Redigerer Pierre Trudeau

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Canadas statsministere|Canadas statsminister]]
| periode = 20. april 1968 – 1979<br />1980–1984
| forgjenger = [[Lester B. Pearson]]<br />[[Joe Clark]]
| etterfølger = [[Joe Clark]]<br />[[John Turner]]
}}
'''Pierre Elliott Trudeau''' (1919–2000) var en kanadisk [[jurist]] og politiker for [[Canadas liberale parti|det liberale partiet]]. Han var [[Liste over Canadas statsministre|statsminister]] i [[Canada]] fra 1968 til 1979 og fra 1980 til 1984. Han ble første gang valgt inn i [[Canadas parlament|parlamentet]] i 1965, og ble justisminister i 1967.<ref name=":3" /><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://lop.parl.ca/sites/ParlInfo/default/en_CA/People/Profile?personId=6230|tittel=Profile: Pierre Trudeau|besøksdato=2024-11-30|verk=lop.parl.ca}}</ref> Vesentlige hendelser i hans regjeringstid var opprettelse av diplomatiske relasjoner med Kina (1970), forbedrete relasjoner til [[Frankrike]], undertrykking av franske separatister, og uavhengighet fra [[det britiske parlamentet]] med en ny forfatning for Canada.<ref name=":3" /><ref name=":7" /><ref name=":11" /><ref name=":12" /> 

I 1969 fikk han gjennom en lov som gjorde fransk til offisielt språk i hele Canada. Trudeau regnes som en av de mest fargerike lederne i landets historie og skilte seg ut i landets rådende politiske kultur. Hans oppslutning blant velgerne var i stor grad basert på personlighet. Hans livsstil beskrives som bohem-aktig kombinert med målbevisst, hard arbeid og intellektuelle evner.<ref name=":3" /><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Pierre-Elliott-Trudeau|tittel=Pierre Elliott Trudeau {{!}} Biography, Accomplishments, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-11-30|dato=2024-11-21|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.canada.ca/en/canadian-heritage/services/how-rights-protected/guide-canadian-charter-rights-freedoms.html|tittel=Guide to the Canadian Charter of Rights and Freedoms|besøksdato=2024-11-30|dato=2017-10-23|fornavn=Canadian|etternavn=Heritage|verk=www.canada.ca}}</ref><ref name=":12">https://www.cbc.ca/history/EPISCONTENTSE1EP17CH1PA3LE.html</ref> Trudeau innledet forhandlinger om frihandel med USA og avtale ble inngått i 1988.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012|tittel=Det 20. århundre. Bind 9|forlag=Aschehoug|isbn=8203164935|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

Sønnen [[Justin Trudeau]] ble statsminister i 2015.

==Bakgrunn og utdanning==
Pierre Elliot Trudeau ble født 18. oktober 1919 i [[Montreal]].<ref name=":6" /> Han var sønn av Grace (av skotsk og fransk herkomst) og Charles-Emile Trudeau (sønn av franskspråklige bønder i [[Québec]]). Faren var jurist og forretningsmann.<ref name=":3" /> Familien var [[Den katolske kirke|katolikker]] og Pierre Trudeau gikk jevnlig til kirke.<ref>{{Kilde avis|tittel=Justin Trudeau fumes at Tory MP's 'bad Catholic' taunt|url=https://www.theglobeandmail.com/news/politics/justin-trudeau-fumes-at-tory-mps-bad-catholic-taunt/article545809/|avis=The Globe and Mail|dato=2011-11-02|besøksdato=2024-11-30|språk=en-CA}}</ref><ref>https://www.cbc.ca/news/politics/justin-trudeau-upset-tory-mp-questioned-his-faith-1.1017541</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=At the end, Trudeau drew on his faith in God|url=https://www.theglobeandmail.com/news/national/at-the-end-trudeau-drew-on-his-faith-in-god/article1042727/|avis=The Globe and Mail|dato=2000-09-30|besøksdato=2024-11-30|språk=en-CA}}</ref> Trudeau vokste opp i den velstående forstaden Outremont i Montreal.<ref name=":7" />

Familien snakket mest fransk hjemme, men de brukte også engelsk. Han gikk på en videregående skole drevet av [[Jesuittordenen|jesuitter]] og var ferdig utdannet jurist i 1943 (han tjenestegjorde ikke under [[andre verdenskrig]]). Etter et par års yrkespraksis studerte han [[politisk økonomi]] ved [[Harvard]] og deretter ved [[Institut d'études politiques de Paris]] i Paris. Deretter var han periode ved [[London School of Economics]] under professor [[Harold Laski]], ifølge Trudeau selv var det i London has politisk ideer ble utviklet.<ref name=":3" /> 

Han reiste fra 1948 rundt i verden angivelig for å drive forskning til en doktoravhandling. Han ble blant annet arrestert i [[Jerusalem]] (på arabisk side) mistenkt for å være israelsk spion, og ble anholdt da han krysset den nye grensen mellom [[India]] og [[Pakistan]] i 1949. Trudeau befant seg i [[Kinas historie|Kina]] i 1949 under revolusjonen der. Fordi han hadde vært i [[Moskva]] i 1950 ble han mistenkt for å være [[Kommunisme|kommunist]] og satt på liste over personer som skulle nektes innreise til USA.<ref name=":3" /> 

I 1961 begynte han å undervise ved [[Université de Montréal]].<ref name=":3" />

===Ekteskap og etterkommere===
[[File:Margaret Sinclair, Pat Nixon, Justin Trudeau - 1972 (37-whpo-8884-17-i).jpg|thumb|left|upright=0.7|Ektefellen Margaret Trudeau til venstre. Sønnen [[Justin Trudeau]] på fanget til [[Pat Nixon]] i det hvite hus i 1972.]]
Trudeau var ugift da han ble statsminister i 1968. Han hadde trolig et forhold til [[Barbra Streisand]] omkring 1970.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Pierre Trudeau and his (many) women|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/opinion/pierre-trudeau-and-his-many-women/article791993/|besøksdato=2017-02-19|etternavn=|fornavn=|dato=28. oktober 2009|side=|språk=en-ca|sitat=}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.vanityfair.com/style/2017/11/margaret-trudeaus-long-strange-canadian-trip|tittel=Margaret Trudeau’s Long, Strange, Canadian Trip|besøksdato=2021-08-09|forfattere=Callahan, Michael|dato=2017-11-08|fornavn=|etternavn=|språk=en-US|verk=Vanity Fair}}</ref> Kanadierne ble overrasket da det i 1971 ble kjent at han i hemmelighet hadde giftet seg med den nesten 30 år yngre [[Margaret Trudeau|Margaret Sinclair]] (født 1948 og bare fylt 21 år før bryllypet).<ref>{{Cite news|title=Trudeau's Bride Takes All by Surprise|url=http://archives.chicagotribune.com/1971/03/06/page/4/article/trudeaus-bride-takes-all-by-surprise|agency=Chicago Tribune Press Services|newspaper=[[Chicago Tribune]]|last=Griffin|first=Eugene|date=6. mars 1971|access-date=19. februar 2017}}</ref> De hadde stevnemøte første gang i 1969 da hun var under 21 år.<ref name=":5" /> Trudeau så Margaret Sinclair første gang mens de var på ferie på [[Tahiti]] i 1967.<ref>https://www.cbc.ca/archives/entry/maggie-and-pierre-the-secret-wedding</ref>

Hun er datter av den kanadiske politikeren [[James Sinclair]] ([[Canadas liberale parti|liberal]]) som var medlem av [[Canadas parlament]] i omkring 20 år og fiskeriminister fem år. Hun konverterte og ble katolikk som Trudeau før bryllupet.<ref name=":4" /> Hennes offentlig kjente besøk på nattklubber og vennskap med rockestjerner som [[Mick Jagger]] og [[Ron Wood]] var ofte pinlig for Trudeau.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070648027|tittel=Historien om The Rolling Stones|forfatter=Wyman, Bill|forlag=Damm|isbn=8249605268|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> De ble separert i 1977<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Lei av fangenskapet|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2. juni 1977|side=32|sitat=}}</ref> og han ble på nytt far i 1991.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thestar.com/news/world/2010/11/24/pierre_trudeaus_daughter_sarah_lives_under_the_radar.html|tittel=Pierre Trudeau's daughter, Sarah, lives under the radar {{!}} Toronto Star|besøksdato=2017-02-19|verk=thestar.com}}</ref> Etter separasjonen fra Margaret var han statsminister og samtidig enslig far for tre små gutter.<ref name=":9" />

Han hadde trolig forhold til [[Margot Kidder]] og til [[Kim Cattrall]].<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.thestar.com/news/gta/2016/03/06/60-minutes-mixes-up-margaret-trudeau-and-kim-cattrall.html|tittel=60 Minutes mixes up Margaret Trudeau and Kim Cattrall|besøksdato=2021-08-06|dato=2016-03-06|språk=en|verk=thestar.com}}</ref> 

Den yngste sønnen Michel omkom i et snøskred i [[Britisk Columbia|British Columbia]] i 1998. Sønnen [[Justin Trudeau]] er statsminister i Canada fra 2015. Justin ble kjent for sin minnetale under farens gravferd i 2000.<ref name=":0" />

==Politikk==
[[File:G-7 Economic Summit Leaders at the Chateau Montebello.jpg|thumb|[[G7]]-møte i Ottawa (1983) med [[Gaston Thorn]], [[Zenko Suzuki]], [[Helmut Schmidt]], [[Ronald Reagan]], Pierre Trudeau, [[François Mitterrand]], [[Margaret Thatcher]], [[Giovanni Spadolini]].]] 
Trudeau regnes som en av Canadas mest kontroversielle politikere. Han var en fargerik, uforutsigbar og til dels arrogant person med en stil som var uvant i landet. Trudeau ble beundret for sitt intellekt og sine retoriske evner. Forholdet til USA og mellom hovedstaden [[Ottawa]] og provinsene ble forverret under Trudeau. Han pleide vennskapelig kontakt med [[Cuba]]s leder [[Fidel Castro]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=The elements that made Pierre Trudeau great|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/opinion/the-elements-that-made-pierre-trudeau-great/article770090/|besøksdato=2017-02-19|etternavn=|fornavn=|dato=29. september 2000|side=|språk=en-ca|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Castro and Trudeau: a famous, but also fraught friendship|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/opinion/castro-and-trudeau-a-famous-but-also-fraught-friendship/article33058005/|besøksdato=2017-02-19|etternavn=Wright|fornavn=Robert|dato=26. november 2016|side=|språk=en-ca|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Crowds Fill Montreal Streets for Pierre Trudeau's Funeral|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2000/10/04/world/crowds-fill-montreal-streets-for-pierre-trudeau-s-funeral.html|besøksdato=2017-02-19|etternavn=Onishi|fornavn=Norimitsu|dato=2000-10-04|issn=0362-4331}}</ref> Trudeau var en «disippel» av jusprofessor [[F.R. Scott]],<ref>{{Kilde avis|tittel=What would F.R. Scott say? - Michael's Essay|avis=CBC Radio|url=http://www.cbc.ca/radio/thesundayedition/anti-terror-bill-bank-pres-on-inequality-growing-old-searching-for-lost-brother-dopamine-1.2945062/what-would-f-r-scott-say-michael-s-essay-1.2946106|besøksdato=2017-03-16|etternavn=|fornavn=|dato=8. februar 2015|side=|språk=en|sitat=}}</ref> de to hadde blant annet samarbeidet faglig på 1950-tallet.<ref>English, J. (2009). ''Citizen of the World: The Life of Pierre Elliott Trudeau'' Volume One: 1919-1968. Vintage Canada.</ref>
[[File:Prime Minister Pierre Trudeau of Cananda, Jimmy Carter, Margaret Trudeau and Rosalynn Carter at State Visit arrival... - NARA - 173758 (cropped).jpg|thumb|Pierre Trudeau, [[Jimmy Carter]], Margaret Trudeau og [[Rosalynn Carter]], [[Det hvite hus]], februar 1977.]]
Trudeau skal ha satt seg inn i og praktisert [[Marshall McLuhan]]s teorier, særlig ideen om å «bære en maske» i offentligheten. Da han på 1950-tallet kom hjem fra sin lange reise bestemte han seg for å arbeide for en demokratisk revolusjon i Quebec som hadde blitt styrt av [[Maurice Duplessis]] og lokale kirkeledere i lang tid. I 1965 gikk han inn i [[Canadas liberale parti|det liberale partiet]] og ble valgt inn i [[Underhuset (Canada)|House of Commons]], og ble justisminister i [[Lester Bowles Pearson|Lester Pearsons]] regjering i 1967. Som justisminister arbeidet Trudeau for strengere våpenkontroll, utvidelse av velferdsordninger og liberalisering på områder som abort, skilsmisse og homoseksualitet. Tre dager etter at han ble statsminister oppløste han parlamentet og skrev ut nyvalg.<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/learning/general/onthisday/bday/1018.html|tittel=Pierre Trudeau Is Dead at 80; Dashing Fighter for Canada|besøksdato=2017-02-19|forfattere=|dato=29. september 2000|verk=New York Times|forlag=|sitat=}}</ref> Trudeau overtok 6. april 1968 etter Lester B. Pearson som leder for det liberale partiet.<ref name=":10">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050403078|tittel=Det 20. århundre. Bind 10. Århundrets kavalkade|forlag=Aschehoug|isbn=8203164935|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> 

Han tilhørte den franskspråklige minoriteten i landet, men støttet ikke den franskspråklige provinsen [[Quebec]]s krav om selvstendighet. Trudeau arbeidet for et tospråklig og forent Canada.<ref name=":0" /> Han selv behersket både engelsk og fransk. Under Trudeau ble Canada offisielt tospråklig og han fikk fremstående personer fra Quebec inn i den føderale administrasjonen.<ref name=":1" /> Befolkningen i Quebec hadde blandede følelser for Trudeau, men oppnådde etter hvert bred støtte i provinsen.<ref name=":3" />
{{sitat|Living next to you is in some ways like sleeping with an elephant. No matter how friendly and even-tempered is the beast, if I can call it that, one is affected by every twitch and grunt.|Pierre Trudeau (etter møte med [[Richard Nixon]], 1969)<ref name=":3" />|align=right}}
Under [[oktoberkrisen]] i 1970 erklærte han [[unntakstilstand]] og krigslover (i henhold til «war measures act»), som tidligere bare brukt i forbindelse med de to verdenskrigene.<ref name=":0" /><ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012122105000|tittel=Canada|forlag=Gyldendal|isbn=8257405841|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1987}}</ref> «Just watch me» svarte han på spørsmålet om hvor langt han ville gå under krisen. Tiltakene under unntakstilstanden var kontroversielle (blant annet ble 400 personer arresterte og fengslet uten tiltale eller dom), men fikk også bred støtte i befolkningen.<ref name=":1" /> Drapet på arbeidsminister [[Pierre Laporte (politiker)|Pierre Laporte]] førte til at terroristene mistet legitimitet og den moderate selvstendighetslinjen vant frem i Quebec.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020248096|tittel=De rike samfunn|forfatter=Bjøl, Erling|forlag=Cappelen|isbn=8202041090|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1979}}</ref> Terrorismen i Quebec forsvant stort sett etter oktoberkrisen.<ref name=":3" /> Han gikk av i 1979 etter å ta tapt valget 22. mai for det konservative partiet under ledelse av Joseph Clark.<ref name=":10" /> Misnøye med den økonomiske politikken var en vesentlig grunn til at han tapte valget i 1979.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062607208|tittel=Vår samtid|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257302872|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1986}}</ref> Han vant en klar seier ved valget i februar 1980 og begynte på en ny periode som statsminister etter 9 måneders pause og etter at han erklært seg ferdig med politikk.<ref name=":9">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021062348554|tittel=Hvem, hva, hvor|forlag=Schibsted|isbn=8251608007|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1980}}</ref><ref name=":8" />
{{sitat|READINGS TO THE PRIME MINISTER<br />
He was kind and powerful.
He asked me to read him
a poem. And then he asked
me for another. And another.
This was on the roof of
Nancy’s house, which she
called The Firestation.
Nancy gave us lunch, and
then I read some more. Later
many sorrows befell them
both.|Leonard Cohen: '' Book of Longing'' (2006)|align=right}}
Trudeau utviklet det moderne Canada blant annet ved å svekke forbindelsen til Storbritannia og bringe [[Konstitusjon|statsforfatningen]] under canadisk kontroll. Endringer av Canadas grunnlov måtte opprinnelig godkjennes av det britiske parlamentet og Trudeau hadde fjerning av denne bestemmelsen som et viktig mål for sitt arbeid. I sin andre periode (fra 1980) gikk han sterkt inn for å få utvide grunnloven med bestemmelser om borgerretter og grunnleggende individuelle friheter (''Charter of Rights and Freedoms''), tidligere måtte kanadiske borgere etter britisk mønster søke beskyttelse i vanlig lovgivning. I 1982 fikk Canada full uavhengighet fra Storbritannia da [[Elizabeth II av Storbritannia|dronning Elizabeth]] godkjente ''Constitution Act'' som lar Canada endre grunnloven på egen hånd.<ref name=":3" /><ref name=":8" />

Han arbeidet for atomnedrustning og anerkjente [[Folkerepublikken Kina]] før USA. Han mente [[NATO]] burde forlate sin "first-strike" atomvåpenstrategi, og ble avfeid som naiv av [[Ronald Reagan]]. Trudeau forsøkte å begrense utenlandske forretningsvirksomhet i landet.<ref name=":3" /> 

Margot Kidder skal ha påvirket Trudeau til det globale fredsinitativet i den siste perioden som statsminister. <ref>https://www.cbc.ca/news/entertainment/obit-kidder-margot-1.4662062 «Kidder was married and divorced three times and was also famously linked to former prime minister Pierre Elliott Trudeau. Kidder was credited with influencing Trudeau's decision to launch a global peace initiative during his final months in office, according to the 2009 biography Just Watch Me: The Life of Pierre Elliott Trudeau 1968-2000.»</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Canada Crowd Trudeau Takes a Native Kidder to Dinner|url=https://www.washingtonpost.com/archive/lifestyle/1983/04/28/the-canada-crowd-trudeau-takes-a-native-kidder-to-dinner/9f768eb5-7fbd-459b-b1d1-defa965eb9d1/|avis=Washington Post|dato=1983-04-28|besøksdato=2021-08-06|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Elisabeth|etternavn=Bumiller|sitat="He was very encouraging with my work in the nuclear freeze movement," said Kidder, the Canadian-born actress who played Lois Lane in the movie "Superman." "We corresponded and then we met."}}</ref>

Han var tidlig i perioden som statsminister kjent for sine raseriutbrudd blant annet overfor journalister og demonstranter. Trudeau var kjent for sine mange kvinner. Privat var han disiplinert blant annet ved å holde seg i form.<ref>https://www.macleans.ca/news/canada/pierre-maggie-the-untold-story/</ref><ref name=":5" />

Han gikk av i 1984 et par måneder før det liberale partiet led stort nederlag i valget der [[Canadas konservative parti|det konservative partiet]] med [[Brian Mulroney]] kom til makten.<ref name=":8" />

==Alderdom og død==
Etter at han gikk av som statsminister flyttet han til Montreal og trakk seg tilbake fra offentligheten. Han led av [[parkinsons sykdom]] de siste årene.<ref name=":3" />

Pierre Trudeau døde 28. september 2000 i Montreal.<ref name=":3" /><ref name=":6" /> Ved gravferden i 2000 var [[Jimmy Carter]], [[Aga Khan]], [[Fidel Castro]] og [[Leonard Cohen]] «honorære kistebærere», mens selve kisten ble båret av [[Royal Canadian Mounted Police]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.newyorker.com/news/news-desk/another-trudeau-makes-canada-cool|tittel=Another Trudeau Makes Canada Cool|besøksdato=2017-02-19|dato=2015-10-22|verk=The New Yorker}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Honours paid for Leonard Cohen 'will be fondly remembered'|avis=The Canadian Jewish News|url=http://www.cjnews.com/news/canada/leonard-cohen-will-fondly-remembered|besøksdato=2017-02-19|etternavn=Arnold|fornavn=Janice|dato=2016-11-11|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.thestar.com/news/world/2017/01/12/7-things-you-wanted-to-know-about-the-aga-khan-controversy-but-were-afraid-to-ask.html|tittel=7 things you wanted to know about the Aga Khan controversy, but were afraid to ask {{!}} Toronto Star|besøksdato=2017-02-19|forfattere=|dato=12. januar 2017|verk=Toronto Star|forlag=|sitat=}}</ref> Cohen og Trudeau var gamle venner. Cohens «Readings to the Prime Minister» er ledsaget av Cohens egen tegning av Trudeau i ''Book of Longing''.<ref>Cohen, Leonard: ''Book of Longing''. London, New York, Toronto: Penguin, Ecco, McClelland & Stewart, 2006</ref>

[[Montréal-Pierre Elliott Trudeau internasjonale lufthavn|Montréal internasjonale flyplass]] bærer Trudeaus navn.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Lester Pearson]]|Hva=[[Liste over canadiske statsministere|Canadas statsminister]]|Startår=[[1968]]|Sluttår=[[1979]]|Etterfølger=[[Joe Clark]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Joe Clark]]|Hva=[[Liste over canadiske statsministere|Canadas statsminister]]|Startår=[[1980]]|Sluttår=[[1984]]|Etterfølger=[[John Turner]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Trudeau, Pierre}}
[[Kategori:Canadiske statsministre]]
[[Kategori:Personer fra Montréal]]
[[Kategori:Order of Canada]]