Redigerer Philopappos’ monument (Athen)

{{Infoboks arkitektur
| navn = Philopappos-monumentet
| bilde = Philopappos_monument.jpg
| bildetekst = Philopappos' monument
| dato = 
| byline = 
| sted = Philopapposhøyden i [[Athen]]
| byggeår = 114-116 e.Kr.
| endringer = 
| periode = [[Antikkens Hellas]]
| arkitekt = 
| teknikk = 
| materiale = Marmor
| mål = 9,80 x 9,30 m; sokkel 3,08 m
| tårn = 
| portal =
| rom = 
| dekor = Frise og statuer
| diverse = 
| kategori = Mausoleum
}}
'''Philopappos-monumentet''' (gresk: Μνημείο Φιλοπάππου) er et [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] [[mausoleum]] og monument, dedikert [[Philopappos]], fullt navn Gaius Julius Antiochus Epiphanes Philopappos ([[65]]–[[116]] e.Kr.), [[Romerriket|romersk]]-[[Hellenisme|hellenistisk]] aristokrat fra [[Kommagene]] (øst for dagens [[Tyrkia]]), sønnesønn av kongerikets siste konge. Han var en venn av keiser [[Trajan]] som gjorde ham til [[Det romerske senatet|romersk senator]] og siden til [[romersk konsul]] og ble siden borger av Athen og byens velgjører. Hans død førte til stor sorg for hans søster [[Julia Balbilla]], for borgerne i Athen og muligens også for den keiserlige familie. For å ære hans minne ble det reist en gravstruktur på høyden til Mouseion, sørvest for [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] av Balbilla og Athens borgere. Etter hans marmorgrav ble høyden deretter kjent som Philopappos’ høyde.<ref>[https://www.athenskey.com/philopappos-hill.html «The Philopappos Hill»] {{Wayback|url=https://www.athenskey.com/philopappos-hill.html |date=20181025071009 }}, ''The Athens Key''</ref>

== Bakgrunn ==
Etter at keiser [[Vespasian]] forviste Philopappos slo han seg ned i Athen.<ref name="gates-to-greece">[http://www.mesogeia.net/athens/places/philopappou/philopapposmonument_en.html «Philopappus' Funerary Monument»] {{Wayback|url=http://www.mesogeia.net/athens/places/philopappou/philopapposmonument_en.html |date=20150624035306 }}, ''Gates to Greece''</ref> Da han døde i 116 var det stor sorg, særlig hos hans søster Julia Balbilla, men også hos borgerne i Athen. Det ble således reist et stor monument i marmor på det samme sted, reist en gang mellom 114 og 116.<ref name="gates-to-greece"/> I henhold til den samtidige geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]],<ref name="Pausanias">Pausanias:''Description of Greece'', I.25.8</ref> ble det bygget på det samme sted hvor filosofen, poeten og presten [[Mousaios av Athen|Mousaios]] var blitt gravlagt flere århundrer tidligere. At Philopappos fikk et monument så nær Akropolis må innebære at Athens borgere mente at han hadde stor betydning.<ref name="odysseus">[http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=892 «Philopappos Monument»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=892 |date=20191115051616 }}, ''Odysseus'' 2012</ref>

Pausanias beskrev Philopappos’ storstilte grav som «et monument bygget for en syrisk mann.»<ref name="Pausanias"/><ref>Tibbetts, Jann (2016): [https://books.google.no/books?id=lsHLDAAAQBAJ&pg=PT679&lpg=PT679&dq=Gaius+Julius+Antiochus+Epiphanes+Philopappos&source=bl&ots=DeM_JbNcst&sig=hDgEAbZj9kAmDtorEEH_teoIKMw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjolq-a0Z3eAhXJXCwKHb6WAF44ChDoATADegQIBhAB#v=onepage&q=Gaius%20Julius%20Antiochus%20Epiphanes%20Philopappos&f=false ''50 Great Military Leaders of All Time''], Vij Books India Pvt Ltd</ref> Monumentet ble reist på det samme sted hvor Musaios, en religiøs poet, prest profet og mystiker fra 500-tallet f.Kr. hadde blitt gravlagt. Det var på en høyde overfor Akropolis og innenfor de formelle grenssene av byen, noe som peker på den høye posisjon som Philopappos hadde innenfor byens samfunn. Hans marmorgrav er fortsatt kjent som Philopappos-monumentet og åsen har nå fått navn etter hans grav, Philopapposhøyden (Λόφος Φιλοπάππου).

== Beskrivelse ==
[[Fil:Monument_de_Philopappos_crop.jpg|thumb|Utsyn over Philopappos' monument på toppen av Philopapposhøyden i Athen.]]
Philopappos’ monument er en struktur på to etasjer. Det nedre nivå er en skulpturfrise som representerer Philopappos som romersk konsul, ridende på en stridsvogn og ledet av fire [[liktor]]er. Det øverste nivået viser statuer av tre menn: [[Antiokos IV av Kommagene|Antiokos IV]] av Kommagene til venstre, Philopappos i midten og [[Selevkos I Nikator]], nå tapt, til høyre.

I nisjen nedenfor Philopappos’ statue er det en inskripsjon på gresk: Φιλόπαππος Επιφάνους Βησαιεύς («Philopappos, sønn av Epiphanes av [[deme]] av Besa»). Det var det navn han bar som borger av Athen. I nisjen til venstre for Philopappos er det en inskripsjon på latin som nedtegnet Philopappos’ titler, æresbevisninger og hans karriere som romersk magistrat: «Caius Iulius Antiochus Philopappos, sønn av Caius, av stammen Fabian, konsul og Arvalbror, anerkjent til pretoriansk rang av keiser [[Trajan|Cæsar Nerva Trajan Optimus Augustus Germanicus Dacicus]].» På den høyre nisjen til Philopappos sto det en gang en gresk inskripsjon (kun fundamentet står igjen): Βασιλεύς Αντίοχος Φιλόπαππος Βασιλέως Επιφανούς Αντιόχου («Kong Antiokos Philopappos, sønn av [[Antiokos IV Epifanes|Antiokos Epifanes]]»).

Nedenfor statuen av Antiokos IV Epifanes, Philopappos’ bestefar på farssiden, er det en inskripsjon som sier «Kong Antiokos, sønn av kong Antiokos». Denne inskripsjonen ærer Antiokos IV og hans avdøde far, den siste uavhengige herskeren av kongeriket Kommagene, Antiokos III av Kommagene. Da Antiokos III døde i [[17]] e.Kr. ble Kommagene annektert av den romerske keiser [[Tiberius]] og opphørte å eksistere som et selvstendig rike. Nedenfor statuen av [[Selevkos I Nikator]], grunnleggeren av [[Selevkideriket]] (med hovedgrunnlaget i [[Syria]]) som kongene i Kommagene hevder å nedstamme fra, sto en annen inskripsjon, men den er nå tapt. Den italienske reisende [[Cyriaco av Ancona]] på [[1400-tallet]] skrev i sine memoarer at under inskripsjonen sto det «Kong Selevkos Nikator, sønn av Antiokos». Han beskuet monumentet i 1436 og det var da intakt. Det må således ha blitt ødelagt etter denne tid.<ref name="gates-to-greece"/> Det er kjent at da det osmanske rike okkuperte Athen og bygde en [[moské]] i selve Parthenon, ble det tatt marmor fra Philopappos-monumentet for å bygge [[minaret]], høye [[muslim]]ske tårn.<ref name="odysseus"/> Disse ble siden fjernet etter [[den greske uavhengighetskrigen]].

I dag er det kun to tredjedeler av fasaden som står igjen. Gravkammeret bak fasaden er fullstendig ødelagt.<ref name="gates-to-greece"/> Monumentet måler 9,80 x 9,30 meter, og inneholdt Philopappos’ gravkammer. Strukturen ble bygget i hvit marmor fra fjellet [[Pentelikon]] nord for Athen. Det står på en sokkel som er 3,08 meter høy, framstilt i porøs marmor og finert med hymettisk marmor fra Athen. På nordsiden av Philopappos’ monument er det smykket med arkitektoniske dekorasjoner.

== Restaurering og bevaring ==
I 1898 ble det gjort utgravninger ved monumentet og i 1899 ble det satt i gang tiltak for konservering. I 1904 gjorde arkitekten K. Balanos en del restaureringsarbeid på det.<ref name="gates-to-greece"/> I 1940 utførte arkeologene H. A. Thompson og J. Travlos mindre arkeologiske undersøker.<ref name="odysseus"/>

I 1955-1956 ble et område på 70 hektar erklært som arkeologisk park, men er først og fremst habitat for stedegne fugler, inkludert athensk ugle og [[vandrefalk]], totalt rundt 94 ulike arter. Det er også et område for [[landskilpadder]], [[flaggermus]] og et stort mangfold av planter. På Philopapposhøyden er også de historiske Musenes høyde, Nymfenes høyde og [[Pnyx]], et offentlig samlingssted i antikkens Athen og av stor historisk betydning. Parken har brolagte stier opprettet av arkitekten [[Dimitris Pikionis]], som også restaurerte det bysantinsk kapell dedikert helgenen Dimitrios Loumbardiaris fra 1500-tallet. I 1996 erklærte kulturdepartementet verkene til Pikionis som monument for samtidsarkitektur. I 2002 ble det fremmet en bevegelse for å bevare Philopapposhøydens naturlige karakter. Selve Philopappos-monumentet er beskyttet av metallgjerde mot vandalisme. Omgivelsene er dog på 2010-tallet preget av at boligløse har slått seg ned rundt det.<ref>[http://www.theplaka.com/athens/philopappos/index.htm «Mouseion Hill and the Monument of Philopappos»], ''The Plaka''. Mange nyere bilder.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Historisk litteratur
* Athenaeus: ''Deipnosophistae'' VIII.350c
* [[Josefus]]: ''Bellum Judaeum'' 238-243
* [[Plutark]]: ''Quaestiones Convivales'' 628a & ''Quomodo ab adulatore discernatur amicus'' 48e & 66c
* ''Inscriptiones Graecae'' II² 1759, 3112, 3450, 3451, & 4511; IG V.2.524
* ''Inscriptions du Colosse de Memnon'' nos. 28-31, & OGIS 408

;Samtidslitteratur
* Kleiner, D.E.E. (1983): «The Monument of Philopappos», ''Archaeologica'' '''30'''
* Mee, Christopher; Spawforth, Antony (2001): ''Greece. An Oxford Archaeological Guide''. Oxford/ OUP
* Goette, Hans Rupprecht (2001): ''Athens, Attica, and the Megarid: an Archaeological Guide'', London: Routledge, s. 58.
* Red. (2004): ''Hills of Philopappos-Pnyx-Nymphs : Brief History and Tour''. Athens : Association of Friends of the Acropolis, s. 38-39.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.akropol.net/philopappos_hill/philopappos_hill_page1.htm Photographs of Philopappos Monument]
* [http://www.mesogeia.net/athens/places/philopappou/philopapposmonument_en.html Philopappus' Funerary Monument] {{Wayback|url=http://www.mesogeia.net/athens/places/philopappou/philopapposmonument_en.html |date=20150624035306 }}
* [http://www.stoa.org/athens/sites/philopappos/index.html Philopappos Monument] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/athens/sites/philopappos/index.html |date=20150924110730 }}
* [https://filopappou.wordpress.com/ The Philopappou movement]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Athen]]
[[Kategori:Byggverk i Hellas]]
[[Kategori:Gresk arkitektur]]