Redigerer Peter I av Russland

{{Infoboks monark
|navn2= Пётр Алексеевич Великий (Pjotr Aleksejevitsj Velikij)
|regjerte= [[7. mai]] [[1682]]&ndash;8. februar 1725
|ektefelle= Jevdokija Lopukhina (gift 1689 &ndash; hun ble tvunget til å bli nonne i 1699)<br />[[Katarina I av Russland|Katarina I]] (gift 1707 hemmelig, 1712 offentlig)
|barn= Aleksej (1690&ndash;1718)<br />Aleksander (1691&ndash;1692)<br />Pavel (1693&ndash;1693)<br />[[Anna Petrovna|Anna]] (1708&ndash;1728)<br />[[Elisabeth av Russland|Keiserinne Elisabeth]] (1709&ndash;1762)<br />Natalia (1713&ndash;1715)<br />Margarita (1714&ndash;1715)<br />Peter (1715&ndash;1719)<br />Pavel (1717&ndash;1717)<br />Natalia (1718&ndash;1725)
}}
'''Peter den store''', '''Pjotr Aleksejevitsj Velikij''' eller '''Pjotr Aleksejevitsj Romanov''' (født {{JULGREGDATO|9|6|1672|Lenke="sann"}}, døde {{JULGREGDATO|8|2|1725|Lenke="sann"}}), tsar av [[Russland]], ble født i [[Moskva]] som sønnesønn av [[Mikhail Romanov]], tsar fra [[1613]]. Han ble kronet til tsar av Russland den [[27. april]] [[1682]], snaut 10 år gammel. På grunn av politiske omstendigheter kom han til å regjere sammen med sin halvbror Ivan og under ledelse av sin halvsøster Sofia. 

I [[1689]] ble Sofia tvunget fra makten, og da Ivan døde i [[1696]] ble Peter enehersker.

== Barndom == 
Peter var sønn av tsar [[Aleksej I av Russland|Aleksej I Michajlovitj]] og hans andre hustru [[Natalja Narysjkina]].<ref name="snl">{{Kilde www|forfatter=Ådne Goplen|tittel=Peter den store|url=https://snl.no/Peter_den_store|utgiver=[[Store norske leksikon]]|dato=28. mars 2014|besøksdato=19. november 2015}}</ref> Med sin første [[hustru]] hadde Aleksej fått fem sønner og åtte døtre, men kun to sønner levde da Peter ble født. Da Aleksej I døde tok hans eldste overlevende sønn [[Fjodor III av Russland|Fjodor III]] over makten, men da han døde barnløs i 1682 mente [[bojar]]ene at den seksten år gamle broren [[Ivan V av Russland|Ivan V]] og den tiårige halvbroren Peter sammen skulle bli hans etterfølgere.<ref name="snl" /> Peter og Ivan var samregenter fram til Ivans død i 1696.  

Fra tidlig alder ble Peters unike utdanning (bestilt av tsar Aleksej I) lagt i hendene på flere lærere, blant andre [[Nikita Zotov]], [[Patrick Gordon]] og [[Paul Menesius]]. I den sykelige Fjodor IIIs regjeringsperiode ble Russland i stor grad styrt av [[Artamon Matvejev]], en venn av Aleksej, politisk overhode for Narysjkin-familien og en av Peters fremste velgjørere i barndommen. Dette endret seg da Fjodor døde seks år senere i 1682. Da Fjodor ikke etterlot seg noen barn oppstod en feide mellom familiene Narysjkin og Miloslavskij om hvem som skulle arve tronen. Peters andre halvbror, Ivan V, stod for tur til å ta over tronen, men han var kronisk syk og tilbakestående. Følgelig valgte bojar-dumaen Peter til tronarving, og hans mor til regent fram til Peter ble gammel nok. Denne beslutningen ble lagt fram for folket i Moskvas, som tradisjonen krevde, og folket godkjente den. Men en av Aleksejs døtre fra hans første ekteskap, Sofia Aleksejevna, ledet et opprør blant Russlands elitesoldater, [[streltser]]ne. I den påfølgende konflikten ble et antall av Peters slektninger og venner drept, deriblant Matvejev, og Peter ble øyenvitne til disse politiske voldsomhetene. 

== Ungdom == 
Streltseropprøret i april-mai 1682 åpnet opp for at Sofia, Miloslavskijs (Ivans familie) og deres allierte kunne kreve at Peter og Ivan ble utropt til samregenter, med Ivan som den eldste og fremste. Sofia hadde den egentlige makten. En bemerkelsesverdig detalj var det store hullet som ble skåret ut i den dobbeltsetede tronen som Peter og Ivan benyttet. Sofia satt bakom tronen og lyttet når Peter samtalte med adelen, og ga ham informasjon og svar på spørsmål og problemer. Denne tronen kan i dag ses i Kreml-museet i Moskva. Sofia regjerte i sju år som enehersker. 

Peter brydde seg ikke så mye om at andre styrte i hans navn. Hans tidsfordriv var båtbyggeri og seiling, og han likte å lede liksomslag med sin leketøysarmé. 

Sommeren 1689 planla Peter å ta makten fra sin halvsøster Sofia da hennes posisjon hadde blitt svekket av to lite fruktbare felttog på [[Krim]]. Da hun forsto planene hans begynte Sofia å konspirere med lederne for streltserne, som hele tiden skapte uro og mistro mot tsaren. Dessverre for Sofia ble Peter advart av streltserne. Han flyktet midt på natten til det uinntagelige klosteret [[Troitse-Sergijeva Lavra]], der han langsomt samlet sine tilhengere, aristokrater og andre som forsto at han kunne vinne maktkampen. Sofia ble dermed styrtet og Peter I og Ivan V kunne fortsette å samregjere.<ref name="snl" /> Peter tvang Sofia til å gå i kloster der hun ga avkall på sitt navn og sin posisjon som medlem av tsarfamilien. 

Peter kunne riktignok ikke ta kontroll over Russlands anliggender. Makten ble i stedet utøvd av hans mor, Natalja Naryshkina. Det var først da hun døde i 1694 at Peter ble en uavhengig hersker. Formelt var Ivan fortsatt samregent, men uten å utøve noen faktisk makt. Peter ble regent alene da Ivan døde i 1696. 

Peter ble svært høy som voksen, spesielt etter den tidens mål. Med sine 200&nbsp;cm var den russiske tsaren bokstavelig talt et hode høyere enn sine samtidige, både i Russland og Europa forøvrig. Peter hadde likevel ikke en vekt og et omfang som tilsvarte høyden. Både hans hender og føtter var små og skuldrene relativt smale. Hodet var også lite i forhold til høyden. Dessuten hadde han tydelige ansiktsrykninger og, hvis man kan stole på beskrivelser som har overlevd fra den tiden, kan han ha lidt av ''[[absens]]er'', en form for [[Epilepsi|epileptiske anfall]].<ref>Hughes, John R.: ''The seizures of Peter Alexeevich'', Epilepsy & Behavior 10 (1): 179–182, 2007</ref>

Filippo Baltari, en ung italiener som besøkte Peters hoff, skrev: 
{{Sitat|Tsar Peter var lang og smal, snarere enn kraftig. Hans hår var tykt, kort og mørkebrunt; han hadde store øyne, svarte med lange vipper, en velskapt munn, men underleppen var lettere deformert... For sin store høyde virket føttene svært smale. Hans hode rykket iblant til høyre.}}

== Moderniseringsbestrebelser ==
Peter var meget oppsatt på å modernisere Russland og gjennomførte reformer<ref>Jevgenij V. Anisimov: ''The Reforms of Peter the Great: Progress Through Violence in Russia'' (Routledge, 2015)
</ref> for å utvikle landet til en europeisk stormakt. Han inviterte de beste ingeniører, skipsbyggere, arkitekter og håndverkere til å komme til Russland. Likeledes sendte han hundrevis av unge russere til Europa for å lære. 

Selv hadde han reist inkognito med sveitseren Lefort i 1697–1698 på en studiereise til Vest-Europa, hvor han blant annet arbeidet som skipstømmermann i Nederland, studerte matematikk og astronomi, handlet inn verktøy og instrumenter og engasjerte mange engelske og nederlandske håndverkere og teknikere.<ref name="snl" /> 

Han innførte fransk språk og vestlig klesdrakt ved hoffet, og påla alle offentlige ansatte, herunder offiserer å barbere bort skjegg og ha en vestlig klesstil.<ref>Riasanovskj, Nicholas: ''A History of Russia'' (6. utgave), side 221 Oxford: Oxford University Press, 2000</ref> I september 1698 ble det forbudt for alle å ha skjegg, med mindre man betalte skjeggskatt,<ref>{{Cite web|url=http://www.gutenberg.org/files/21889/21889-h/21889-h.htm|last=Abbott|first=Peter|title=Peter the Great|year=1902|publisher=Project Gutenberg online edition}}</ref> han reformerte alfabetet og innførte ny kalender, riktignok [[juliansk kalender]].<ref name="snl" />  Tidligere hadde tidsregningen startet med en antatt tidspunkt for jordens skapelse. Videre sørget han for å få oversatt utenlandsk litteratur til russisk, og at landets første avis ble gitt ut i 1703. Han moderniserte hæren etter moderne prinsipper, og sørget for at alle kunne avansere i rang, uansett sosial bakgrunn: Han holdt fast på at noen posisjoner bare kunne innehas av adelige, noe som førte til at enkelte dyktige offiserer fra «små kår» fikk adelskap. han drømte om å gjøre Russland til en sjømilitær stormakt. Hans reformer møtte stor motstand mot dette hjemme, men han slo hard ned alle opprør mot hans styre, herunder  [[opprøret i Astrakhan]] som var det største. 

Peters siktemål var å gjøre Russland til en europeisk stormakt, og dette forutsatte en sterk statsmakt. Hele samfunnet ble militarisert og den sivile administrasjonen fikk en tilsvarende hierarkisk oppbygging som den militære. Det ble innført en verneplikt, som innebar at hvem som helst kunne bli innkalt til 25 års militærtjeneste. Enhver motstand ble slått hardt ned, også hans egen sønn Aleksej ble ofret for statens skyld da han skulle ha deltatt i et komplott mot tronen. Peter lot ham fengsle og torturere til døde. Etter at han ble keiser i 1721, omorganiserte han hæren til [[Den keiserlige russiske hær]].

Selv avla han flere besøk i Europa og besøkte for eksempel [[København]] i [[1716]]. Slik la han grunnlaget for den kommende ''[[intelligentsia]]en'' i landet.

== Militær aktivitet ==

=== Adgang til Svartehavet ===
Første selvstendige skritt av den unge tsaren var et forsøk å innta festningen [[Azov]] i [[1695]]. Denne festningen hadde en viktig betydning, ikke bare som utgang til hav, men først og fremst for å sikre Sør-Russland mot streiftog av [[Krim-khanatet|Krim-tatarer]]. Den første Azovfelttoget mislyktes da den russiske hæren ikke klarte å innta festningen. Russerne hadde ingen flåte, mens den tyrkiske garnisonen fikk forsyninger via sjø, og Peters tropper kunne ikke forhindre dette. Vinter og vår [[1696]] i [[Voronezj]] arrangerte Peter elveflåtebygging. Etter at flotiljen var ferdig bygget, endret Peter hærens kommando og gjentok angrepene. 19. juli 1696 ga Azovs garnison opp.<ref name="snl" /> 
[[Fil:Peterdenstore.jpg|thumb|Monument over Peter den store av [[Mark Antokolskij]] i [[Taganrog]]]]
Bare noen dager senere ble [[Taganrog]] grunnlagt på kysten av [[Azovhavet]].<ref name="snl" /> Den første borgermester i [[Taganrog]] var nordmannen [[Cornelius Cruys]] (Nils Olsen), skreddersønn fra Skagen i [[Stavanger]]. 

Ved den tyrkisk-russiske fredsavtalen i [[Konstantinopel]] i [[1700]] fikk Russland adgang til Svartehavet.

=== Den store nordiske krig ===
{{Utdypende|Den store nordiske krig}}
Peters første krig var mot [[Det osmanske rike]] for å oppnå adgang til [[Svartehavet]], og for første gang vant en russisk flåte et slag. Etter fredsslutning med tyrkerne [[3. juli]] [[1700]] i Konstantinopel var tyrkerne og russerne enige om 30 års våpenstillstand, og Peter fikk da ryggen fri til å konsentrere seg om svenskene som blokkerte tilgangen til [[Østersjøen]]. Peters største ambisjon var å skaffe Russland adgang til [[Østersjøen]]<ref name="snl" />. I 1698 inngikk han en avtale med [[August II av Polen]], og denne sammen med fredsavtalen med tyrkerne gjorde at han allerede i 1700 startet han [[den store nordiske krig]] mot [[Sverige]]. Krigen startet med russisk nederlag i [[slaget ved Narva]] 30. november 1700, men da den svenske kong [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] deretter vendte seg mot Polen, fikk Peter et pusterom til å konsolidere sin stilling i østersjøprovinsene.<ref name="snl" /> Krigen varte i 21 år, men Sveriges nederlag ble antagelig avgjort allerede ved [[Slaget ved Poltava|seieren ved Poltava]] i 1709.<ref name="snl" /> 

Etter nederlaget ved Poltava hadde den sårede svenske kong [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] lyktes å flykte med hjelp fra [[Østerrike]] og [[Frankrike]] fra slagmarken og søke tilflukt ved hoffet hos [[Det osmanske dynastiet|den osmanske herskeren]] [[Ahmed III]], som han overtalte til å gå til krig mot Russland [[20. november]] [[1710]]. [[Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711)|Denne krigen]] endte med traktaten fra Prut av 21. juli, som ble en stor skuffelse for Karl XII da den konkluderte med at Det osmanske riket skulle trekke seg ut av den store nordiske krig, mot at [[Azov]] ble returnert til osmanene og [[Taganrog]] og en rekke russiske militære festninger demolert og havner tilbakelevert til osmanene<ref>Riasanovskj, Nicholas: ''A History of Russia'' (6. utg.), s 224 Oxford: Oxford University Press, 2000</ref> Tsaren måtte love å ikke blande seg inn i forholdene i [[Det polsk-litauiske samvelde]].

Den store nordiske krig ble avsluttet gjennom [[Freden i Nystad|en fredsavtale undertegnet i Nystad]] 10. september 1721. Denne gjorde at Russland overtok de østlige svenske Østersjøbesittelser, som deler av [[Viborgs län|Viborgs]] og [[Kexholms län]] og hele [[Ingermanland]], [[Estland]] (med øyene [[Ösel]] og [[Dagö]]) samt [[Livland]]. Den russiske overtakelsen av de tidligere finske områdene tett ved St. Petersburg var viktig da han hadde gjort byen til sin hovedstad i 1712.<ref>{{Cite book| last=Cracraft | first=James | title=The Revolution of Peter the Great | page=37 | publisher=Harvard University Press | year=2003 | url=http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=115404966}}</ref>

Etter at krigen mot Sverige ble avsluttet lot Peter seg utnevne til russisk keiser den [[22. oktober]] [[1721]].<ref name="snl" />

== St. Petersburg ==
{{Utdypende|St. Petersburg}}
I [[1703]] grunnla Peter [[St. Petersburg]] ved [[Neva]]-elvens munning på et sumpmessig våtmarksområde som hittil hadde vært under svensk kontroll. Etter å ha jaget bort den lille svenske garnisonen, startet han et omfattende drenerings- og kanaliseringsarbeid for å gjøre det mulig å bygge en by i området. I tillegg ble det slått ned tømmer i grunnen og det ble fylt ut med jord og stein som ble fraktet fra områder lenger inn i landet. I mai samme år ble også [[Peter-Paulus-festningen]] grunnlagt og bygget etter [[Domenico Trezzini]]s tegninger i perioden 1706-1740.<ref name="spenc">{{Cite web|url=http://www.saint-petersburg.com/history/st-petersburg-in-the-era-of-peter-the-great/|title= St. Petersburg in the era of Peter the Great (1703-1725) |accessdate=19. november 2015|work=Saint-Petersburg.com}}</ref>. 

Flere titalls tusen arbeidere ble tvangsutskrevet til arbeide på oppbyggingen av byen og mange tusen døde i arbeidet, både av utmattelse, sykdom, matmangel og kulde.

Peter den store kommanderte folk fra alle samfunnslag til å flytte til byen, også adelige. Det ble forbudt å bygge i stein i andre deler av landet, slik at det bare var i den nye byen hvor det fantes arbeid for murer og steinhuggere. St. Petersburg utviklet seg hurtig til en driftig havneby, og i [[1712]] flyttet Peter hovedstaden hit fra Moskva. Ved Peter den stores død i [[1725]] hadde St. Petersburg 75&nbsp;000 innbyggere.  

Peter den store døde [[8. februar]] [[1725]] og ble begravet i [[Peter- og Pauluskatedralen]] i tilknytning til Peter-Paulus-festningen i St. Petersburg. Han hadde forsømt å utnevne en etterfølger og ble derfor etterfulgt av sin hustru [[Katarina I av Russland|Katarina I]].

Det norske biland i [[Antarktis]], [[Peter 1.s øy]] er oppkalt etter ham.

== Referanser ==
<references />



== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Startboks}}
{{Verv|
Forgjenger=[[Fjodor III av Russland|Fjodor III]]|
Hva=[[Liste over russiske herskere|Tsar av Russland]]<br />''med [[Ivan V av Russland|Ivan V]] ([[1682]]&ndash;[[1696]])''|
Startår=[[1682]]|Sluttår=[[1721]]|
Etterfølger=-}}

{{Verv|
Forgjenger=-|
Hva=[[Liste over russiske herskere|Keiser av Russland]]|
Startår=[[1721]]|Sluttår=[[1725]]|
Etterfølger=[[Katarina I av Russland|Katarina I]]}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russiske monarker]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet]]
[[Kategori:Personer fra Moskva]]
[[Kategori:Fødsler i 1672]]
[[Kategori:Dødsfall i 1725]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]