Redigerer Petsjeneger

'''Petsjeneger''' eller '''patzinaks''' (bulgarsk/russisk: ''pechenegi'' (Печенеги), arab: ''pacanāk'', gresk: ''patzinaikos'' (Πατζιναικος), ungarsk: ''besenyő'', latin: ''pасinасае'', gammel-tyrkisk (antatt): ''beçenek'') var et [[nomade|halv-nomadisk]] [[tyrkere|tyrkisk]] folk fra de [[Sentral-Asia|sentralasiatiske]] steppene som snakket et [[tyrkisk|tyrkisk språk]]. 

==Opprinnelse==
I boken ''Divânü Lugâti't-Türk'' fra det 11. århundre, skrevet av [[Mahmud Kashgari]] er der to titler under navnet ''beçenek''. det første er "en tyrkisk nasjon som bor rundt landet til rum ", hvor rum ble brukt av tyrkerne til å betegne det [[Det bysantinske riket]]. Andre gangen  ''Beçenek'' nevnes  i den samme boken, er det "en gren av [[oghuz-tyrkere]]." Og senere i samme boken finnes benevnelsen ''oguz'', [[Oghuz-tyrkere]] hvor det fortelles at de er dannet av 22 forgreninger og den 19. forgreningen ble kalt ''Beçenek''. [[Max Vasmer]] utleder dette navnet av det tyrkiske ordet for "svoger, slektning".

<!--Unsourced speculation commented out: However, according to another theory, the originally [[Central Asian]] Pechenegs originated from the [[Wusun]] people recorded in the same region by the Chinese in earlier centuries{{facts}} (the Hungarian "Besenyő" – synonymous with [[Bosniak]] – could mean "people of the [[Osprey]]", while the Chinese "[[Wusun]] 烏孫" means "descendants of [[Raven]]").-->Petsjenegerne fremtrer i historiske nedtegnelser kun i det [[8. århundre|8.]], [[9. århundre]] og [[10. århundre]], da de bebodde regionen mellom nedre [[Volga]], [[Don]], og [[Uralfjellene]]. Omkring 9. og 10. århundre e. Kr. kontrollerte de store deler av steppene i sørvestre [[Eurasia]] og [[Krim]]-halvøya.  Selv om de utgjorde en betydelig maktfaktor i regionen på denne tiden, strakk deres begreper om statsmannskunst seg ikke lenger enn til tilfeldige angrep på naboer, og til å tjene som leiesoldater for andre makter, slik tilfellet var med andre nomadiske stammer.


[[Konstantin VII|Konstantin VII Porfyrogenitus]] skriver rundt [[950]] at Patzinakia, petsjenegernes rike strakte seg vestfra så langt som [[Siret]]-floden (og helt til [[Karpatene]]), og var fire dagsreiser fra "Tourkias" (dvs. [[Ungarn]]).

: ''Patzinakia er inndelt i 8 provinser med tilsvarende antall mektige prinser. Provinsene er: navnet på den første er Irtim, den andre Tzour, den tredje Gyla, den fjerde Koulpei, den femte Charaboi, den sjette Talmat, den syvende Tsjopon, den åttende Tzopon." '' (utdrag fra (Constantine Porphyrogenitus, De Administrando Imperio, ca. 950, oversatt til engelsk av R.J.H. Jenkins)''.)

==Armenske kilder==
I de armenske krønikene til [[Matteus fra Odessa]] nevnes petsjenegerne noen få ganger (kap. 75). Første gang rundt 1050-51 hvor han sier at ''Badzinag''-folket forårsaket store ødeleggelser i mange romerske stater, dvs. på bysantinsk territorium. I kap. 103 berettes det at romernes allierte, ''Padzunak'' og ''Uz'' (grener av [[oghuz-tyrkere]] skiftet side da kampene var på det mest intense og vendte seg mot de bysantinske styrkene, side om side med [[Seldsjukkene|seldsjuk-tyrkerne]]. I kap. 132 omtales en krig mellom Rom og ''padzinager'', etter den romerske (bysantinske) hærens nederlag, hvor de foretar en mislykket beleiring av [[Konstantinopel]]. I samme kapitlet er ''padzinagene'' beskrevet som en bueskytterhær. Senere, i kap. 299 sender den armenske prins ''Vasil'', som tjente i den romerske hæren, en tropp ''padzinager'' for å komme de kristne til hjelp.

==Allianse med Det bysantinske riket==

I det 9. århundre ble Petsjenegerne [[Østromerriket|bysantinerne]]s allierte og benyttet til å holde unna for farligere fiender som [[rus]] og [[madjarere]]. Dette var et gammelt romersk knep (''splitt og hersk'') som ble videreført av deres bysantinske etterkommere – å spille det ene fiendefolket ut mot det andre.

Uzerne var et annet [[Tyrkiske folk|tyrkisk]] steppefolk som til slutt fordrev petsjenegerne fra deres hjemtrakter og frarøvet dem deres buskaper og alt annet av verdi. En allianse mellom [[Oghuz Tyrkere|oghuz]]er, også [[kimeker]] og [[karlukker]] satte petsjenererne under press. Men en annen gruppe, [[Samanidene|samanider]] påførte alliansen nederlag. Etter hvert som petsjenegerne ble drevet vestover av [[khazarene]] og [[Kumaner|kumanerne]], fordrev petsjenegerne i sin tur madjarene vest for [[Dnepr]] i [[892]]

I [[894]] gikk [[Bulgarere|bulgarerne]] til angrep på [[Bysants]]. Tidlig i 895 tilkalte keiser [[Leo VI (bysantinsk keiser)|Leo VI den vise]] assistanse fra madjarene som sendte en hær som sto under kommando av Levente inn i [[Bulgaria]]. Levente ledet felttoget på en glimrende måte og trengte dypt inn i Bulgaria, mens den bysantinske hæren angrep Bulgaria fra syd. Fanget i en klemme mellom madjarer og bysantinske styrker innså tsar [[Simeon I av Bulgaria]] at han ikke kunne føre krig på to fronter og sluttet en hurtig våpenhvile med [[Østromerriket|Det bysantinske rike]]t.

Tsar Simon engasjerte petsjenegerne til å hjelpe med å holde madjarene unna. Petsjenegerne utførte denne oppgaven så glimrende at de også fordrev madjarene som var blitt igjen i [[Etelköz]] og de pontiske stepper, og tvang dem vestover til nedre [[Donau]], [[Transdanubia]] og mot de [[Pannonia|pannoniske stepper]] hvor de senere grunnla [[Ungarn|det ungarske kongedømmet]].

==Historie og fall==
[[Fil:Khazarfall1.png|thumb|right|350px|Kart over [[Øst-Europa]] som viser hovedområdene for de petsjenegernes bosettinger, ca. 1015.]]
Fra det 9. århundre e.Kr. hadde petsjenegerne uheldige kontakter med [[Kievriket]]. I mer enn to århundrer foretok de tilfeldige overfall inn i landområdene til rus som til tider ble opptrappet til kriger i full skala (som krigen i 920 mot petsjenegerne som ble ledet av Igor fra Kiev), som omtales i [[Nestorkrøniken]]. Men der var også midlertidige militærallianser som f. eks. felttoget mot bysantinerne i [[943]], under ledelse av Igor.<ref>[[Ibn Haukal]] beskriver petsjenegere som allierte med rus over lang tid, de fulgte rus uten unntak på deres ekspedisjoner til områdene ved Kaspihavet.</ref> I 968 beleiret og angrep petsjenegerne byen Kiev.
En del av petsjenegerne fulgte prinsen av [[Kiev]], [[Svjatoslav I av Kiev|Svjatoslav I]] på felttoget mot Bysants i [[970]] og [[971]], selv om petsjenegerne til slutt la seg i bakhold og  drepte prinsen av Kiev i [[972]]. Ifølge Primar-krøniken lot petsjenegernes [[kahn]] [[Kurya]]  lage et beger av hodeskallen hans etter skikken hos steppe[[nomade]]ne. I konfrontasjonene mellom petsjeneger og rus i [[Vladimir fra Kiev]]s regjeringstid kom de tro parter ut av det med vekslende hell. Vladimir grunnla byen [[Perejaslav]] på slagstedet hvor han hadde beseiret petsjenegerne<ref>kronikøren hevder at byens navn er utledet av det slaviske ordet for "å ta tilbake", på grunnlag av det faktum at Vladimir gjenvant den militære ære fra petsjenegerne.</ref> dette ble etterfulgt av at petsjenegerne led nederlag i Jaroslav I, den vises regjeringstid. Kort etter ble de desimerte petsjenegerne på de pontiske steppene erstattet av et annet [[nomade]]folk, kumanerne eller polovtsyene.

Etter århundrer med strid som omfattet alle deres nabofolk, Det bysantinske riket, Kiev-rus. khazarer og madjarer, ble petsjenegerne utslettet som uavhengig makt i slaget ved Levounion ved et kombinert angrep fra den bysantinske og den Kumanske hæren ledet av den bysantinske keiser [[Alexios I Komnenos]] i [[1091]]. Etter et nytt angrep fra kumanerne i [[1094]] ble mange petsjenegere drept eller assimilert. Ennå en gang ble de angrepet og nedkjempet av bysantinerne i [[slaget ved Beroia]] i [[1122]]. For en tid fantes der fremdeles betydelige samfunn av petsjenegere i Ungarn. Men til slutt opphørte de å eksistere som eget folk og ble assimilert av nabofolk som [[bulgarerne]], madjarene og [[Gagausere|gagauserne]].

== Noter ==
<references/>

==Eksterne lenker==

* [https://web.archive.org/web/20060111120813/http://www.patzinakia.ro/ www.patzinakia.ro]
* [http://www.imwerden.de/pdf/povest_vremennyx_let.pdf The Primary Chronicle]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:Folkeslag]]