Redigerer Piers Gaveston

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Gaveston Cornwall charter.jpg|thumb|[[Initial]]en til brevet som ga jarldømmet Cornwall til Piers Gaveston. Brevet er datert 6. august 1307]]
'''Piers Gaveston''' (født ca. 1284, død [[19. juni]] [[1312]]) var en yndling (og muligens også elskeren) av kong [[Edvard II av England]].

== Bakgrunn ==
Piers Gaveston var sønn til Sir Arnaul de Gabston, en gasconsk soldat i tjeneste hos kong [[Edvard I av England]]. Han kom til det kongelige husholdet som en ung gutt hvor han med kongens velsignelse ble en venn med tronarvingen, prinsen av Wales i 1300. Prins Edvard var øyensynlig begeistret for den vittige og modige Gaveston og ga ham rike gaver. Kongen selv fikk snart avsmak for at sønnen omgikk en fra lavadelen. 

Wikipedias engelske artikkel har en mer dramatisk enn kanskje historisk beskrivelse av hendelsen da prins Edvard ønsket å forære området [[Ponthieu]] til Gaveston: Kong Edvard I fløy opp i raseri: «Din elendige horesønn!» skrek kong Edvard I. «Vil du gi bort land nå? Har du noensinne erobret noe? Så sant som Gud lever, om jeg ikke var redd for å splitte riket, skulle jeg aldri la deg få arven!» Deretter grep kongen tak i prinsens hår og slengte ham i gulvet og sparket ham til han ble utmattet.

== Yndlingen ==
Kong Edvard I landsforviste siden Gaveston i den hensikt å straffe sønnen mer enn Gaveston. Han tvang Gaveston og prinsen til å sverge ed på at de aldri mer skulle treffes uten hans tillatelse. Deretter satte Gaveston seil for Frankrike med mange dyre gaver fra prinsen. I juni 1307 døde kong Edvard I av England, og noe av det første den nye kongen gjorde var å sende bud på sin yngling; «Bror Perrot» og adlet ham med [[jarldømmet Cornwall]].

Gaveston ble gift med [[Margaret de Clare]], et barnebarn av kong Edvard I. Da Edvard II av England måtte forlate kongeriket i 1308 for å gifte seg med [[Isabella av Frankrike (1295−1358)|Isabella av Frankrike]] gjorde han Gaveston til Vokter (regent i kongens fravær).

Robert Lacey har beskrevet kongens kroning på følgende måte:

:''«Vakker av utseende og med stor styrke, Edvard av Caernarfon, Englands første Prins av Wales, var utstrakt ønsket da han kom som kong Edvard II i en alder av 23 år. Men så snart han gikk ned midtgangen i Westminster Abbey på slutten av februar 1308 med sin unge dronning Isabella, datter av den franske kong Filip IV, snudde alles øyne mot person bak ham – Piers Gaveston, en ung ridder fra Gascone. Den nye kongen hadde beæret Gaveston med den beste plassen i hans kroningsprosesjon, ved å gi ham æren av å bære kronen og sverdet til Edvard Bekjenneren, og Gaveston, i kongelig purpur dekket med perler, var virkelig kledd for anledningen. Hans pynt, skrev en samtidig skribent, at «han mer lignet på guden Mars enn på en vanlig dødelig». Ifølge sladderen var kong Edvard så begeistret for Gaveston at han ga ham anledningen til å velge blant presangene han hadde mottatt etter sitt nylig bryllup med Isabella. Dronningens slektninger reiste tilbake til Frankrike og klagde over at Edvard elsket Gaveston mer enn han elsket sin kone...»''

== Homoseksualitet ==
Gaveston ble like upopulær hos den nye dronningen som hos adelen, og de to mennene som var av bortimot den samme alder, fikk hurtig ryktet om at de hadde et forhold som ikke var egnet for menn. Selv om en homoseksuell identitet ikke eksisterte på denne tiden er de aller fleste historikere rimelig sikre på at de hadde seksuell omgang, til tross for at begge produserte barn med sine respektive koner. Men iallfall én historiker, Pierre Chaplais, har faktisk i boken ''Piers Gaveston: Edward II’s Adoptive Brother'' (1994) kommet med en annen fortolkning på deres vennskap ved å argumentere at de ble våpenbrødre i tiden rundt 1300, og at denne kontrakten er forklaringen på intensitet i deres forhold, selv om det betydde at kongen ignorerte og ydmyket sin forargede ektefelle. Chaplais definerer et slik brorskap som «en form for et meget tett forhold som ble etablert mellom to militære menn».

== Død og ettermæle ==
Etter kroningsvervet sendes Gaveston til [[Irland]] som regent. Han kom tilbake samme år og skaffet seg enda flere fiender. Den mektigste var [[Thomas, jarl av Lancaster]], en fetter av kongen, som Gaveston hadde beseiret i et turneringspill. Lanchester ledet opposisjonen og tvang kongen til å utvise Gaveston. Etter at Gaveston i 1312 ble kalt tilbake av kong Edvard II ble Gaveston tatt til fange og henrettet ved halshugging ved at [[Deddington]], [[Oxfordshire]] av de opprørske baronene. Hans hode ble vist fram til jarlen av Lancaster som bevis for en beskjed ble sendt til kongen. Kong Edvard II ble rasende, men gjorde intet mot sin fetter. Da Thomas av Lancaster ble beseiret ved [[slaget ved Boroughbridge]] i 1322 fikk Edvard muligens en etterlengtet hevn.

Piers Gavestons gravstein står i [[Blacklow Hill]] i [[Leek Wootton]]. Kongens nye yndling ble [[Hugh den yngre Despenser]]. Gaveston er en betydelig rollefigur i [[Christopher Marlowe]]s skuespill ''[[Edward II (Marlowe)|Edward II]]''. Han blir også feilaktig beskrevet i filmen ''[[Braveheart]]'' hvor Edvard I dreper ham ved å kaste ham ut av vinduet.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Pierre Chaplais, ''Piers Gaveston: Edward II’s Adoptive Brother'', 1994
* Robert Lacey, ''Great Tales of English History''
* ''Vita Edwardi Secundi''
* Walter av Guisborough
* Hilda Johnstone, ''Edward of Caernavon'', 1946

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=Ny opprettelse|Hva=[[Jarl av Cornwall]]|Startår=[[1307]]|Sluttår=[[1312]]|Etterfølger=Linjen utdødd}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gaveston, Piers}}
[[Kategori:Engelske jarler og grevinner|Cornwall 8-01]]
[[Kategori:Personer fra Pau]]