøksdato = 2023-03-29
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
<ref name="anavn">Artsnavnebasen. [http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artens norske navn er fastsatt til «piggsvin»] (september 2009). Artsdatabanken.</ref>
<ref name="Artsdatabanken">Artsdatabanken. [https://artsdatabanken.no/Taxon/Erinaceus%20europaeus/47969 Piggsvin ''Erinaceus europaeus'' Linnaeus, 1758]. Klassifisering.</ref>
<ref name="Hjertenes (2003)">Øyulf Hjertenes (2003) [https://www.bt.no/btmeninger/i/VgRmp/pinnsvin-piggsvin-eller-bustyvel Pinnsvin, piggsvin eller bustyvel?] Bergens Tidende, 5. august 2003. Besøkt 2020-08-02</ref>
<ref name="holland">Tom Holland: ''Perserkrigene'' (s. 56), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-05-38564-1</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Pattedyr i Norge}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Insektetere]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Arter som tidligere har stått på Norsk svarteliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]