Redigerer Pierre-Antoine Cousteau

{{Infoboks biografi}}
'''Pierre-Antoine Cousteau''' (født [[18. mars]] [[1906]] i [[Saint-André-de-Cubzac]], død [[17. desember]] [[1958]] i [[Paris]]) var en fransk høyreekstrem polemiker og [[journalist]]. Han var bror til den berømte oppdageren og forskeren [[Jacques-Yves Cousteau]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Pierre-Antoine Cousteau var utdannet i [[USA]] og ved [[Lycée Louis-le-Grand]]. Han tjenestegjorde i det militære før han begynte å arbeide. Han prøvde seg på en rekke felt, blant annet som [[meteorolog]] og for [[New York]]'s Credit Alliance Corporation.<ref>Rees, p. 72</ref> 

=== Fra kommunisme til fascisme ===
Han ble så journalist for den venstreorienterte ''Regards'' og ble assosiert med pasifisme og det anti-stalinistiske venstre.<ref>Rees, p. 72</ref>

Cousteau gikk vekk fra [[kommunismen]] tidlig i 1930-årene og ble tiltrukket av [[antisemittisme]] og anti-demokratiske strømninger. Han begynte å skrive for ''Coup de Patte'' og siden ''[[Je suis partout]]'', et magasin han ble redaktør for i 1932.<ref>Rees, p. 72</ref> Han ble i denne stillingen kjent med [[Pierre Gaxotte]], som påvirket ham i fascistisk retning.

Han drog til Nazi-Tyskland i [[1936]] sammen med [[Robert Brasillach]] og [[Georges Blond]] og så til [[Spania]] i [[1938]] sammen med Brasillach og [[Maurice Bardèche]]. Disse turene bidrog til å utvikle Cousteaus [[fascisme]] mens hans deltagelse på [[NSDAP]]s Nürnberg-rally i [[1937]] etterlot ham med det inntrykk at [[nazismen]] var imponerende, men ikke uten feil.<ref>Rees, p. 72</ref>

I [[1939]] ble han kalt ut som soldat, ble tatt til fange i [[1940]] og satt fri i september [[1941]], på oppfordring fra hans venn [[Robert Brasillach]]. 

=== Kollaborasjon med tyskerne ===
Han vendte tilbake til ''[[Je suis partout]]'' og ble snart fungerende redaktør, og deretter politisk redaktør etter Brasillach i oktober [[1943]]. Som en glødende forkjemper for kollaborasjon, talte han for internering av alle jøder og skrev: "Vi er ikke opportunister. Vi forblir rett og slett fascister."<ref>Rees, p. 72</ref>  Han arbeidet også i sekretariatet i [[Millice]] fra [[1942]].

Han flyktet fra Frankrike i til [[Bad Mergentheim]] [[17. august]] [[1944]]. Han jobbet i Radio-Patrie og grunnla på nytt ''Le Petit Parisien''. 

=== Etter annen verdenskrig ===
På slutten av krigen flyktet han til [[Sveits]] men ble arrestert i [[Innsbruck]] og internert i en amerikansk fangeleir. Han ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til livsvarig straffearbeid. Han fikk amnesti i [[1954]]. Cousteau forsvarte sener sin kollaborasjon med tyskerne med at «Jeg ønsket tysk seier fordi den ville være siste sjanse for den hvite mann, mens demokratiene representerte den hvite manns endelikt».<ref name="Malle">Hugo Frey, ''Louis Malle'', Manchester University Press, 2004, s. 76</ref>

Sine siste år tilbrakte han som redaktør av det høyreekstreme organet ''Rivaro'' og bidrog også til  [[Henry Coston]]s Lectures Françaises, Jeune Nation, Charivari, Dimanche-Matin og andre publikasjoner. Han hadde også forbindelser til den lille politiske bevegelsen ''[[Union des Intellectuels Indépendants]]''. Han døde [[17. desember]] [[1958]] i [[Paris]].

== Bibliografi ==
* Benoît Loeuillet, ''Pierre-Antoine Cousteau. Un journaliste engagé ([[1932]]&ndash;[[1944]])'', publications [[Henry Coston]], 2001.
* Michaël Lenoire, ''L'antisémitisme de plume'', [[Berg International]], Paris, [[1999]].
* [[Philip Rees]], ''[[Biographical Dictionary of the Extreme Right Since 1890]]''

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cousteau, Pierre-Antoine}}
[[Kategori:Personer fra departementet Gironde]]
[[Kategori:Franske journalister]]
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Fascister]]
[[Kategori:Høyreekstremisme]]
[[Kategori:Kollaboratører med Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Franskmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Franskmenn dømt for forbrytelser]]