Redigerer Petroleumsvirksomhet i Norge

{{trenger oppdatering|Denne artikkelen|dato=mars 2010}}

I løpet av [[1980-årene|1980-]] og [[1990-årene|1990-tallet]] utviklet [[oljeindustri]]en seg til å bli den mest inntektsgivende næring for den norske [[stat]]. Statens inntekter fra denne virksomheten kommer hovedsakelig inn på to måter; gjennom skatter og avgifter, samt ved salg av den [[petroleum|olje]]n og [[naturgass]]en som staten selv eier. Dessuten har næringen ringvirkninger for andre næringer som yter tjenester til oljeindustrien, som f.eks. [[forskning]], teknologiutvikling og [[logistikk]]. Virksomheter har også [[Naturmiljø|miljømessige]] konsekvenser ved at en betydelig andel av [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]]- og [[Nitrogenoksid|NO<sub>X</sub>]]-utslippene i landet skjer fra produksjonsinnretningene på [[Norsk kontinentalsokkel|norsk sokkel]].

Alle illustrasjoner og tall for norske oljereserver i denne artikkelen er basert på offentlige tall fra [[Oljedirektoratet]] og gjelder pr 1. januar [[2006]]. Se.<ref>[http://www.npd.no Oljedirektoratets hjemmeside]</ref>

== Historikk ==
[[Fil:Norsk oljeproduksjon.png|383px|thumb|Figur 1: Produksjon av olje og olje+gass på norsk sokkel siden oppstarten i 1971]]Vi kan skille mellom fire hovedfaser i [[Oljeindustri|petroleumsvirksomhetens]] historie:
# Fram til [[1961]] var oljeindustrien av begrenset omfang i [[Norge]]. Det fantes et mindre [[oljeraffineri]] i landet, ''Vallø oljeraffineri'', som ble drevet av det amerikanske [[oljeselskap]]et [[Exxon Mobil|Esso]] og lå på [[Valløy]] nær [[Tønsberg]] i [[Vestfold]]. Raffineriet var i drift fra [[1905]] til [[1993]] med et avbrekk fra [[1945]] til [[1950]] på grunn av krigsødeleggelser. Det er uklart hvor stor del av det norske markedet som ble dekket av produksjonen der. Raffineriet hadde en årlig kapasitet på 110 000 tonn råolje i [[1959]].<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#ASVALL2] {{Wayback|url=http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html|date=20160304123713|df=iso}}</ref>
# Fra 1961 ble det igangsatt et nytt raffineri på [[Slagentangen]] ved Tønsberg med langt større kapasitet, også det drevet av Esso. Fra da av fantes det en betydelig petroleumsrelatert produksjon i Norge basert på importerte råvarer. [[Essoraffineriet på Slagentangen|Essoraffineriet]] kom nesten samtidig med at privatbilismen tok til å øke i Norge etter at bilsalget ble fritt fra [[1960]]. Det nye raffineriet kom derfor også til å dekke en økende etterspørsel etter [[Bensin|bilbensin]].
# I 1959 ble det gjort et stort [[naturgass]]funn i [[Groningen (by)|Groningen]] i [[Nederland]]. Det var også påvist gass utenfor sørøstkysten av [[England]]. I [[1962]] gjorde oljeselskapet [[ConocoPhillips|Phillips Petroleum]] nye vurderinger av geologien under [[Nordsjøen]] ut fra det som var kjent informasjon om bl.a. Groningen. Senere i 1962 ba Phillips Petroleum norske myndigheter om tillatelse til å starte innsamling av [[Seismologi|seismiske data]] fra sjøområdene. I mai 1963 fikk vi en lov som fastsatte statens eiendomsrett til kontinentalsokkelen og ressursene der. Kongen i statsråd gir tillatelser til leting og utvinning av ressurser på og under havbunnen, men det juridiske regelverk kom først i 1965 og da fikk også Phillips leieavtale på flere områder i 1. [[konsesjonsrunde]]. Leting kom formelt i gang i 1966 med [[Oljeboring|prøveboringer]] i fra leterigger i Nordsjøen. Den aller første boringen ble satt i gang den [[19. juli]] [[1966]] av operatøren Esso i [[Blokk (geografi)|blokk]] 8/3 fra [[Oljeplattform|boreplattformen]] «[[Ocean Traveler]]». Brønnen var tørr, men den andre boringen til Esso ble utført i blokk 25/11 og gav indikasjon på petroleum uten at det ble regnet som kommersielt interessant. Senere ble dette regnet som funnbrønn for [[Balderfeltet]]. Phillips gjorde også et mindre funn i sin andre boring i det som senere skulle vise seg å bli det lille Codfeltet. Den 10. juni 1968 viste norske aviser bilder av «[[Ocean Viking]]» som faklet gass på det kommende Codfeltet, og en større optimisme ble skapt i hos alle som fulgte med i virksomheten. Det skulle likevel bli utført 38 boringer på norsk sokkel før det første drivverdig funn av petroleumsforekomst ble konstatert 23-24. desember [[1969]] fra riggen «Ocean Viking». Her var Phillips operatør blokk 2/4 og funnet skulle senere bli en del av [[Ekofiskfeltet]]. Da omfanget av funnet ble kjent ble det i de kommende år vist en sterk interesse fra oljeselskapene for å lete i norske områder.
# En siste fase i petroleumsvirksomhetens historie startet i 1971 da norskprodusert råolje gikk til [[Oljeraffineri|raffinering]] og landet ble selvforsynt fra 1975. Alle oljeselskaper med markedsføringsorganisasjoner i Norge drev fra nå av aktivt med undersøkelse, leting eller også produksjon av råolje og/eller gass på norsk kontinentalsokkel. Utover 70- og 80-tallet ble de største felt oppdaget, utforsket og besluttet utbygd i raskt tempo: [[Statfjordfeltet|Statfjord]], funnet i 1974, godkjent utbygget i 1976, produksjonsstart i 1979, [[Trollfeltet|Troll gass]] funnet i 1979, godkjent utbygget i 1986, produksjonsstart i 1990, [[Osebergfeltet|Oseberg]] funnet i 1979, godkjent i 1984, produksjonsstart i 1986 og [[Gullfaksfeltet|Gullfaks]] funnet i 1978, godkjent i 1981 og produksjonsstart i 1986. De store ulykkene kom også på 70- og 80-tallet med de mest kjente: [[alexander L. Kielland-ulykken|«Alexander L. Kielland»-ulykken]], 3 helikopterstyrt med tap av 34 liv, dykkerulykker med 14 dødsfall og 2 branner med tap av 8 liv.

Det hører med til det historiske bildet at den første prøveboringen etter olje på norsk område ikke skjedde i Nordsjøen, men på [[Svalbard]]. Selskapet [[Caltex]] stod for den aller første brønnen i 1965. Senere har blant annet [[Norsk Hydro]] utført boringer på Svalbard uten at noe interessant er funnet.

== Den offentlige forvaltning ==
''Utdypende artikkel: [[Oljeregimet i Norge|Norsk oljeregime]]''

Myndighetenes viktigste redskaper i dagens offentlige forvaltning av petroleumsressursene er
*  [[Oljedirektoratet]] (OD) regulerer petroleumsvirksomheten i landet slik at ressursene forvaltes best mulig med minimale miljømessige konsekvenser. 
* [[Petroleumstilsynet]] ivaretar tilsynsoppgavene i industrien med ansvar for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø. 
* [[Statoil]] var tidligere en del av den offentlige forvaltning ved at de forvaltet [[statens direkte økonomiske engasjement]] (SDØE). Statoil har fra 2001 enerett til å selge statens råolje og gass ut av Norge på vegne av staten.
* SDØE-forvaltningen er overtatt av [[Petoro]], effektivt fra 2001. 
* Statsaksjeselskapet [[Gassco]] er operatør for gassrørsystemene som eksporterer norsk gass til Europa.

== Petroleumsressursenes størrelse ==
[[Fil:De 6 StorsteNorskeOljefelt mProd.png|300px|thumb|Figur 2: Største norske oljefelter, totale utvinnbare oljereserver. Oransje farge indikerer olje som gjenstår å produsere.]]
[[Fil:De 5 StorsteNorskeGassfelt mProd.png|300px|thumb|Figur 3: Største norske naturgassfelt, totale utvinnbare gassreserver. Oransje farge indikerer naturgass som gjenstår å produsere.]]
[[Fil:NorskeOljereserverFordeltPrFelt.png|300px|thumb|Figur 4: De største gjenværende norske oljereserver, fordelt pr felt.]]
=== Olje ===
Totale utvinnbare olje[[reserver]] på norsk sokkel er regnet som ca. 4250 millioner [[standardkubikkmeter]] – mill. [[kubikkmeter|Sm³]], tilsvarende 26,7 milliarder [[fat (mål)|fat]]. Dette tallet endrer seg etter hvert som nye [[Oljefelt|felt]] blir funnet og erklært kommersielle, og når utvinningsgraden i eksisterende felter økes som følge av teknologi- og feltutvikling. Totalt er det om lag 50 store og små oljefelter i produksjon eller under utbygging. De største er [[Statfjordfeltet]] (566), [[Ekofiskfeltet]] (533), [[Osebergfeltet]] (355), [[Gullfaksfeltet]] (355), [[Snorrefeltet]] (234) og [[Trollfeltet]] (238). Tall i parenteser er totale utvinnbare reserver i mill. Sm³. I tillegg er 9 oljefelter allerede ferdig produsert.

=== Uttak av norske oljereserver ===
Den norske oljeproduksjonen nådde en topp i år [[2001]] med en produksjon på 3,4 millioner fat per dag, og har siden vist en nedadgående trend (se figur 1). Av de opprinnelige totale norske oljereserver på ca. 26,7 milliarder fat er ca. 19 milliarder fat allerede tatt ut. I den nevnte oversikten i [[petroleum]] vises en kolonne «R/P-rate», som indikerer antall år inntil reserven er tom. Her kommer Norge på bunn blant landene med de største reserver. Bare [[Storbritannia]] har større prosentvise uttak enn Norge, men med betydelig mindre reserver. Det norske uttaket i 2005 var ca. 13,9&nbsp;% av gjenværende reserver ved årets begynnelse. Av figur 4 ser vi at flere av de store oljefeltene går mot slutten. Spesielt gjelder det Statfjordfeltet, der bare 3,3&nbsp;% av oljen gjenstår å produsere.

=== Gass ===
Totale utvinnbare gassreserver på norsk sokkel er regnet som ca.&nbsp;{{formatnum:3400}} milliarder Sm³. Dette tallet endrer seg, etter hvert som nye [[naturgassfelt]]er blir erklært kommersielle, og når utvinningsgraden økes. De fleste felter som produserer gass, produserer også olje. Totalt er det 56 store og små gassfelter i produksjon eller under utbygging, av disse er 8 reine gassfelter. De største gassfeltene er [[Trollfeltet]], [[Ormen Lange-feltet]], [[Åsgardfeltet]], [[Ekofiskfeltet]] og [[Snøhvitfeltet]]. I tillegg er 4 gassfelter allerede ferdig produsert – det mest kjente er [[Friggfeltet]]. Troll gass er ofte kalt en gigant også i verdensmålestokk. I norsk sammenheng skiller det seg ut ved å holde hele 40&nbsp;% av de samlede norske reservene.

=== Uttak av norske gassreserver ===
Produksjon av gass på norsk sokkel har vært stigende, og var i 2005 på 85&nbsp;mrd&nbsp;Sm³ netto, tilsvarende en uttaksrate på 3,5&nbsp;%. Brutto produksjon er langt større. En stor andel av gassen som blir produsert presses ned i undergrunnen for å skape trykk til å produsere mer olje. I tillegg har naturgass blitt brukt som energikilde i kraftverk for å produsere [[elektrisitet]] på installasjonene. Øvrig gass selges gjennom rørtransportsystemer. Tall fra år 2000 illustrerer forhold mellom nettovolum og bruttovolum naturgassproduksjon: netto produksjon 50&nbsp;mrd.&nbsp;Sm³, brutto produksjon 90&nbsp;mrd.&nbsp;Sm³. Av dette ble ca. 3&nbsp;mrd.&nbsp;Sm³ brent i gassturbiner.

=== Betydning for norsk produksjon og sysselsetting ===
Det ble i Norge i 2012 produsert råolje og naturgass for om lag 804&nbsp;mrd.&nbsp;kr, noe som tilsvarer 16,61&nbsp;% av total produksjon i landet, som var {{formatnum:4841}}&nbsp;mrd. kr.<ref>{{Kilde www|url = http://ssb.no/206882/produksjon-etter-hovedn%C3%A6ring-i-basisverdi.millioner-kroner|tittel = Produksjon etter hovednæring i basisverdi. Millioner kroner|forfattere = |dato = |forlag = SSB}}</ref> Sysselsettingen i næringen, målt ut fra antall [[årsverk]], var i 2012 på 2,49&nbsp;% av totale antall årsverk i landet. Henholdsvis {{formatnum:30100}} og {{formatnum:28900}} årsverk var fra produksjonen av råolje og naturgass, og tjenester knyttet til denne produksjonen.<ref>{{Kilde www|url = http://ssb.no/206895/%C3%A5rsverk-heltidsekvivalenter-etter-hovedn%C3%A6ring.l%C3%B8nnstakere-og-selvstendige.1000|tittel = Årsverk, heltidsekvivalenter etter hovednæring. Lønnstakere og selvstendige. 1000|forfattere = |dato = |forlag = SSB}}</ref>

=== Kostnader ===
I 2016 var prisen for oljeutvinning høyest i [[Russland]], der prisen måtte være US$ 109 pr fat for at prosjektet skulle gå i null. Også i Canada (US$ 93), Nigeria (US$ 88) og Brasil (US$ 72) var det dyrt med nye utvinningsprosjekter. I USA var prisen også US$ 72. Billigst var Norge med US$ 56 fatet for å gå i null, men [[skiferolje]] og [[oljesand]] ville bli dyrere. Det var også tilfellet i Nigeria, Brasil og Malaysia. Norges konkurransefortrinn er lave operasjonskostnader. [[Johan Castberg-feltet]] som tidligere trengte en oljepris på over US$ 80 pr fat for å gå i null, klarte seg i 2016 med under US$ 45 fatet.<ref>[https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/e5yll/oljeutbygginger-i-norge-er-billigere-enn-i-usa Hilde Øvrebekk Lewis: «Oljeutbygginger i Norge er billigere enn i USA»,] ''[[Stavanger Aftenblad]]'' 23. juni 2016</ref>

== Transportsystemer ==
:''Se også'' [[Rørledning]]
Det er bygget et nettverk av [[rørledning]]er for transport av olje og gass fra de største feltene, og mindre felt kobles til dette systemet. Noe lastes også på [[tankskip]]. Rørledningene går til [[Skottland]], [[England]], [[Tyskland]], [[Nederland]] og [[Frankrike]]. Noe av gassen føres i land på [[Kårstø]] før den føres i rør videre. 

Rørledning fra Kårstø var planlagt til [[Lista]], [[Rafnes]] og [[Oslofjorden]], derfra til Sverige ([[Lysekil]], Vallby Kile og Bua) og til [[Jylland]] i Danmark, fordi dansk produksjon av naturgass var ventet å avta etter 2012. Ledningen ble regnet som teknisk unik, da naturgass ble blandet med etan i Kårstø, etanen deretter utskilt i Rafnes til industriell bruk, og gassen videresendt fra Rafnes til Sverige.<ref>[https://www.energimyndigheten.se/contentassets/0f9217ae53404859ba2882773eac186f/nog2007.pdf Kristina Haraldsson: ''Nätverket Olja & Gas'' 2008, (s. 17)]</ref>

== Miljø- og risikoforhold ==
En betydelig andel av CO<sub>2</sub>-utslippene i Norge skjer fra norsk sokkel. I 2005 utgjør utslippene fra oljeindustriens anlegg ca. 14,5 millioner tonn [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] eller ca. 30&nbsp;% av all CO<sub>2</sub>-utslipp i Norge og andelen har vært økende. I 2010 slapp norsk oljeindustri ut 8,7 kilo CO<sub>2</sub> per fat produsert olje. Til sammenligning var utslippene fra oljeindustrien i Midtøsten på 6,91&nbsp;kilo&nbsp;CO<sub>2</sub> per produserte fat. Dette medfører at utslippene fra norsk oljeindustri er om lag 25&nbsp;% høyere enn utslippene fra oljeindustrien i Midtøsten. Tallene er hentet fra Oljeindustriens Landsforening. Det skal likevel understrekes at det er enkelte usikkerhetsmoment knyttet til tallene fra Midtøsten.<ref>[http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=2192 Dag og tid]</ref>

Oljeindustrien står dessuten for ca. 62&nbsp;000 tonn årlige [[Nitrogenoksid|NO<sub>X</sub>]](nitrogenoksid) -utslipp eller om lag 25&nbsp;% av alle NO<sub>X</sub>-utslipp. Det meste av slike utslipp kommer fra gassbrenning i turbiner. Boring og produksjon medfører også utslipp av forurenset vann og kjemikalier i sjøen. 99&nbsp;% av disse utslippene regnes å være ufarlige, det resterende regnes å ha svært alvorlige miljøkonsekvenser med ukjente langtidsvirkninger.

Så langt (1967–2007) har 285 personer mistet livet i [[Katastrofer og store ulykker i norsk petroleumsvirksomhet|ulykker i norsk petroleumsvirksomhet]]. Et ukjent antall er skadet og fått ødelagt sin helse. Det er likevel en positiv utvikling i skader og ulykker over tid.

==Se også==
* [[Olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel]]
* [[Liste over oljeselskaper i Norge]]
* [[Liste over land med store petroleumsreserver]]
* [[Petrokjemisk industri i Norge]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Thorbjørn Kindingstad: ''Norges oljehistorie''. Wigestrand 2002.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090222180031/http://www.npd.no/Norsk/Produkter%20og%20tjenester/Publikasjoner/Faktaheftet/Faktaheftet%202008/fakta2008.htm Faktaheftet 2008 om norsk petroleumsverksemd]
* [https://web.archive.org/web/20060216181410/http://www.npd.no/engelsk/cwi/pbl/en/index.htm Oljedirektoratets faktasider]
* [https://web.archive.org/web/20051221091201/http://odin.dep.no/archive/oedbilder/01/05/heleN040.pdf Gassteknologi, miljø og verdiskaping, NOU-rapport, Olje- og energidepartementet, 2002]
* [http://magma.nationalgeographic.com/ngm/0406/feature5/index.html National Geographic: The end of cheap oil?]
* [http://odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/brosjyrer/026031-120022/dok-bn.html Olje- og energidepartementet: Miljø 2004 Petroleumssektoren i Norge]
* [http://www.eia.doe.gov «Energy Information Administration (EIO), U.S. Government», en offentlig informasjonstjeneste om verdens energiressurser]
* [https://web.archive.org/web/20070927234442/http://oilrigcareer.com/index.php?sid=506367650&cat=7&t=sub_pages Linker til informasjon om alle norske oljeinstallasjoner]
* Austvik, O.G., 2007: [http://www.kaldor.no/energy/tsf-200706-statoljeentreprenor.html "Staten som petroleumsentreprenør"]
* [https://web.archive.org/web/20070629050617/http://www.npd.no/Norsk/Om%20OD/Nyttig/Olje-ABC/Norsk%20oljehistorie/norsk%20oljehistorie.htm "oljedirektoratet om norsk oljehistorie"]
* [https://web.archive.org/web/20131102081152/http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Olje-og-gass/Olje---og-gassvirksomhet-i-norske-havomrader/ Miljøstatus i Norge: Olje- og gassvirksomhet i norske havområder]
* [https://web.archive.org/web/20141019130253/http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/olje_og_gass/norsk-oljehistorie-pa-5-minutter.html?id=440538]
* [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html Oljen i norsk økonomi], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Petroleumsvirksomhet i Norge| ]]
[[Kategori:Norsk næringsliv]]