Redigerer Pierre-Marie Théas

{{Infoboks biografi}}
[[File:Provinces ecclésiastiques 2002 (France).svg|thumb|Frankrike med dets katolske kirkeprovinser og bispedømmer pr 2002.]]
'''Pierre-Marie Théas''' (1894–1977) var en [[Frankrike|fransk]] geistlig og [[katolsk biskop]] av [[Montauban]] og [[Tarbes]] og [[Lourdes]]. Under [[andre verdenskrig]] drev han aktivt kampanje i hyrdebrev mot deportering av jøder fra Frankrike, og han ble i en periode satt i [[konsentrasjonsleir]]. Han er en av grunnleggerne av [[Pax Christi]]-bevegelsen.
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Pierre-Marie Théas studerte ved kollegiet ''Saint-Joseph''i [[Nay]] og deretter ved hovedseminaret i Bayonne. 

Sersjant Théas ble ubder [[første verdenskrig]] i desember 1914 innlemmet i det 13. linjeinfanteriregiment og deretter i det 173., og sersjant Théas ble demobilisert i 1919 med ''[[Croix de guerre 1914–1918|Croix de Guerre]]''. 
===Prest===
Pierre-Marie Théas ble presteviet den 26. september 1920.

Deretter dro han til Roma for å studere ved [[Det pavelige franske seminar]] og oppnådde en doktorgrad i kanonisk rett. I 1922 ble han utnevnt til sokneprest ved ææSaint-Martin de Pauææ før han fikk ansvar for Storeseminaret i Bayonne i oktober 1923, og underviste i moralsk teologi der.

===Biskop av Montauban===
[[Pave Pius XII]] utnevnte ham til biskop av Montauban den 26. juli 1940. Biskopen av [[Bayonne]], [[Edmond Vansteenberghe]], ordinerte ham til biskop den 3. oktober samme år i Bayonnes katedral. Medkonsekratorer var [[Jean Saint-Pierre]], emeritert hjelpebiskop i [[Tunis|Kartago]] (Tunis), og [[Clément Joseph Mathieu]], biskop av [[Aire]] og [[Dax]].

I oktober-november 1940 var han i Montauban ved den døende tidligere spanske president [[Manuel Azaña]]s side, og støttet hans enke som hadde fulgt sin mann i landflyktiget til Frankrike.

Da han ble mottatt ved Montauban-akademiet i januar 1941, berømmet han filosofen [[Henri Bergson]] som hadde dødd noen dager tidligere, og understreket spesielt hans jødiskhet.<ref name=":0">Pascal Caïla: [https://www.persee.fr/doc/anami_0003-4398_1992_num_104_199_3743 ''Un évêque dans la tourmente : Mgr Pierre-Marie Théas''], Annales du Midi, vol 104, nr 199, 1992, s. 335–354</ref> 

Fra sommeren 1942 ble medlemmer av den høyere geistlighet forferdet av opplevelsen av kraftige antisemittiske tiltak, spesielt etter [[Rafle du Vel’d’Hiv|''Vélodrome d'Hiver''-arrestasjonene]] i juli 1942. Da erkebiskopen av [[Toulouse]], [[Jules-Géraud Saliège]], ledet an med en kraftig fordømmelse av mishandlingen av jøder i 1942, sluttet Théas seg til andre franske biskoper og fordømte arrestasjonene av jøder for deportasjon til nazistenes dødsleirer.<ref>[http://www.yadvashem.org/odot_pdf/Microsoft%20Word%20-%20686.pdf The Catholic Hierarchy in France during the War and the Persecution of the Jews, by Renée Bédarida], at [[Yad Vashem]] website</ref>  Han skrev et hyrdebrev som fordømte den nazistiske deportasjonen av jøder sommeren 1942, der han sa: ''«Jeg føyer min stemme til den rasende protest fra den kristne samvittighet og jeg forkynner ... at alle mennesker, uansett rase eller religion, har rett til å bli respektert av enkeltpersoner og av stater.»''

Biskop Pierre-Marie Théas engasjerte seg også i å skjule jøder både i bispedømmets kloster og i private hjem. Den dekket over for ordensmedlemmer som hjalpr flyktninger på flukt.<ref>Michel Debré: ''Trois Républiques pour une France : mémoires'', Combattre, Paris, 1984</ref><ref>Limore Yagil: ''Chrétiens et Juifs sous Vichy, 1940-1944 : sauvetage et désobéissance civile'', Éditions du Cerf, 2005, s. 384-388</ref> Han undertegnet dusinvis av falske dåpsattester, hjulpet av aktivister og geistlige, med stille støtte og hjelp av [[Tarn-et-Garonne]], François Martin, og ble støttet i sine aktiviteter av sin samarbeidspartner, [[Marie-Rose Gineste]], som spilte en avgjørende rolle i forbindelse med koordineringen med motstandsbevegelsen i Toulouse.

Marie-Rose Gineste fraktet et hyrdebrev fra biskop Théas av Montauban på sykkel til førti prestegjeld, der han fordømte at menn og kvinner ble ''«behandlet som ville dyr»'', og den franske motstandsbevegelsen smuglet teksten til London, hvor den ble kringkastet til Frankrike av [[BBC]]s ''Radio Londres''-tjeneste, som nådde titusenvis av hjem.<ref name="Martin Gilbert p.230">Martin Gilbert; The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; {{ISBN|0385 60100X}}; p.230</ref>

Théas fortsatte å motsette seg den nazistiske politikken; det kulminerte med en brennende preken i hans katedralen  1944 der han fordømte den ''«grusomme og umenneskelige behandling av et av våre medmennesker»''. Han ble arrestert natten etter prekenen av [[Gestapo]]. Han ble sendt til en konsentrasjonsleir hvor han tilbrakte ti uker, og ble deretter løslatt og fikk vende hjem.<ref name="paxchristi.net">{{cite web|url=http://www.paxchristi.net/about-us/history/pax-christi-international-history-timeline-1945-2015|title=Pax Christi International History Timeline 1945 - 2015 - Pax Christi|website=www.paxchristi.net|accessdate=11. januar 2018|archive-date=2017-10-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20171009041900/http://www.paxchristi.net/about-us/history/pax-christi-international-history-timeline-1945-2015|url-status=yes}}</ref>

Den 13. mars 1945, før slutten av andre verdenskrig, ga han sin støtte til [[Marthe Dortel Claudot]]s initiativ om å grunnlegge et kristent initiativ for fred og forsoning. Denne dagen har siden blitt ansett som grunnleggelsesdagen for Pax Christi-bevegelsen.<ref>{{Internetquelle |url=https://www.paxchristi.de/metathema/view/5803767417012224/75%20Jahre%20Pax%20Christi%20International |titel=75 Jahre Pax Christi International. Der 13. März 1945 war der Gründungstag in Montauban in Frankreich |hrsg=[[Pax Christi]] Deutschland |abruf=2022-03-30 }} {{Wayback|url=https://www.paxchristi.de/metathema/view/5803767417012224/75%20Jahre%20Pax%20Christi%20International |date=20231207102340 }}</ref>

===Biskop av Lourdes og Lourdes===
Den 17. februar 1947 utnevnte pave Pius XII biskop Théas til biskop av Lourdes og Tarbes. I samme måned inviterte Théas folk til det første ''Pax Christi''-møtet med deltagelse også av tyske prester, etter at en internasjonal pilegrimsreise uten tysk deltakelse hadde funnet sted i [[Vézelay]] året før under navnet ''«Croisade de la Paix»'' (Korstog for Fred) .

Biskop Pierre-Marie Théas i alle fire sesjonene i [[Det andre Vatikankonsil]].

I løpet av hans embetsperiode ble den postmoderne underjordiske basilikaen ''St. Pius X'' bygget i Lourdes av [[Pierre Vago]]; som har plass til 25.000 mennesker. Kirken, som sto ferdig i 1957, ble innviet av [[nuntius|den tidligere apostoliske nuntius]] til Frankrike, kardinal [[Angelo Roncalli]], den 25. mars 1958, på hundreårsdagen for Mariaåpenbaringene i Lourdes.

Den 12. februar 1970 innvilget [[pave Paul VI]] hans aldersbetingede fratreden og pensjoniststatus.

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:

* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Marcantonio Colonna den yngre|Marcantonio Colonna]] (1724-1793) *1762
* Kardinal [[Hyacinthe-Sigismond Gerdil]], [[Barnabittene|B.]] (1718-1802) *1777
* Kardinal [[Giulio Maria della Somaglia]] (1744-1830) *1788
* Kardinal [[Carlo Odescalchi]] (1785-1841) *1823
* Biskop [[Eugène-Charles-Joseph de Mazenod]] (1782-1861) *1832
* Kardinal [[Joseph Hippolyte Guibert]] (1802-1886) *1842
* Kardinal [[François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne]] (1819-1908) *1872
* Biskop [[Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils]] (1841-1912) *1898
* Kardinal [[Louis-Ernest Dubois]] (1856-1929) *1901
* Erkebiskop [[Jean-Arthur Chollet]] (1862-1952) *1910
* Biskop [[Héctor Raphaël Quilliet]] (1859-1928) *1914
* Biskop [[Charles-Albert-Joseph Lecomte]] (1867-1934) *1921
* Kardinal [[Achille Liénart]] (1884-1973) *1928
* Biskop [[Edmond Vansteenberghe]] (1881-1943) *1938
* Biskop ''Pierre-Marie Théas'' (1894-1977) *1940<ref>[https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/btheas.html www.catholic-hierarchy.org theas], lest 29. august 2024</ref>

== Litteratur==
*  François Drouin og Philippe Joutard: ''Monseigneur Théas, évêque de Montauban – Les Juifs – Les Justes'', éditions Privat, 2004.
* Sylvaine Guinle-Lorinet: ''Pierre-Marie Théas – Un évêque à la rencontre du XX siécle'', i ''Revue d’Histoire Immédiate - collection Sources et Travaux'', 1, 1993.
* Max Lagarrigue: [http://www.arkheia-revue.org/Un-prelat-hors-du-commun-Pierre.html ''Un prélat hors du commun : Pierre-Marie Théas, évêque de Montauban (1940-45)''] {{Wayback|url=http://www.arkheia-revue.org/Un-prelat-hors-du-commun-Pierre.html |date=20100510144941 }}, Montauban, Arkheia, n. 7-8-9, 2002.
* Pascal Caïla: [http://www.arkheia-revue.org/La-Lettre-pastorale-de-Mgr-Theas.html ''La Lettre pastorale de Mgr Théas, 26 août 1942''] {{Wayback|url=http://www.arkheia-revue.org/La-Lettre-pastorale-de-Mgr-Theas.html |date=20120318221406 }}, Montauban, Arkheiam n. 7-8-9, 2002.
* Henri Berge: ''La Passion de monseigneur Théas'', éd. ''Rassemblement à son Image'', 2014.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Theas, Pierre-Marie}}
[[Kategori:Franske katolske biskoper]]
[[Kategori:Personer fra departementet Pyrénées-Atlantiques]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil]]