Redigerer Pierre d’Ailly

{{infoboks biografi}}
''' Pierre d'Ailly ''' (født 1350/1351 i [[Compiègne]] i [[Frankrike]], død [[9. august]] [[1420]], sannsynligvis i [[Avignon]]) var en av [[Den katolske kirke]]s [[kardinal]]er. Han var [[biskop]] av [[Cambrai]] i [[Frankrike]].

Han ble kreert til kardinal («''[[pseudokardinal]]''») den [[6. juli]] [[1411]] av motpaven [[Johannes XXIII (motpave)|Johannes XXIII]].

Pierre d'Aillys verk ''Imago mundi'' går inn på et resonnement om at det må være mulig å seile til India også vestover, og dette verket var med på å oppmuntre [[Christofer Columbus]] senere i samme århundre. Videre var det på d'Aillys beregninger og reformforslag, som pave [[Gregor XIII]] grunnfestet [[den gregorianske kalender|sin kalender]].

== Liv og virke ==
=== Prest===
Pierre d'Ailly studerte ved [[universitetet i Paris]], der han bidro til å styrke [[nominalisme]]n. I r 1380 avla han doktorseksamen i [[teologi]], og var deretter meget produktiv som forfatter. Han forfektet idéen at prester har fått sin jurisdiksjon fra [[Jesus Kristus]] og ikke fra [[pave]]n og bestred ufeilbarlighetsdogmet. Da en [[dominikanerordenen|dominikaner]] fornekte [[jomfrufødselen]], appellerte Pierre d'Ailly til pave [[Klemens VII]] at dette skulle fordømmes.

I 1389 ble han kansler av universitetet og kongens [[skriftefar]], og dermed kunne han i 1394 introdusere den nyinstallerte motpaven [[Benedikt XIII (motpave)|Benediks XIII]] for det franske hoff.

=== Biskop og kardinal===
Året derpå, i 1395, utså motpaven ham til [[biskop]] av [[Le Puy-en-Velay|Le Puy]] og to år senere av [[Cambrai]]. Motpave [[Johannes XXIII (motpave)|Johannes XXIII]] utså ham i 1411 til [[kardinalprest]] med [[San Crisogono in Trastevere]] som [[Titulus|tittelkirke]], hvorved han året derpå fikk sin tjeneste forlagt i [[Roma]]. Mer korrekt kalles han derfor [[pseudokardinal]], ettersom han ikke ble utsett til dette av den som i ettertid er blitt erkjent å ha vært den rettmessige pave. Han ble til slutt legat i Avignon, der han også døde.

=== d'Aillys verk ===
Sin berømmelse som kirkemann har d'Ailly fått gjennom sin betydning ved [[det vestlige skisma|det store skisma]], og den framtredende rolle han spilte ved de mange kirkemøtene under sitt aktive virke: [[konsilet i Aix]] (1409), [[konsilet i Pisa]] (1409), [[konsilet i Roma]] (1412–1413), og [[konsilet i Konstanz]] (1414–1418). Det var d'Ailly som lot sammenkalle til det sistnevnte konsiliet. Han var en talsmann for [[konsiliarismen]], det vil si at de økumeniske konsiler var overstilt pavens autoritet, hvormed komplikasjonene med at det fantes tre paver kunne løses, ved at [[kardinal]]ene utpekte [[Martin V]] til ny pave og klarte å få de tre øvrige rivalene å abdisere. Det var nære ved at d'Ailly selv ble valgt til pave i [[Konstanz]], men de italienske, tyske og engelske nærværende gikk ikke med på dette. Som lærere hadde han flere disipler, for eksempel [[Johannes Gerson]] og [[Nikolaus av Clemanges]].

d'Aillys teologiske idéer er blitt forkastet, men under hans samtid var han i den egenskapen som mest innflytelserik. Påvirket av [[Wilhelm av Occam]] og representant for [[nominalisme]]n, mente d'Ailly at [[Gud]]s eksistens ikke kan bevises med sansene, og at [[moral]]en kommer fra loven, hvormed han brøt med læren om [[naturrett]]en. Hans idéer ble imidlertid til en viss grad antatt av [[luther]]anere.

Det er fremst Christofer Columbus som har bevart d'Aillys navn til etteryiden, ved at han studerte ''Imago mundi'', en bok om [[astronomi]] og [[geografi]], innen han begav seg til [[Amerika]]. Columbus' eksemplar, som finnes bevart i [[Sevilla]], inneholder også kommentarer i margen.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [http://www.newadvent.org/cathen/01235b.htm ”Pierre d'Ailly”, The Catholic Encyclopedia, Volume I], 1907 Robert Appleton Company
* [http://www.britannica.com/eb/article-9005183/Pierre-d-Ailly "Ailly, Pierre d'." Encyclopædia Britannica. 2006]. Encyclopædia Britannica Premium Service. 15. september 2006

== Verker ==
[[fil:Petrus_de_Alliaco.jpg|thumb|''Concordantiae astronomiae cum theologia'', Augsburg 1490: Teolog og astronom i disputt]]
* ''Destructiones modorum significandi'' (før 1400, også tilskrevet [[Thomas Maulfelt]])
* ''Tractatus de materia Concilii generalis'' (ca. 1403)
* ''Tractatus vel capita agendorum in concilio generali de reformatione ecclesiae'' (ca. 1409)
* ''De Ecclesia, conciliis generalis et summi Ponitificis auctoritate'' (1416)
* ''Imago mundi''
* ''Quaestiones'' til ''Sphaera mundi'' avn [[Johannes de Sacrobosco]], trykket i Paris 1468
* ''Meditationes super septem psalmos poenitentiales'', [Köln] : [Arnold ter Hoernen], [ca 1472] 
* ''Tractatus et sermones''. Fratres vitae communis, Brüssel 9. VI. 1481 - 1483 
* ''Quaestiones super libros sententiarum cum quibusdam in fine adjunctis'' (trykket Straßburg 1490)
* ''Tractatus et sermones'' (trykket Straßburg 1490)
* ''Concordantiae astronomiae cum theologia necnon historicae veritatis narratione'' (trykket Augsburg 1490)
* ''De quattuor gradibus scalae spiritualis''
* ''Super libros metheororum: de impressionibus aeris'' (trykket 1504)
* ''MS-B-203 - (Ps.-)Anselmus Cantuariensis. Bonaventura. (Ps.-)Augustinus. (Ps.-)Bernardus Claraevallensis. Arnulfus de Boeriis. Petrus de Alliaco'' (Theologische Sammelhandschrift). Kreuzherrenkonvent (?), Düsseldorf [ca 1508]

== Litteratur ==
* Marguerite Chappuis: ''Le traité de Pièrre d'Ailly sur la Consolation de Boèce, Qu. 1'' (= ''Bochumer Studien zur Philosophie.'' 20). Grüner, Amsterdam u. a. 1993, ISBN 90-6032-338-6.
* Klaus D. Dutz, Peter Schmitter (Hrsg.): ''Fallstudien zur Historiographie der Linguistik: Heraklit, d'Ailly und Leibniz'' (= ''Institut für Allgemeine Sprachwissenschaft der Westfälischen Wilhelms-Universität. Arbeitsberichte.'' 2). 2., durchgesehene Auflage. Institut für Allgemeine Sprachwissenschaft der Westfälischen Wilhelms-Universität, Münster 1985, ISBN 3-89083-502-3.
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070607211624/http://www.bautz.de/bbkl/p/petrus_v_ai.shtml |artikel=PETRUS von Ailly|autor=Ansgar Frenken|band=7|spalten=320-324}}
* Bernard Guenée: ''Entre l'Église et l'État. Quatre vies de prélats français de la fin du Moyen Âge (XIIIe – XVe siècle).'' Gallimard, Paris 1987, ISBN 2-07-070880-2.
* Bernhard Meller: ''Studien zur Erkenntnislehre des Peter von Ailly'' (= ''Freiburger theologische Studien.'' H. 67, {{ISSN|0174-5875}}). Beigefügt: Aillys Traktat ''de materia concilii generalis.'' Herder, Freiburg (Breisgau) 1954.
* Gilbert Ouy: ''Le recueil épistolaire autographe de Pierre d'Ailly et les notes d'Italie de Jean de Montreuil, Cambrai 940, Vat. Reg. Lat. 689A, Vat. Reg. Lat. 1653'' (= ''Umbrae codicum occidentalium.'' 9. North-Holland Publishing Company, Amsterdam 1966.
* Olaf Pluta: ''Die philosophische Psychologie des Peter von Ailly. Ein Beitrag zur Geschichte der Philosophie des späten Mittelalters'' (= ''Bochumer Studien zur Philosophie.'' 6). Grüner, Amsterdam 1987, ISBN 90-6032-275-4 (Zugleich: Bochum, Universität, Dissertation, 1985).
* Paul Tschacker]: ''Peter von Ailli (Petrus de Alliaco). Zur Geschichte des grossen abendländischen Schisma und der Reformconcilien von Pisa und Constanz.'' Perthes, Gotha 1877, ([https://archive.org/stream/petervonaillizu00tschgoog#page/n6/mode/2up Digitalisat]).

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ailly, Pierre d}}
[[Kategori:Pseudokardinaler]]
[[Kategori:Franske kardinaler]]
[[Kategori:Franske katolske biskoper]]
[[Kategori:Personer fra Compiègne]]