Redigerer Pierre de Bérulle

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Blason fr Pierre de Bérulle.svg|miniatyr|Kardinalsvåpen (skjema)]]
'''Pierre de Bérulle''' (født [[4. februar]] [[1575]] på slottet Cérilly ved [[Troyes]] i landskapet [[Champagne (historisk region)|Champagne]] i [[Frankrike]]; død [[2. oktober]] [[1629]] i [[Paris]]) var en fransk teolog, [[kardinal]] og første generalsuperior av [[Oratoire de France|det franske Oratorium]].

== Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Pierre de Bérulle vle født på slottet Cérilly nær Troyes i [[Champagne (distrikt)|Champagne]], inn i to familier med distingverte magistrater.<ref name=ingold>[http://www.newadvent.org/cathen/02524b.htm Ingold, Augustin. "Pierre de Bérulle." The Catholic Encyclopedia. Vol. 2. New York: Robert Appleton Company, 1907. 12 Jun. 2013]</ref> Château de Cérilly ligger i det moderne departement [[Yonne (departement)|Yonne]], mens landsbyen ved siden av, [[Bérulle]], er i [[Aube]].

===Prest===
Han studerte ved det jesuittledede [[Lycée Louis-le-Grand|Collège de Clermont]], og begynte i 1595 med studier ved [[Sorbonne]] i Paris. Han ble presteviet i 1599. [[Åndelige øvelser|De åndelige øvelser]] han gjennomførte i 1602 hos [[jesuittene]] ble avgjørende for hans liv. Han støttet kardinal [[Jacques-Davy Duperron]] ved hans offentlige stridsdisputaser mot [[protestant]]en [[Philippe Duplessis-Mornay|Philippe de Mornay]] og ble en leder av [[motreformasjonen]] i Frankrike.

Han innførte i 1604 sammen med [[Barbe Acarie]] [[de uskodde karmelittnonner]] i Frankrike og stiftet i 1611 i Paris etter [[Filippo Neri]]s forbilde det franske Oratorium (''Congregatio Oratorii Jesu et Mariae Immaculatae''), en kongregaajon for [[sekularprest|verdensprester]] viet til sjelesorg og vitenskap. I 1613 ble det approbert av Paven. Med sin kristosentriske, asketiske og mystiske teologi la han grunnlaget for ''[[École française de spiritualité]]''. I midpunktet for hans asketiske vei stod hans betraktninger over Inkarnasjonen - at Gud er blitt menneske. 

På oppdrag av det franske hoff var han også aktiv innen politikken. I 1625 forsøkte han i anledning ekteskapet mellom [[Henrietta Maria av Frankrike]] og den engelske [[Karl I av England]] å bevirke en rekatolisering av England - uten fremgang.

===Kardinal===
[[Pave Urban VIII]] eleverte ham til kardinal den 30. august 1627 (''Apostulus Verbi Incarnati''). Ved sin ''École française de Spiritualité'' utøvet han en veldig innflytelse på det franske kleresi gjennom århundrer. Blant hans disipler var [[Vincent de Paul]], [[Jean Eudes]], [[Louis-Marie Grignion de Montfort]], [[Charles de Condren]] og [[Jean-Jacques Olier]].  

I 1628 ble han president for Statsrådet. Han forsøkte å samle de katolske krefter i Frankrike, men mislyktes fordi hans motstander, kardinal [[Armand-Jean du Plessis, duc de Richelieu|Richelieu]], hadde en egen tilnærming.

== Verker i utvalg ==
* ''Oeuvres complètes / Pierre de Bérulle.'' Paris: Oratoire de Jésus; Les Éd. du Cerf, Paris 1994ff.
* ''Traité des énergumènes.'' Troyes 1599.
* ''Discours de l'état et des grandeurs de Jésus.'' Paris 1623.
* ''Correspondance.'' 3 Bände. J. Dagens, Paris 1937–1939.
* Linus Bopp (utg.): ''Denkschrift zur Seelenführung.'' 1957.
* Rudolf Graber (utg.): ''Unsere Liebe Frau in der Kindheit Jesu.'' 1957.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Heribert Bastel: ''Der Kardinal Pierre de Bérulle als Spiritual des französischen Karmels'' (= ''Wiener Beiträge zur Theologie.'' Bd. 1). Dom-Verlag, Wien 1974, ISBN 3-85351-066-3.
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070613085233/http://www.bautz.de/bbkl/b/berulle_p.shtml |autor=[[Friedrich Wilhelm Bautz]]|artikel=Bérulle, Pierre de, Kardinal|band=1|spalte=558}}
* Henri Bremond: ''Heiligkeit und Theologie. Vom Carmel zu Kardinal Bérulles Lehre.'' Herausgegeben von Eduard Maria Lange. Pustet, Regensburg 1962.
* Stéphane-Marie Morgain: ''La théologie politique de Pierre de Bérulle (1598–1629).'' Publisud, Paris 2001.
* F. Guillén Preckler: ''„État“ chez le cardinal de Bérulle. Théologie et spiritualité des „états“ bérulliens'' (= ''Analecta Gregoriana.'' Bd. 197 = ''Analecta Gregoriana. Series Facultatis Theologiae.'' Sect. B, Bd. 63. Università Gregoriana, Roma 1974.
* Stephen John Wagley: ''The oratory of France, 1629–1672. A social history.'' s. n., Toronto 1976 (Toronto, University of Toronta, phil. Dissertation).
* Eugene A. Walsh: ''The priesthood in the writings of the French school. Bérulle, de Condren, Olier'' (= ''The Catholic University of America, Faculty of the School of Sacred Theology. Studies in sacred Theology.'' Ser. 2, Nr. 21. The Catholic University of America Press, Washington DC 1949 (Likeledes: Washington DC, Catholic University of America, Dissertation, 1949).
* Friedrich Wessely: ''Die Religiosität des jungen Bérulles.'' I: ''Jahrbuch für mystische Theologie.'' Bd. 11, 1965, 67 ff.

== Eksterne lenker ==
* {{DNB-Portal|118656821}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Berulle, Pierre De}}
[[Kategori:Franske kardinaler]]
[[Kategori:Franske katolske teologer]]
[[Kategori:Oratorianere]]
[[Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener]]
[[Kategori:Personer fra departementet Yonne]]