Redigerer Philippe de Vitry

{{infoboks biografi}} 
'''Philippe de Vitry''' (født [[31. oktober]] [[1291]] sannsynligvis i [[Vitry-en-Artois]], død [[9. juni]] [[1361]] i [[Meaux]]) var en [[Frankrike|fransk]] komponist, musikkteoretiker og poet. Han var fullendt, nyskapende og innflytelsesrik komponist, og kan også ha vært forfatteren av ''[[Ars Nova]]''-avhandlingen.

== Liv ==
Detaljer om hans liv er få. Mens noen middelalderkilder hevder at han var født i [[området Champagne]] har nyere forskning gitt hentydninger om at han kan ha hatt opprinnelse i [[Vitry-en-Artois]] i nærheten av [[Arras]].<ref>Robertson, Anne Walters: «Which Vitry? The Witness of the Trinity Motet from the Roman de Fauvel» i ''Hearing the Motet: Essays on the Motet of the Middle Ages and Renaissance'', red. Dolores Pesce (New York and Oxford: Oxford University Press, 1997): 52-81.</ref> Gitt at han ofte blir referert til i dokumenter som «Magister» er det antatt at han må ha studert ved [[Universitetet i Paris]].

Senere var fremtredende ved hoffene til kongene [[Karl IV av Frankrike|Karl IV]], [[Filip VI av Frankrike|Filip VI]] og [[Johan II av Frankrike]], tjenestegjorde som sekretær og rådgiver, kanskje støttet av disse forbindelsene til Bourbon, holdt han også flere kannikembeder, blant annet [[Clermont (Frankrike)|Clermont]], [[Beauvais]], og [[Paris]], og tjenestegjorde for en tid ved det antipavelige følget i [[Avignon]] fra [[Clemens VI|Clemens VI den milde]]. I tillegg til alt dette var han også diplomat og soldat, og det er kjent at han tjenestegjorde ved beleiringen av [[Aiguillon]] i [[1346]]. 

I [[1351]] ble han biskop av [[Meaux]], øst for Paris. Ved å bevege seg innenfor de viktigste politiske, kunstneriske og geistlige sirkler ble han kjent med de mest lysende begavelser i sin tid, blant annet den italienske forfatteren [[Francesco Petrarca]] og den berømte matematikeren, filosofen og musikkteoretikeren [[Nicole Oresme]].

De Vitry døde i Paris den 9. juni 1361.

== ''Ars Nova'' ==
Vitry har blitt kjent i musikkhistorien for å ha skrevet ''[[Ars Nova]]'' ([[1322]]), en avhandling om musikk som ga sitt navn til musikken for en hel tidsalder. Mens forfatterskap og faktisk hele eksistensen til denne avhandlingen har i den siste tiden blitt betvilt har en håndfull av hans musikalske verker blitt bevart for ettertiden, og de viser hans nyvinninger i [[notasjon]], spesielt i [[mensuralnoteskrift]] og [[rytme]] som han ble kreditert innenfor et århundre for deres begynnelse. Slike nyvinninger som er eksemplifisert i hans stilistisk-tilskrevet [[motett]] (flerstemt kirkesang) ''[[Roman de Fauvel]]'' som var spesiell betydningsfull, og gjorde det mulig med framveksten av en stil polyfonsk og mer harmonisk og mindre avhengig av begrensninger som kulminerte i [[Ars subtilior]]. På noen måter begynte det «moderne» systemet med rytmiske notasjoner med ''Ars Nova'' og hvor man kan si at musikken begynte å «bryte fri» fra de eldre tankene om rytmiske metoder, mønstre som ble gjentatt uten å være i individuelle notasjoner. 

Vitry er antatt å ha skrevet [[chanson]] og motett, men kun noen få av de siste har blitt bevart. Hver motett er påfallende individuelle som utforsker en egen strukturell ide. Vitry er også ofte kreditert for utviklingen av konseptet med [[isorytme]] (en isorymisk linje er en som har gjentatt rytmemønstre og stemmer, men hvor mønstrene overlapper hverandre heller enn korresponderer — eksempelvis en linje med tretti sammenhengende noter kan inneholde fem repetisjoner av en melodi på seks noter og seks repetisjoner av en rytme på fem noter).

Fem av Vitrys tredelte motetter har blitt bevart i ''Roman de Fauvel''; og i tillegg kan ytterligere ni bli funnet i ''[[Ivrea-kodeksen]]''. Han ble viden kjent som en av de største musikere i sin tid, og selv Petrarca skrev en glødende hyllest om ham: «...han er den største filosofen og sannhetssøker i vår tid».

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Hoppin, Richard H.: ''Medieval Music''.  New York, W.W. Norton & Co., 1978.  ISBN 0-393-09090-6
* Leech-Wilkinson, Daniel: «The Emergence of Ars Nova», ''The Journal of Musicology'' 13 (1995): 285-317.
* Sanders, Ernest H.: «Philippe de Vitry», i ''[[The New Grove Dictionary of Music and Musicians]]'', red. Stanley Sadie.  20 bind.  London, Macmillan Publishers Ltd., 1980.  ISBN 1-56159-174-2
*  Wathey, Andrew: «The Motets of Philippe de Vitry and the Fourteenth-Century Renaissance», ''Early Music History'' 12 (1993): 119-150.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.classical.net/music/comp.lst/vitry.html Biography at classical.net]
* [http://www.hoasm.org/IID/Vitry.html Biography]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vitry, Philippe de}}
[[Kategori:Franske komponister]]
[[Kategori:Middelalderkomponister]]
[[Kategori:Musikkforskere]]
[[Kategori:Franske katolske biskoper]]
[[Kategori:Personer fra departementet Pas-de-Calais]]