Redigerer Pieter Lastman

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Pieter Lastman - Graflegging.jpg|thumb|Pieter Kristi gravleggelse, 1612, oøjer på tre]]
[[Fil:Pieter Pietersz. Lastman 002.jpg|thumb|Engelen og Tobias med fisken, 1625, olje på tre]]
'''Pieter Pieterszoon Lastman''' (født [[1583]] i [[Amsterdam]], begravet [[4. april]] [[1633]] samme sted) var en hollandsk maler. Lastmans kostbare malerier ble viktige samlerobjekter. 

Lastman hadde stor innflytelse på sina elever og sin samtid. Den nederlandske dikter [[Joost van den Vondel]] kalte ham for sin tids [[Apelles (maler)|Apelles]], en berømt maler fra antillens Hellas.<ref>[https://www.rijksmuseum.nl/en/explore-the-collection/overview/pieter-lastman Rijksmuseum, Amsterdam, Pieter Lastman (1583-1633).]</ref>
Lastman ble betraktet som betydningsfull, dels på grunn av sitt eget arbeid som maler av historiske steder og dels på grunn av sine kjente elever, deriblant [[Rembrandt]] og [[Jan Lievens]]. 

Foruten Rembrandt og Lievens var noen av Lastmans elever [[Bartholomeus Breenbergh]], [[Nicolaes Lastman]], [[Pieter Pieterz Nedek]] og [[Jan Albertsz Rotius]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Pieter Lastman var sønn av den velstående gullsmed og formuesforvalter Pieter Segerszoon, som ble avskjediget som gullmed i 1578 ettersom han var katolikk. Hans mor var takstmann av malerier og varer. Pieter gjennomgikk lærlingsutdannelse under Gerrit Pietersz Sweelinck, bror til Jan Pieterszoon Sweelinck.

=== Maler ===
I 19-årsalderen, omkring 1604, reiste Lastman til [[Italia]], der han tilbragte fem år og der han tok inntrykk av [[Caravaggio]]s maleri, men i særdeleshet ble påvirket av [[Adam Elsheimer]]. Caravaggio ble maler av [[Utrechtskolen]] noen år senere. 

Da han flyttet tilbake til Amsterdam, flyttet han inn hos sin mor på [[Sint Antoniesbreestraat]] og som bodde rett ved siden av borgermesteren Geurt van Beuningen. Lastman hadde atelier på Sint Antoniesbreest, der Rembrandt var elev.

Etter at Lastman var kommet tilbake til sitt hjemland oppviste hans malerstil slående forandringer. Han begynte å benytte seg av sterke kontraster av lys og skygge som intensifiserte dramaet i motivet. Han spesialiserte seg på fortellende emner. Hans malerier har ofte [[Bibelen|bibelske]] eller [[mytologi]]ske motiver, eller motiver fra romersk historie, og har store likheter med både Elsheimers og [[Nikolaes Knüpfer]]s malerier. Han reformerte [[historiemaleri|historiemaleriet i Amsterdam]] på 1600-tallet, og hans rolle som Rembrandts lærer garanterte ham berømmelse i hans levetid. Han kom til å presentere gestaltene vel i en dramatisk beretning. Hans malerier fordret høye priser, og han ble nevnt som en av de viktigste malerne i Amsterdam i en hymne av 1618 da byens kunst ble feiret.

Lastman giftet seg aldri til tross for at han var forlovet med Gerbrand Adriaensz Brederos søster. 

Av helsegrunner flyttete Lastman inn hos sin bror i 1632. Han døde året derpå og ble begravet den 4. april 1633 i [[Oude Kerk (Amsterdam)|Oude Kerk]] i Amsterdam.

== Litteratur ==
* {{ADB|18|10|11|Lastmann, Pieter|[[Joseph Eduard Wessely]]|ADB:Lastmann, Pieter}}
* Abraham Bredius og Nicolas de Roever: ''Pieter Lastman en [[François Venant]]'', in: Oud Holland, 4, 1886, S. 1–23.
* Wilhelm von Bode: ''Pieter Lastmans Gemälde der Susanna mit den Alten und seine Beziehungen zu den Darstellungen des gleichen Motivs bei Rembrandt'', in: Amtliche Berichte aus den Königlichen Kunstsammlungen, 30, 1908/09, Sp. 57–65.
* Kurt Freise: ''Bathsebabilder von Rembrandt und Lastman'', in: [[Monatshefte für Kunstwissenschaft]], 2, 1909, S. 302–313.
* Kurt Freise: ''Pieter Lastman: sein Leben und seine Kunst; ein Beitrag zur Geschichte der holländischen Malerei im XVII. Jahrhundert'', in: Kunstwissenschaftliche Studien, Band 5, Leipzig 1911.
* Kurt Freise: ''Rembrandt und Lastman'', in: Der Cicerone, 5, 1913, S. 610–611.
* Cornelis Hofstede de Groot: ''Pieter Lastman en Thomas de Keyser'', in: Oud Holland, 47, 1930, S. 237–240.
* Kurt Bauch: ''Frühwerke Pieter Lastmans'', in: Münchner Jahrbuch der bildenden Kunst, 2, 1951, S. 225–237.
* Kurt Bauch: ''Handzeichnungen Pieter Lastmans'', in: Münchner Jahrbuch der bildenden Kunst, 3/4, 1952/53, S. 220–232.
* Kurt Bauch: ''Entwurf und Komposition bei Pieter Lastman'', in: Münchner Jahrbuch der bildenden Kunst, 3 1955, S. 213–221.
* Erik Larsen: ''The Original "Judah and Tamar" by Pieter Lastman'', in: Oud Holland, 72, 1957, S. 111–114.
* Ben Broos: ''Rembrandt en zijn eeuwige leermeester Lastman'', in: De Kroniek van het Rembrandthuis, 3, 1972, S. 76–96.
* Astrid Tümpel: ''Claes Cornelisz Moeyaert'', in: Oud Holland 88, 1974, S.1–168, Kap.II,I.2: ''Pieter Lastman'', S. 35–56.
* Ben P.J. Broos: ''Rembrandt and Lastmans's Coriolanus: the history piece in 17th century theory and practice'', in: Simiolus, 8, 1975/76, S. 199–228.
* Astrid Tümpel: ''The Pre-Rembrandtists'' Sacramento 1974, Kap. ''Pieter Lastman,'' S. 16–21.
* Astrid Tümpel: ''Ruth erklärt Naemi die Treue von Pieter Lastman. Zur Genese eines typischen Barockthemas'', in: Niederdeutsche Beiträge zur Kunstgeschichte 17, 1978, S. 87–101.
* Astrid Tümpel/Peter Schatborn: ''Pieter Lastman. Leermeester van Rembrandt/ The man who taught Rembrandt'', Amsterdam/Zwolle 1991.
* Amy Gohlany: ''Pieter Lastman in the Literature: From Immortality to Oblivion'', in: Dutch Crossing, 20, 1996, S. 87–115.
* Amy Golahny: ''Lastman's 'Dido's Sacrifice to Juno' identified'', in: De Kroniek van het Rembrandthuis, 1, 1998, S. 39–48.
* Martina Sitt: ''Pieter Lastman – In Rembrandts Schatten?'', Ausst. Kat. Hamburg, Kunsthalle, Hirmer Verlag, München 2006, ISBN 3-7774-2985-6.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lastman, Pieter}}
[[Kategori:Nederlandske malere]]
[[Kategori:Personer fra Amsterdam]]