Redigerer Pietro Badoglio

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Italias statsministre|Italias statsminister]]
| flertall = 
| valgkrets = 
| regjering = Badoglio I, II
| periode = 1943–1944<ref name="senato">[http://notes9.senato.it/web/senregno.NSF/5cf68b34c7af786ac12571140059a4cb/d313fafadc39d9044125646f005891d9?OpenDocument Internettsiden til Italias senat] {{Wayback|url=http://notes9.senato.it/web/senregno.NSF/5cf68b34c7af786ac12571140059a4cb/d313fafadc39d9044125646f005891d9?OpenDocument |date=20200730104848 }}, lest 26. oktober 2013</ref>
| forgjenger = [[Benito Mussolini]]
| etterfølger = [[Ivanoe Bonomi]]
}}
'''Pietro Badoglio''' (1871–1956) var en italiensk general og politiker. Han var [[Italias statsminister|landets statsminister]] i to regjeringer i en sammenhengende periode fra 25. juli 1943 til 18. juni 1944.<ref name="senato" /> Badoglio var medlem av [[fascistpartiet i Italia]] og kommanderte sitt lands tropper under den italienske diktatoren [[Benito Mussolini]] i [[Den italiensk-abessinske krig]]. På grunn av sine fortjenester ble han utnevnt til [[hertug av Addis Abeba]].

[[24. juli]] [[1943]], etter at Italia hadde lidt flere nederlag i [[andre verdenskrig]], kalte Mussolini sammen [[Det store fascistiske rådet]], som vedtok [[Mistillitsvotum|mistillit]] mot Mussolini. Neste dag ble ''[[Duce|Il Duce]]'' fjernet fra regjeringen av kong [[Viktor Emanuel III]] og arrestert. Badoglio ble utnevnt til [[Italias statsminister]], og mens forvirring hersket i landet, undertegnet han til slutt en avtale om [[våpenhvile]] med [[allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. Da dette ble offentlig kjent, falt Italia ut i kaos. Kongen og Badoglio flyktet fra [[Roma]], hvor hæren ble etterlatt uten ordrer.

Senere erklærte Badoglio og [[kongedømmet Italia]] krig mot Tyskland på [[Malta]] [[13. oktober]]. Badoglio fortsatte imidlertid ikke lenge som statsminister, ettersom verdensopinionen på dette tidspunktet ønsket en ikke-fascist som regjeringssjef. I [[1944]] ble han etterfulgt av [[Ivanoe Bonomi]] fra [[Partito Democratico del Lavoro|Det demokratiske arbeiderparti]]et.

Italia hadde et begrenset rettsoppgjør etter krigen og ikke noe tilsvarende [[Nürnbergprosessene]]. For de fleste italiere overskygger den tyske okkupasjonen 1943-1945 de foregående årene med fasciststyre.Pietro Badoglio var oppført som en av de ledende krigsforbryterne hos de allierte inntil han signerte våpenhvile i 1943. Siktelsen mot Badoglio ble lagt bort etter våpenhvilen.<ref name="Knittel">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt9qds7n|tittel=The Historical Uncanny: Disability, Ethnicity, and the Politics of Holocaust Memory|etternavn=Knittel|fornavn=Susanne C.|dato=2015|utgiver=Fordham University Press|doi=10.2307/j.ctt9qds7n.8}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Italias statsminister}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Badoglio, Pietro}}
[[Kategori:Italienske politikere]]
[[Kategori:Italienske statsministre]]
[[Kategori:Italienske fascister]]
[[Kategori:Italienske marskalker]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Asti]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1956]]