Redigerer Petroleum

[[Fil:Oil-spill.jpg|thumb|[[Oljeutslipp|Ukontrollerte utslipp av petroleum]] kan føre til skade på plante- og dyreliv og er vanskelig å fjerne fra [[strandsone]]n.]]
'''Petroleum'''{{efn|fra [[latin]]: ''petroleum'', til ''petra'', «stein, klippe» og ''oleum'', «olje»<ref>[https://naob.no/ordbok/petroleum «petroleum»], ''NAOB''</ref>}} er en samlebetegnelse som brukes om [[råolje]] ofte med [[naturgass]], eller om mineralolje. Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige [[hydrokarbon]]er, for det meste av [[metan]], og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.

== Oljealderen ==
Oljealderen kan sies å ha startet i 1858, da vognmakeren James Miller Williams (1818-90), opprinnelig fra [[New Jersey]], ved en tilfeldighet fant olje da han boret etter vann på eiendommen sin i [[Ontario]] i [[Canada]],<ref>[http://history.alberta.ca/energyheritage/oil/early-industrialization-and-exploration-1776-1920/oil-in-canada-exploitation-and-entrepreneurs/james-miller-williams.aspx «James Miller Williams»]</ref> der det piplet fram tykk olje fra bakken. Denne planla Williams å selge som lampeolje. Under boring etter vann traff han på olje på 15 meters dyp. Oljespruten skal ha stått 15 meter til værs, og funnet kan hevdes å markere starten på den moderne oljealderen.<ref>''[[Illustrert Vitenskap]]'', nr. 15, 2008, side 76-87</ref> 

==Forekomster==
Petroleum finnes i såkalte [[reservoarbergart]]er i de øvre lag av [[jordskorpe]]n. For at et reservoar skal være økonomisk lønnsomt å utvinne, må bergarten være [[pore|porøs]] nok til å inneholde mye olje, samtidig som den må være permeabel (gjennomtrengelig) slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er [[sandstein]] den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en ''takbergart''. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. En norsk oljeforsker vurderer at det finnes rundt 500 milliarder fat av hver av de tre typer felter: ''offshore'' (til havs), konvensjonell på land (''onshore''), og [[Oljeskifer|ukonvensjonell ''onshore'']].<ref name=tu2017-04>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/verden-spiller-klimarulett-billioner-av-kroner-og-klodens-fremtid-ligger-i-potten/379201 |title=Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten|publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date=22. april 2017 |accessdate=25. april 2017}}</ref>

Det aller meste av petroleumen som er dannet på norsk sokkel, er ikke akkumulert i felter, men spredd i [[sediment]]ene eller hevet til overflaten og tapt. Ved utvinning av petroleumsressurser bores det ned i reservoaret, og olje/gass strømmer opp på grunn av reservoartrykket.

==Opprinnelse==
{{Utdypende artikkel|Organisk geokjemi}}

[[Petroleum]] forekommer i jordskorpen enten i form av flytende olje, gass (naturgass) eller i fast form som [[asfalt]]. Det er sammensatt av flere forskjellige hydrokarboner, i tillegg til varierende grad av svovel, nitrogen og hydrogen. Petroleum har oppstått ved delvis nedbryting av organiske materialer i tidligere geologiske perioder. For det meste er det snakk om marint plankton som har blitt liggende på havbunnen uten tilgang på oksygen. På havbunnen har det blitt nedbrutt av bakterier slik at det har oppstått et «organisk mudder» som senere har blitt dekket av sedimenter, og utsatt for moderat trykk og temperatur over svært lang tid. De største gass- og oljefeltene i verden finnes i [[Persiabukten]], Sentral-Asia, sørlige deler av USA, Alaska, Venezuela og Vest-Afrika.{{sfn|Park|2016|p=75–78}}

Petroleum dannes av [[plankton|plante- og dyreplankton]] ved [[forråtnelse|bakteriell nedbrytning]] over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en [[oljeskifer|mørk leire]] som etter hvert utvikler seg til en [[kildebergart]]. Etter hvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, siver petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som [[sandstein]] eller [[kalkstein]]. Hvis denne porøse bergarten er forseglet med [[forkastning]]er eller en takbergart, dannes etter hvert et reservoar for olje og gass. Ved opphenting fra dypere lag under stort trykk, vil trykket avta, og gassen frigjøres. Denne blir da enten brent eller lagret.

Olje som kan tas direkte ut av berggrunnen kalles for råolje og behandles videre med destillasjon i et oljeraffineri for å få produkter som bensin, parafin, gasser som propan og butan, diesel og andre stoffer som kan behandles videre til for eksempel plastprodukter. Asfalt, smøreoljer, voks og svovel er andre stoffer som utvinnes fra petroleum. Naturgass består av metan og brukes til elektrisitetsproduksjon, boligoppvarming, drivstoff i biler og til kjemiske produkter som plast.{{sfn|Park|2016|p=75–78}}

==Kjemisk sammensetning==
{{Utdypende artikkel|Organisk geokjemi}}
Petroleum kan klassifiseres etter:
*[[Molekylstruktur]]
**[[Alifatisk forbindelse |Alifatisk]]
**[[Parafinsk forbindelse |Parafinsk]]
**[[Aromatik forbindelse |Aromatisk]]
*[[Densitet]]
*[[Viskositet]]
*[[Destillasjonskurve]]
*[[Krystallisasjonspunkt]] og [[størkningspunkt]]
*[[Flammepunkt]] og [[brennverdi]]

==Anvendelse==
{{Utdypende artikkel|Petrokjemi}}
Petroleum utvunnet fra jordskorpen er en viktig [[energikilde]], ikke minst som [[drivstoff]] for [[forbrenningsmotor]]er. I tillegg er petroleum råmateriale i [[petrokjemisk industri]] for tusenvis av [[kjemi]]ske produkter slik som løsemidler, [[kunstgjødsel]] og [[plast]]produkter.

Fra midten av 1800-tallet overtok petroleumslampe med veke for råoljelampene, som hadde vært i bruk fra slutten av 1700-tallet.

== Se også ==
* [[Olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel]]
* [[Liste over land med store petroleumsreserver]]
* [[Råolje]]
* [[Petroleumsvirksomhet i Norge]]
* [[Petroleumsgeologi]]
* [[Naturgass]]
* [[Forurensning fra petroleum]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Park|2016}}
  | forfatter=Park, Graham
  | utgivelsesår=2013
  | tittel=Introducting Natural Resources
  | forlag=Dunedin
  | isbn=9781780460482
  | id=
  | språk= engelsk
  | url=
 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Petroleum| ]]