Redigerer Peter Frederik Steinmann (1812–1894)

{{Språkvask|Henger igjen en del dansk}}
{{Andrepersoner2|Peter Frederik Steinmann|Peter Frederik Steinmann}}
{{Infoboks politiker
| dsted = [[Tybjerggård]], [[Tybjerg sogn]], [[Tybjerg herred]], [[Præstø amt]], [[Danmark]]
| ektefelle = Anna Johanne Elisabeth [[komtesse]] [[Schulin]]
| beskjeftigelse = Offiser
| regjering = [[Regeringen Fonnesbech]]
| periode = [[26. august]] [[1874]] – [[11. juni]] [[1875]]| 
| forgjenger = [[N. F. Ravn]]
| etterfølger = [[Wolfgang Haffner (1810-1887)|Wolfgang Haffner]]
}}
'''Peter Frederik (Friderich) Steinmann''' (født [[8. juli]] [[1812]] i [[København]], død [[16. februar]] [[1894]] på [[Tybjerggård]] i [[Præstø amt|Præstø]]) var en dansk [[offiser]] og [[Krigsministre fra Danmark|krigsminister]].

== Utdannelse ==
Steinmann var sønn av [[generalløytnant]] [[Peter Frederik Steinmann (1782-1854)|Peter Frederik Steinmann]] og ble født i København. Han gikk inn i [[Hæren (Danmark)|hæren]] som [[Kadett|artillerikadett]] i 1823, ble [[stykjunker]] i 1826 og i 1830 [[sekondløytnant]] i [[artilleri]]et med ansiennitet fra 1826. Han kom straks inn som elev på den nylig opprettede [[Forsvarsakademiet|kongelige militære Højskole]]. Herfra han ble uteksaminert 4 år senere som [[premierløytnant]] og assistent i [[Generalstaben]], men kom først til tjeneste etter å ha gjennomgått fotfolkets og rytteriets skoler. I [[1839]] ble han [[adjutant]] ved staben, og det påfølgende år foretok han en tjenestereise til de fleste europeiske stater. I [[1841]] fikk han [[Kaptein (grad)|kapteins]] grad. [[11. august]] samme år inngikk han ([[22. april]] i [[Garnisons Kirke]]) ekteskap med [[komtesse]] Anna Johanne Elisabeth [[Schulin]] (30. oktober 1813 på [[Frederiksdal (Virum)|Frederiksdal]] – 10. september 1847 i København), datter av [[kammerherre]], [[amtmann]] greve [[Sigismund Ludvig Schulin]], etter at han tidligere hadde ledsaget generaladjutant [[Carl Ewald (offiser)|Carl Ewald]] på en badereise til det sydlige [[Frankrike]], noe han også gjorde i [[1842]]. Samme år ble han utnevnt til kaptein av Generalstaben, og da han foruten betydelig dyktighet hadde mye verdenserfaring, ble han i [[1843]] sendt til [[Lüneburg]] for å delta i forberedelsene til det 10. tyske forbundskorps' leirsamling, slik han senere ble sendt til andre forskjellige troppesamlinger i [[Tyskland]]. 1843 ble han også [[Dannebrogordenen|Ridder av Dannebrog]].

== Innsats i Treårskrigen ==
På grunn av svekket helse måtte han i [[1846]] gjennomgå en [[badekur]] i [[Ems (elv)|Ems]], og da hans hustru døde året etter ([[10. september]]), tok dette så mye på hans krefter at han den etterfølgende vinter reiste til [[Italia]]. Der fikk han meddelelse om [[Treårskrigen|opprørets utbrudd]]. Han reiste straks hjem, men han fikk ikke noen aktiv kommando og ble ansatt som stabssjef ved generalkommandoen på [[Fyn]]. I mai oppnådde han imidlertid å bli stabssjef ved høyre flankekorps, idet han ble forfremmet til [[major]], men etter at general [[Frederik Rubeck Henrik von Bülow|Frederik Bülow]] hadde overtatt kommandoen over korpset, måtte han vende tilbake til sin tidligere stilling, hvor han ble utnevnt til kammerherre. Først det neste året kom han i ilden; han ble da stabssjef hos general [[Olaf Rye]] og deltok i kampene ved [[Kolding]], [[Almind]]-[[Dons]], [[Vejle]] og [[Aarhus]]. Som stabssjef og under hele tilbaketoget i [[Jylland]], gjorde han en så god innsats at han i juni fikk [[oberstløytnant]]s grad. Han kom ikke til å følge sin general til [[Fredericia]], men forble som stabssjef hos general [[C. L. H. Flindt]], som overtok befalingen over troppene på [[Helgenæs]]. Da dette korpset ble oppløst i september, kom han nok en gang tilbake til generalkommandoen på Fyn. I det påfølgende krigsåret ansattes Steinmann som stabssjef hos general [[C. F. Moltke]] ved 1. division. Han fikk heder for sin deltakelse i kampen ved [[Helligbæk]] og i [[Slaget på Isted Hede|slaget ved Isted]], og deretter ble han utnevnt til oberstløytnant og [[Dannebrogsmann]]. Etter freden ble Steinmann stabssjef ved generalkommandoen i [[hertugdømmet Slesvig|Slesvig]], en vanskelig stilling som han  hadde inntil slutten av [[1862]] med kun med et kort avbrekk i [[1853]]-[[1854|54]]. Han avanserte i den perioden både til [[oberst]] (1854) og til [[generalmajor]] (1862), ble Kommandør av Dannebrog ([[1857]]) og deltok i flere troppesamlinger, likesom han også i [[1858]] overvåket det 10. Forbundskorps' øvelser.

== Andre slesvigske krig ==
På våren [[1863]] ble han stilt i spissen for 3. Infanteribrigade, hvor han deltok i troppesamlingen ved Slesvig samme høst, men allerede den [[22. oktober]] overtok han etter generalløytnant [[Georg Schøller]]s død kommandoen i [[3. Generalkommando]]distrikt og ble deretter [[1. november]] sjef for 3. Division med stabskvarter i [[Kiel]]. Der fikk han et vanskelig verv. Divisjonen skulle delvis sikre Hærens eventuelle oppmarsj i [[Danevirke]]stillingen, og delvis holde befolkningen i ave, alt mens befolkningen truet med en forbundseksekusjon. Først 3 dager før de tyske troppene rykket inn i [[Holsten]] ([[23. desember]]), fikk han den nødvendig instruksen om at han etter hvert skulle rømme hertugdømmet, hvilket også var fullført [[29. desember]]. Fra begynnelsen av januar besatte 3. Division Danevirkestillingen fra [[Slien]] til skanse nr. 13, hvis korpoststilling ved [[Selk]] og [[Jagel]] ble angrepet av østerrikerne [[3. februar]], mens det ble overført divisjonen, da man skulle iverksette rømning av stillingen to dager senere, å danne hærens arrieregarde. Dette vervet utførte Steinmann med utrettelighet og iver, og han overvar med stor aktpågivenhet [[slaget ved Sankelmark]]. Der ble han ble såret av en [[Granat (ammunisjon)|granatsplint]] i benet. Uten å la seg merke med det ble han sittende til hest, og først etter at kampene var over, red han tilbake til [[Flensborg]]. Han måtte løftes av sadelen og sendes til [[Garnisonshospitalet]] i [[København]]. Ennå før såret var leget, meldte han seg [[12. april]] til tjeneste ved felthæren og fikk da kommandoen over 1. Division, som dagen etter rykket ut i [[Dybbøl Banke|Dybbølstillingen]], men nok en gang hadde vendt tilbake til [[Als]], da angrepet fant sted [[18. april]]. Den dagen var Steinmann virksom i brohodet og ved [[Sønderborg]]. Da overkommandoen deretter ble forlagt til Fyn, ble han øverstbefalende på Als og advarte bestemt imot å trekke for mange tropper bort fra øya. Hans forslag ble ikke tatt til følge, og da prøysserne angrep [[29. juni]], var han, efter 2. Brigades mislykkede forsøk på å tilbakeerobre [[Kærby]], hurtig klar over situasjonen og ga derfor kl. 5:30 om morgenen ordre til tilbaketoget, og dermed var tapet av Als var fullbyrdet. At regjeringen ikke knyttet ham ansvarlig for dette, fremgår av at han [[4. juli]] utnevntes til [[generalløytnant]] og dagen etter til overgeneral. Hæren mottok denne utnevnelsen gjennomgående med sympati, og hans utstedte dagsbefaling gjorde et godt inntrykk. Men da våpenstillstandsforhandlinger ble innlededet [[12. juli]], fikk han kun mulighet til å ta meget nyttige anordninger til Fyns forsvar.

== Krigsminister ==
Etter [[Freden i Wien]] utnevnes Steinmann til kommanderende general i Jylland, som 1. november hadde mottatt [[Dannebrogordenen|Storkorset av Dannebrog]] (Kommandørkorset hadde han båret siden [[1857]]). I den stillingen vant han både sine underordnedes og den sivile befolkningens respekt og hengivenhet, mens det også ga ham en særstilling å være herre til [[Tybjerggård]]. Da [[Regeringen Fonnesbech|det Fonnesbechske ministerium]] ble dannet [[26. august]] [[1874]], ble han oppfordret til å trå inn i dette da man mente at han på grunn av sin autoritet ville kunne utrette noe for det forsømte forsvarsvesen. Man var enig i hans syn på landets forsvarssystem, i motsetning til det avtroppende krigsminister [[C. A. F. Thomsen]]s gikk ut på – at hovedvekten burde legges på [[Københavns befestning|Københavns sjøbefestning]] med foreløpig oppgivelse av den permanente landbefestning samt på befestningsanleggene ved [[Storebælt|Store-]] og [[Lillebælt]]. Også med hensyn til ordningen av det levende vern, å etterkomme oppfordringen og overta [[Krigsministeriet]], viste han seg imøtekommende overfor [[Venstre]], i det han ikke var utilbøyelig til å forminske fotfolkets første utdannelsestid fra 6 til 5 måneder. Likevel lyktes det ham ikke å sette noen av sine forslag i kraft innen hele ministeriet gikk av [[11. juni]] [[1875]].

Det viste seg å være vanskelig at få posten som kommanderende general i Jylland besatt, og Steinmann ble i desember [[1877]] anmodet om å overta den. Her var han virksom inntil han på grunn av sin alder ble avskjediget i [[1882]], mens han samtidig stiltes [[à la suite]]. Steinmann trakk seg deretter tilbake til Tybjerggård, hvor han ofte samlet en større krets av eldre og yngre kamerater omkring seg og med levende interesse fortsatte å følge begivenhetenes utvikling. Han var ikke av noen storslått natur, men en tapper soldat og en meget samvittighetsfull, punktlig foresatt, som var nøye inne i Hærens administrative bestemmelser og hadde et klart blikk for terreng- og fektingsforhold. Den 16. februar 1894 avgikk han ved døden.

Peter Frederik Steinmann er begravet på [[Tybjerg kirke]]gård. Steinmannsgade i [[Frederiksbjerg]] i [[Aarhus]] ble i [[1911]] oppkalt etter generalen.<ref>[http://www.aakb.bib.dk/lokhist/aarhleks/r00226.htm Århus Leksikon] {{Wayback|url=http://www.aakb.bib.dk/lokhist/aarhleks/r00226.htm |date=20060214182357 }}</ref>

== Reproduksjoner ==
Der finnes et [[portrettmaleri]] av [[August Schiøtt (maler)|August Schiøtt]] fra 1852 ([[Frederiksborgmuseet]]). Dessuten [[litografi]] fra 1853 av [[Em. Bærentzen & Co.]], etter dette [[xylografi]] 1864. Flere xylografier 1864 av samme utgiver, blant annet i ''[[Illustreret Tidende]]'' 10. juli 1864, etter denne gravering på sten 1867, xylografi i gruppebilde 1877 og xylografi 1894. Xylografi 1874. Avbildet i gruppe på xylografi av [[Hans Peter Hansen (xylograf)|H.P. Hansen]] 1889. Fotografier av Eduard Hansen fra 1860-årene og av [[Hansen & Weller]] fra 1882.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Peder Nieuwenhuis]], "Steinmann, Peter Frederik", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]] 1887-1905.
* [[Thomas Hansen Erslew]], ''[[Almindeligt Forfatterlexicon for Kongeriget Danmark med tilhørende Bilande fra 1814]]''.
* ''Vort Forsvar'', nr. 346. 
* ''[[Illustreret Tidende]]'', V, 329 og XXXV, Nr. 23.

{{Start box}}
{{Succession box|
 |title=[[Danske krigsministre|Krigsminister]]|
 |before=[[N. F. Ravn]]
 |years=[[26. august]] [[1874]] – [[11. juni]] [[1875]]| 
 |after=[[Wolfgang Haffner (1810-1887)|Wolfgang Haffner]]
}}
{{End box}}

{{DBL}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Steinmann, Peter Frederik}}
[[Kategori:Danske generaler]]
[[Kategori:Danske godseiere]]
[[Kategori:Krigsministre fra Danmark]]
[[Kategori:Personer under første slesvigske krig]]
[[Kategori:Personer fra andre slesvigske krig]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]