Redigerer Peter I Øy

{{Infoboks øy
|navn = Peter I Øy
|bilde = Küste der Peter-I.-Insel in der Bellingshausensee 1994.jpg
|bildetekst = Kysten av Peter I Øy under et besøk av RV «Polarstern» i 1994
|plassering = [[Bellingshausenhavet]] i [[Antarktis]]
|areal = 156
|lengde = 19
|bredde = 12
|høyestepunkt = [[Lars Christensentoppen|Lars Christensen-<br />toppen]]
|høyde = {{formatnum: 1640 }}&nbsp;[[moh.]]
|land = Norge
|landregiontittel = 
|landregion = 
|befolkning = Ubebodd
|breddegrad = -68.833333
|lengdegrad = -90.583333
|koordinatregion = AQ
|posisjonskart = Antarktis
}}
'''Peter I Øy''',<ref>[http://placenames.npolar.no/stadnamn/Peter+I+%C3%98y?ident=901636 Peter I Øy] {{Wayback|url=http://placenames.npolar.no/stadnamn/Peter+I+%C3%98y?ident=901636 |date=20160305201748 }} Stadnamn i norske polarområde, [[Norsk polarinstitutt]]</ref> eller '''Peter 1.s øy''',<ref name="Språkrådet">[http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Om-oss/arsrapportar/Aarsmelding_1995/ Årsmelding 1995] [[Språkrådet]]</ref> er ei ubebodd vulkansk øy i [[Sørishavet]] 450 kilometer utenfor [[det antarktiske kontinent]]et. Øya har en utstrekning på 12 &times; 19 kilometer og et areal på 156 km². Det høyeste punktet er [[Lars Christensentoppen]] 1640 [[moh.]] Nesten hele øya er dekket av [[isbre]]er, og mesteparten av året er den omgitt av [[Is|pakkis]] som gjør den utilgjengelig. Det er lite dyre- og planteliv på øya, men det finnes noen sjøfugler, blant annet [[sørlig havhest]], samt [[seler]]. [[Norge]] gjør krav på øya, og sammen med [[Dronning Maud Land]] og [[Bouvetøya]] utgjør den ett av Norges tre [[biland]] i [[Antarktis]] og [[subantarktis]].

Øya ble oppdaget av [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]] den 21. januar 1821 og ble navngitt etter [[Peter I av Russland]]. Den første ilandstigningen på øya ble foretatt 2. februar 1929 av [[Norvegia-ekspedisjonene|den andre Norvegia-ekspedisjonen]], finansiert av [[Lars Christensen]], som gjorde krav på øya for Norge. Den 1. mai 1931 ble øya lagt inn under norsk overhøyhet, og siden 24. mars 1933 har den hatt status som norsk biland. Den neste ilandstigningen ble foretatt i 1948, og det har siden den gang blitt gjennomført enkelte vitenskapelige undersøkelser og noen få turistbesøk.

== Historie ==
Peter I Øy ble oppdaget 21. januar 1821 av [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]]s russiske ekspedisjon med fartøyene [[«Vostok»]] og [[«Mirnyj»]].<ref name="r180">Rubin (2005): s. 180</ref> Pakkis forhindret Bellingshausen å komme nærmere øya enn 25 kilometer. Det var til da den sørligste observasjon av land, og også den første observasjonen av land sør for den [[sørlige polarsirkel]]en.<ref name="b67">Barr (1987): s. 67</ref> I januar 1910 bekreftet [[Jean-Baptiste Charcot]]s [[Charcots andre antarktisekspedisjon|andre antarktisekspedisjon]] øyas eksistens, men heller ikke denne ekspedisjonen var i stand til å gjennomføre en ilandstigning. Pakkisen stoppet ekspedisjonsskipet [[«Pourquoi-Pas?»]] fem kilometer fra land.<ref name="b67" />

[[Fil:Peter I Island 1929A.jpg|thumb|left|Fra anneksjonen av Peter I Øy 2. februar 1929]]
Den norske hvalfangstrederen [[Lars Christensen]] finansierte en rekke ekspedisjoner til Antarktis, både for å drive utforskning og for å kreve land for Norge. Det sistnevnte var motivert av britisk skattlegging av de landbaserte hvalfangststasjonene i britiske kravområder, og Christensen håpet å etablere stasjoner på norsk territorium for å oppnå bedre vilkår.<ref name="k52">Kyvik ''et.al'' (2008): s. 52</ref> I 1927 seilte [[Odd I-ekspedisjonen]] under ledelse av [[Eyvind Tofte]] rundt øya og undersøkte den fra ekspedisjonsskipet «Odd I». Ekspedisjonen var imidlertid ikke i stand til å komme i land.<ref name="b67" /> Den første ilandstigningen ble utført av den andre [[Norvegia-ekspedisjonene|Norvegia-ekspedisjonen]] under ledelse av [[Ola Olstad]], og med den erfarne Antarktis-kapteinen [[Nils Larsen (kaptein)|Nils Larsen]] som skipsfører. De steg i land 2. februar 1929 og gjorde krav på øya for Norge. Larsen gjorde et nytt forsøk på ilandstigning i 1931, men ble hindret av pakkis.<ref name="b67" /> Den 6. mars 1931 ble anneksjonen stadfestet av myndighetene ved kongelig resolusjon, og siden 24. mars 1933 har den hatt status som norsk biland.<ref name="b67" /><ref name="ld">{{Cite web|title=Lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. (bilandsloven)|url=http://www.lovdata.no/all/tl-19300227-003-0.html#1|publisher=Lovdata|accessdate=2. januar 2012}}</ref>

Den neste ilandstigningen ble foretatt 10. februar 1948 av [[Brategg-ekspedisjonen]], også denne gangen med Nils Larsen som fører av ekspedisjonsfartøyet, «Brategg». [[Biologi]]ske, [[geologi]]ske og [[hydrografi]]ske undersøkelser pågikk i tre dager før pakkisen tvang ekspedisjonen til å forlate øya. Det ble bygget en hytte og lagt igjen en kopi av anneksjonsdokumentet fra 1929. Den 23. juni 1961 ble Peter I Øy underlagt [[Antarktistraktaten]]s bestemmelser etter at Norge hadde signert traktaten i 1959.<ref>{{Cite web|title=Parties|url=http://www.ats.aq/devAS/ats_parties.aspx?lang=e|publisher=[[Det antarktiske traktatsekretariat]]|accessdate=2. januar 2012|archive-date=2019-05-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20190515211616/http://www.ats.aq/devAS/ats_parties.aspx?lang=e|url-status=yes}}</ref><ref>Barr (1987): s. 79</ref> Siden dengang har det vært gjennomført en rekke landganger på øya av forskere fra ulike nasjoner,<ref name="b67" /> og enkelte cruiseskipsanløp har lykkes med å ilandsette turister på øya.<ref name="r180" />

I 1987 sendte [[Norsk polarinstitutt]] fem forskere som tilbragte elleve dager på Peter I Øy. Hovedformålet var å gjennomføre flyfotografering og [[topografi]]sk oppmåling for å kunne fremstille et nøyaktig kart over øya. Det ble også gjennomført omfattende marinbiologiske undersøkelser, såvel som geologiske, biologiske og andre undersøkelser. Forskerteamet satte også opp en automatisk værstasjon.<ref>Barr (1987): s. 68</ref> Per 2005 er det anslått at færre enn 600 personer har vært i land på Peter I Øy.<ref name="r180" />

== Geografi ==
[[Fil:Peter I Øy kart.png|thumb|Kart over Peter I Øy]]
Peter I Øy er ei vulkansk øy som ligger sør for polarsirkelen, i [[Bellingshausenhavet]] 450 kilometer utenfor kysten av [[Ellsworth Land]] på det antarktiske kontinentet. Den er den eneste oseaniske øya i stillehavssektoren av Sørishavet.<ref name="Shirihai">Shirihai (2007): s. 522</ref> 95 % av arealet på 156 km² er dekket av isbreer,<ref name="b65">Barr (1987): s. 65</ref> mens en 40 meter høy isvegg og vertikale klipper danner en barriere rundt øya.<ref name="np">{{Cite web|title=Peter I Øy|url=http://www.npolar.no/no/antarktis/peter-I-oy.html|publisher=[[Norsk polarinstitutt]]|accessdate=2. januar 2012}}</ref> De store, isdekte flatene er bare avbrutt av enkelte områder med frembrytende fjell.<ref name="b65" /> Vestsiden består av et platå, mens den nordre og den søndre kysten er dekket av [[isbrem]]mer. Østsiden er den bratteste, og her finnes den sju kilometer lange og over 1000 meter høye fjellskrenten [[Auststupet]].

Ilandstigning er bare mulig på tre steder, og bare i løpet av en kort periode av året når øya ikke er omgitt av pakkis.<ref name="np" /> Disse stedene ligger på vestsiden ved [[Kapp Ingrid]], ei halvøy som skiller [[Norvegiabukta]] og [[Sandefjordbukta]]. På denne halvøya ligger det noen smale strender der ilandstigning er mulig å gjennomføre.<ref name="b65" /> Stranda i Norvegiabukta er bare fire meter bred og nås via den naturlige tunnelen Tsarporten.<ref name="r180" /> 

Peter I Øy er en [[skjoldvulkan]], og den 1640 meter høye [[Lars Christensen-toppen]] består av et 100 meter bredt sirkulært krater.<ref>{{Cite web |url=http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=1900-029 |title=Peter I Island |publisher=Global Volcanism Program |accessdate=2. januar 2012 |language=engelsk |archive-date=2004-10-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20041012122318/http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=1900-029 |url-status=yes }}</ref> Vulkanen har blitt kategorisert som enten [[holocen]] eller historisk, basert på prøver datert til å være mellom 0,1 og 0,35 millioner år gamle. Det er uvisst om vulkanen fremdeles kan være aktiv. Den øvre delen har tilsynelatende ikke vært utsatt for bredannelse, noe som indikerer et utbrudd for flere århundrer siden.<ref>LeMasurier (1990): s. 512</ref>

== Natur og klima ==
Den sparsomme vegetasjonen består utelukkende av [[mose]] og [[lav]] som har tilpasset seg det ekstreme klimaet i Antarktis.<ref name="Shirihai" /> Øya er svært værutsatt og opplever sterke vinder og lave temperaturer, og stadige snøfall legger ytterligere begrensning på vegetasjonen.<ref name="al">{{Cite web|title=Discover Peter I Island on an Antarctic Cruise|url=http://www.adventure-life.com/articles/peter-island-overview-772|publisher=Adventure Life|accessdate=2. januar 2012|language=engelsk|archive-date=2009-06-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20090630140450/http://www.adventure-life.com/articles/peter-island-overview-772|url-status=yes}}</ref>

Peter I Øy er [[hekking|hekkeplass]] for noen få sjøfuglarter, i hvert fall [[sørlig havhest]] og [[sørjo]], og muligens også [[oseanstormsvale]] og [[snøpetrell]].<ref name="Shirihai" /> I løpet av den antarktiske sommeren trekker en mengde [[rødnebbterne]]r inn til øya fra Sørishavet.<ref name="Shirihai" /> [[Pingvin]]er, både [[adeliepingvin]]er og [[ringpingvin]]er, besøker øya fra tid til annen.<ref name="al" /> Det er sparsommelig med observasjonsdata, men i 1948 ble det registrert 20 par hekkende adeliepingviner og fire par hekkende ringpingviner, mens det i 1990 ble registrert 50 par adeliepingviner, men ingen ringpingviner.<ref name="Shirihai" />

Det er tallrike forekomster av [[seler]], spesielt [[krabbeetersel]] og [[leopardsel]],<ref name="np" /> og et mindre antall [[sørlig elefantsel]].<ref name="al" />

== Politikk ==
Peter I Øy er ett av Norges to territorialkrav i Antarktis; det andre er [[Dronning Maud Land]].<ref name="miljostatus">{{Cite web |title=Miljøstatus.no: Peter I Øy |url=http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/peter-i-oy/ |publisher=[[Klima- og forurensningsdirektoratet]] |accessdate=10. august 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110928140534/http://www.miljostatus.no/Tema/Polaromradene/Antarktis/Peter-I-Oy/ |url-status=dead }}</ref> Peter I Øy er det eneste kravet mellom 90°V and 150°V, og også det eneste som ikke er en [[Sirkulær sektor|geometrisk sektor]].<ref>Kyvik ''et.al'' (2008): s. 57</ref> Øya ligger sør for 60° sørlig bredde, og er dermed omfattet av [[Antarktistraktaten]].<ref name="b65" /> Traktaten sikrer fri adgang til øya for vitenskapelig forskning, og stadfester at den bare kan benyttes til fredelige formål. Mens traktaten uttrykker at territorialkravene ikke berøres av avtalen, er det bare andre nasjoner med egne krav som anerkjenner Norges suverenitet over øya.<ref>{{Cite web |title=The Antarctic Treaty |url=http://www.ats.aq/e/ats.htm |publisher=[[Det antarktiske traktatsekretariat]] |accessdate=10. august 2017 |language=engelsk }}</ref>

Den norske administrasjonen over øya håndteres av Polaravdelingen i [[Justis- og politidepartementet]].<ref>{{Cite web|title=Polaravdelingen|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dep/org/avdelinger/polaravdelingen.html?id=1447|publisher=[[Justis- og beredskapsdepartementet]]|accessdate=2. januar 2012}}</ref> Anneksjonen av øya er regulert av [[Bilandsloven]] av 24. mars 1933. Den fastslår at norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien er gjeldende på øya, i tillegg til andre spesifikke bestemmelser. Den kunngjør at grunnen tilhører Staten, og forbyr gjennomføring av atomeksplosjoner eller å lagre radioaktivt avfall.<ref name="ld" />

Siden 5. mai 1995 har norsk lov krevd at all norsk aktivitet i Antarktis, inkludert Peter I Øy, må følge internasjonale miljøbestemmelser for Antarktis. Norske borgere som planlegger aktiviteter på Peter I Øy, må derfor rapportere til Norsk Polarinstitutt, som kan nekte aktiviteter som ikke er i overensstemmelse med bestemmelsene. Alle besøkende til øya må følge bestemmelser for bevaring av naturen, avfallsbehandling, utslipp og forsikring for redningsoperasjoner.<ref>{{Cite web|title=Antarktis |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/svalbard_og_polaromradene/antarktis.html?id=279712 |publisher=[[Miljøverndepartementet]] |accessdate=2. januar 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110816114438/http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/svalbard_og_polaromradene/antarktis.html?id=279712 |archivedate=2011-08-16 }}</ref>

== Navnet ==
[[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]] navnga øya etter den russiske tsaren [[Peter I av Russland|Peter den store]].<ref>{{SCAR1|navn=Peter I Øy|land=Norge|nameid=115750|placeid=11148}}</ref>

Ansvaret for navnsetting og behandling av [[Stedsnavn i Antarktis|stedsnavn]] i Norges biland [[Dronning Maud Land]], [[Bouvetøya]] og Peter I Øy tilligger [[Norsk Polarinstitutt]], som har opprettet en egen stedsnavnkomite. Navnekomiteen har vedtatt å holde på den gamle, innarbeidede skrivemåten av navn uten [[genitiv]]s-s og med store forbokstaver. Lovverket sier at de norske polarområdene er unntatt fra [[Stadnamnlova|stedsnavnlovgivningen]] når det gjelder både fastsetting og skrivemåte av stedsnavn. [[Språkrådet]] mener imidlertid at norsk rettskriving må følges, og vedtok i 1995 å innføre skrivemåten Peter 1.s øy (endret fra den tidligere formen Peter Is øy).<ref name="Språkrådet" /> Denne tvisten er oppe til avgjørelse hos de overordnede departementene.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2860009.ece «Kald strid om polar filologi»] ''[[Aftenposten]]'', 11. januar 2009</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Cite book|title=Norway's Polar Territories |last=Barr |first=Susan |location=Oslo |publisher=Aschehoug |year=1987 |isbn=82-03-15689-4}}
* {{Cite book|title=Norge i Antarktis |editor-last=Kyvik |editor-first=Helga  |location=Oslo |publisher=Schibsted Forlag |year=2008 |isbn=82-516-2589-0}}
* {{Cite book| editor1-last=LeMasurier | editor1-first=W. E. | editor2-last=Thomson | editor2-first= J. W. | title=Volcanoes of the Antarctic Plate and Southern Oceans | publisher=[[American Geophysical Union]] | date=1990 | isbn=0-87590-172-7 }}
* {{Cite book|title=Antarctica |last=Rubin |first=Jeff |publisher=Lonely Planet |year=2005 |isbn=1-74059-094-5}}
* {{Kilde bok| forfatter=Shirihai, Hadoram | utgivelsesår= 2007 | tittel= A complete guide to Antarctic wildlife | utgave=2 | utgivelsessted=London | forlag=A&S Black Publishers Ltd | isbn=978-0-7136-6406-5 | språk=engelsk }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.npolar.no/tema/peter-i-oy/ Peter I Øy] [[Norsk polarinstitutt]]
* [http://www.antarctic.eu/antarctic-info/peter-i-island.html Peter I Island] - kort beskrivelse med flere kilder og nyere bilder, antarctic.eu (på engelsk)

{{Portal|Antarktis|Norge}}
{{Norges fylker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Peter I Øy| ]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]

{{Anbefalt}}