Redigerer Pierre Laromiguière

{{Infoboks biografi}}
'''Pierre Laromiguière''' (født [[3. november]] [[1756]] i [[Livignac]], død [[12. august]] [[1837]] i [[Paris]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[filosof]].

== Biografi ==
Han virket først som filosofiprofessor på [[Université de Toulouse|Toulouse universitet]], men var ikke særskilt fremgangsrik.{{Tr}} Han pådro seg parlamentets misbilligelse for sitt arbeid om eiendomsretten og skattesystemet.{{Tr}} Til slutt flyttet han til Paris der han ble professor i [[logikk]] på [[École normale supérieure|École normale]] og foreleser ved [[Prytanée National Militaire|Prytanée]].

I [[1799]] ble han medlem i [[Tribunatet]], og i [[1833]] i [[Académie des sciences morales et politiques]] (Akademiet for moral og politisk filosofi). I [[1793]] publiserte han verket ''Projet d'éléments de métaphysique'', en bok som utmerket seg for sitt glitrende språk.{{Tr}} Han skrev også to memoarer - ''Les Paradoxes de Condillac'' (1805) og ''Le cours de philosophie'' (1815–1818).

== Filosofi ==
Laromiguières filosofi var en revolt mot naturvitenskapsmennenes ekstreme [[fysiologi]]ske [[psykologi]], slik som den hos [[Pierre Jean George Cabanis|Cabanis]].{{Tr}} Laromiguière gjorde en distinksjon mellom de psykologiske fenomen som kan spores direkte fra helt fysikalske årsaker, og de «sjelshandlinger» som kommer fra menneskets indre.{{Tr}} Psykologien var således ikke en del av fysiologien. Men han gav aldri denne teori en velutviklet metafysisk grunn.{{Tr}} 

Han var elev av [[Étienne Bonnot de Condillac|Condillac]] og var også sterkt influert av [[Destutt de Tracy]].{{Tr}} Han la stor vekt på «oppmerksomheten» som en psykisk evne. Oppmerksomheten fremskaffer fakta, sammenligningsgrupper kombinerer dem og fornuften systematiserer og forklarer dem. Sjelen er aktiv i sine valg, det vil si at den er begavet med [[fri vilje]] og av udødelighet.{{Tr}}

Han hadde ingen respekt for naturvitenskapen som en metode for erkjennelse.{{Tr}} Han fremholdt at dens omdømmer er, i beste fall, identitetsuttalelser, og at dens såkalte oppdagelser bare var en gjentagelse av gamla truismer skjønt i ny form.{{Tr}} Laromiguière var ikke den første til å utvikle disse standpunkter; han hadde mye å takke sin gamle lærer og Destutt de Tracy for.{{Tr}}

== Innflytelse ==
Den veltalenhet som preget hans verker gav dem stor innflytelse, særlig over [[Armand Marrast]], [[Louis Cardaillac]] og [[Victor Cousin]].{{Tr}} Hans forelesninger i ''École Normale'' gjorde så stort inntrykk i Cousins liv at han derfor bestemte seg for å vie sitt liv til filosofiske studier.{{Tr}} [[Théodore Simon Jouffroy|Jouffroy]] og [[Hippolyte Taine]] istemmer i beskrivelsen av ham som en av [[1800-tallet]]s største tenkere.{{Tr}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Laromiguiere, Pierre}}
[[Kategori:Franske filosofer]]
[[Kategori:Personer fra departementet Aveyron]]