Redigerer Peter Rumjantsev

{{Infoboks biografi}}
'''Peter Alexandrovitsj Rumjantsev-Zadunajskij''', [[russisk]]: Пётр Александрович Румянцев-Задунайский, (født {{JULGREGDATO|15|1|1725|Lenke="sann"}}, død {{JULGREGDATO|19|12|1796|Lenke="sann"}}) var en russisk [[greve]] og en av de mest kjente russiske generalene på 1700-tallet. Han var [[Katarina II av Russland|Katarina den stores]] guvernør i [[Ukraina]] fra 1764 og fram til hennes død 32 år senere.

== Bakgrunn ==
Peter var den eneste sønnen av grev Aleksander Rumjantsev og Maria, datter og arving til grev Andrej Matvejev. Faren var [[Peter I av Russland|Peter den stores]] assistent, og moren var også mye sammen med Peter den store og det ble påstått at den unge Peter var sønn av Peter den store, som han både ble oppkalt etter og var gudsønn til. Hans søster, [[Praskovja Bruce]] ble senere en av Katarina den stores nærmeste medarbeidere.

Rumjantsev deltok i [[Den russisk-svenske krig (1741–1743)]], og fraktet personlig [[Freden i Åbo|Åbotraktaten]] til keiserinne [[Elisabeth av Russland]]. Han ble ved denne anledningen forfremmet til [[oberst]]. Han utmerket seg også gjennom flere slag under [[syvårskrigen]] og sørget gjennom disse seirene for de russiske styrkenes adgang til [[Berlin]].

== Guvernør ==
[[Fil:Kachanovka palace.JPG|mini|Rumjantsevs palass i [[Ukraina]], bygget i [[Nyklassisisme|nyklassisistisk stil]] på [[1770-tallet]]]]
Så lenge Katarina den store regjerte, var Rumjantsev øverste guvernør i Ukraina. Dette embetet hadde hans far også hatt tidligere, og Rumjantsev stod for en sentralistisk politikk og fjernet det selvstyret som [[hetman]]ene tidligere hadde hatt, og integrerte de nyerobrede områdene inn i [[Det russiske keiserdømmet]]. Han er blitt anklaget for å fremme [[livegenskapet]], men dette var en politikk utenfor hans kontroll

== Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774) ==
[[Fil:Rymyantsev mansion.jpg|mini|Rumjantsevs palass i [[St. Petersburg]], i dag bymuseet]]
{{Utdypende|Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774)}}
Da den russisk-tyrkiske krig brøt ut i 1768, tok Rumjantsev kommandoen over en hær som skulle erobre [[Azov]]. Han slo [[Det osmanske riket|osmanene]] i slagene ved Larga-elven og Kagula, krysset [[Donau]] og rykket inn i [[Romania]]. For disse oppsiktsvekkende seirene ble han utnevnt til [[feltmarskalk]] og gitt ærestittelen ''Zadunaiskij'' («den andre siden av Donau»). Da hans tropper begynte å nærme seg [[Sjumen]] i [[Bulgaria]] i 1774, fikk den nye osmanske sultanen [[Abd-ul-Hamid I]] panikk og ba om fredsforhandlinger, og Rumjantsev undertegnet på vegne av Det russiske keiserdømmet [[Küçük Kaynarca-traktaten]] som la grunnlaget for Russlands sterke stilling i det sørøstlige Europa.

== Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) ==
{{Utdypende|Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)}}
Da den neste russisk-tyrkiske krig brøt ut i 1787 var Rumjantsev den mest anerkjente militære kommandant i Russland, noe som hadde pådratt seg andres misunnelse. Blant andre av Katarina den stores generaler, som [[Grigorij Potemkin]], arbeidet for å forhindre at han skulle få en ny kommando.

Under krigen mot tyskerne mistenkte Rumjantsev at Potemkin motarbeidet ham ved å hindre at han fikk nødvendige forsyninger, og han søkte av den grunn avskjed. Men under [[Kościuszko-oppstanden]] i 1794 ble han utnevnt til øverstkommanderende, men det var hans rival [[Aleksandr Suvorov]] som faktisk førte styrkene i kamp.

== Litteratur ==
* ''[[Encyclopædia Britannica]]'', ellevte utgave, utgitt 1910-1911 bind 23

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rumjantsev, Peter}}
[[Kategori:Russisk adel]]
[[Kategori:Russiske generaler]]
[[Kategori:Personer fra Moskva]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]