Redigerer Peter Erasmus Müller

{{Infoboks biografi
| navn = Peter Erasmus Müller
| bilde = Peter Erasmus Müller.JPG
| bildetekst = Fra Det Kongelige Bibliotek, Portrettsamlingen
| beskjeftigelse =  Historiker og teolog. Biskop over Sjælland
}}
'''Peter Erasmus Müller''' (født [[29. mai]] [[1776]], død [[4. september]] [[1834]]) var en [[Danmark|dansk]] [[historie|historiker]], [[språk]]mann og biskop over Sjælland fra 1830 til sin død. Müller var født i [[København]] som sønn av konferensråd {{Ikke-rød|Frederik Adam Müller}}.

== Oppvekst og utdannelse ==
Müller mistet moren da han var fire år gammel og vokste opp hos sin far. Han fikk noe senere undervisning av private lærere, særlig av senere amtsprost {{Ikke-rød|Matthias Frederik Georg Bøgh}}. I 1792 kom han til [[Københavns Universitet|universitetet]] og fikk utmerkelse ved alle eksamener.

Samme år som faren døde, 1795, ble han [[teologi]]sk [[kandidat]]. Samtidig var han selv stadig plaget av gjentatte alvorlige sykdommer. I 1797 vant han gullmedaljen for den teologiske prisoppgaven og samme år oppnådde han [[magister]]graden for en kirkehistorisk avhandling.

== Utenlandsreiser ==
Straks etter reiste han sammen med [[Norge|nordmannen]] [[Jacob Aall]] til [[Tyskland|tyske]] [[universitet]]er, oppholdt seg halvannet år ved disse og et år i [[Frankrike]] og [[England]]; på en del av reisen hadde han [[Laurids Engelstoft]] og [[Børge Riisbrigh Thorlacius]] som reisefeller. Straks etter hjemkomsten begynte han å holde offentlige forelesninger over kristelig [[moral]] og ble i 1801 ansatt som ekstraordinær teologisk [[professor]].

I 1803 tok han den teologiske [[doktorgrad]]. Han giftet seg i 1805 med Louise Augusta Stub (1778–1852), datter av kommandørkaptein O.F. Stub og datterdatter av professor [[Christian Gottlieb Kratzenstein]].

Samtidig overtok han redaksjonen av ''[[Lærde efterretninger]]'', som han fortsatte (1811) med ''Dansk Litteraturtidende'' inntil 1830.

Det var et tegn på regjeringens tillit til ham når han i 1809 skaffet bladet bevilling på å kunne ta med [[anonym]]e anmeldelser. Dette hadde forgjengeren [[Rasmus Nyerup]] blitt nektet.
<!-- Hans litterære anmeldelser i almindelighed har mindre betydning: ved hans bedømmelse af teologiske og religiøse arbejder kommer hans egen mangel af kirkeligt standpunkt stærkt frem; men den lange række af fortrinlige [[nekrolog]]er, der i årenes løb kom til at foreligge fra hans hånd, har stort værd. -->

I 1808 ble han ordinær teologisk professor. Han ble medlem av [[Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab|Videnskabernes Selskab]] i 1811, ble i 1813 tatt opp i [[Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog]] og kom i 1815 inn i [[den Arnamagnæanske Kommission]].

I tidligere år holdt Müller [[eksegese|eksegetiske]] forelesninger; senere foredro han utelukkende den [[systematisk teologi|systematiske teologi]]. Hans ''Kristelig Apologetik'' (1810) er det første forsøk på å gi [[apologi]]en for [[kristendom]]men en selvstendig [[vitenskap]]elig eksistens og gi den sin særlige plass innenfor den teologiske systematikken.

I sine disipliner ga han lærebøker for de studerende. Således allerede 1808 ''Kristeligt Moralsystem'' (2. omarbeidede utgave 1827). Den var i en rekke år meget benyttet ved universitetet og hadde sine fortrinn ved sine skarpe og klare definisjoner og distinksjoner.  <!-- men som hele betragtet var det et tørt, blodløst skema, som umuligt kunne give nogen frugt for ånden.--> En vag [[supranaturalisme]] påvirket av den [[Kant]]ske [[filosofi]], nærmere kan hans teologiske retning ikke betegnes. De samme egenskaper som i moralsystemet kommer igjen i hans ''System i den kristelige Dogmatik'' ([[1826]]).

Müller antok selv å ha levert et arbeide som normalt ville bli funnet på [[luthersk ortodoksi|ortodoksiens]] vektskål; men [[Andreas Gottlob Rudelbach]] påviste snart i ''[[Theologisk Maanedsskrift]]'' en rekke åpenbare eller skjulte kjetterier i det. Det må påpekes at den store kirkekampen hadde brutt ut i disse årene. Dette var en bevegelse som  Müller i høy grad var imot og som han helst – hvis det hadde vært mulig – ville holde seg utenfor. Så meget mer overraskende var det derfor at han etter biskop [[Friedrich Christian Carl Henrich Münter|Münter]]s død i 1830 mottok [[Poul Christian Stemann]]s tilbud om å overta Sjællands bispestol.

== Biskop 1830 ==
Da han skulle preke ved bispevielsen var det første gang han sto på en prekestol. I fire år var han den danske kirkes primas. Etter lenger tids brystsykdom døde han 4. september 1834.

Kirkestriden raste på med stor bitterhet i Müllers bispeår. Han satte seg som oppgave å ha en meglende rolle for å unngå uopprettelige brudd i statskirken, men høstet liten takk fra noen av sidene.

Teologien hadde aldri vært Müllers yndlingsfag. Hele hans tilbøyelighet tilhørte de historiske og språklige studier og ved sine arbeider innenfor disse vant han et navn i [[litteratur]]en.

Forfatteren [[Peder Hjort]] har bemerket:{{Sitat|Inden for de sidstnævntes omraade er han en fast og sikker Petrus; inden for teologiens en fin og utilfredsstillende Erasmus.|Peder Hjort}} <!-- Skade derfor, at hans rige åndsevner således blev splittede. -->

Som språkkritiker utarbeidet han et verk av betydelig verdi. Det er hans ''Dansk Synonymik eller forklaring af enstydige danske Ord'', som han ga ut i to deler i <!-- med benyttelse af ældres forarbeider udgav --> 1829 (nye utgaver 1853 og 1872).

<!-- Efter nogle tidligere spredte afhandlinger benyttede han et par år vinteraftenerne, når han på grund af øjensvaghed ikke kunne tåle vedholdende læsning, og enlige spadsereture om sommeren til udarbejdelsen af dette værk, som i lige høj grad giver vidnesbyrd om hans dybe sprogkundskab og om hans skarpsindighed og smag. Det er et hjælpemiddel, som i mange årtier frem blev benyttet med godt udbytte i vejledning til sprogets rette brug.

Müller var en i alle henseender vindende og elskelig personlighed. Hans udmærkede, gennemdannede humanitet måtte nødvendig øve sin tiltrækningskraft på enhver, med hvem han mødtes på embedets eller videnskabens område. De milde, fine, klare ansigtstræk vidnede om den sindsro, han var i stand til at bevare under de mange legemlige og sjælelige kampe, der traf ham i livets forskellige aldre. -->
== Müllers historiske arbeider ==
[[Fil:Guldhorn_worm.jpg|thumb|[[Ole Worm]]s tegning av det største gullhornet, 1641.]]
Müllers historiske arbeider begynte på den klassiske oldtids område, da han for den teologiske doktorgraden skrev: ''De hierarchia et studio vitæ asceticæ in sacris et mysteriis Græcorum Romanorumqve latentibus'' (1803).

Senere utga han også ''Antikvarisk Undersøgelse over de ved Gallehus fundne [[Gallehus-hornene|Guldhorn]]'' (1806).
Arbeidet ble belønnet med en pris utdelt av Videnskabernes Selskab, selv om dette arbeidet var ganske forfeilet ettersom han anså oldsakene som var funnet å ha keltisk opprinnelse.

=== De nordiske sagaene ===
Det var ikke på disse områdene, men i den [[Norden|nordiske]] oldtids litteratur og historie, at Müller skulle legge sine evner for dagen. <!-- og vinde en uvisnelig berømmelse. -->
Studiet av de nordiske [[saga]]ene var hittil drevet planløst; det manglet en oversikt over hele den mangeartede litteraturen, en stor del viktige sagaer var ennå ikke gitt ut og man forsto ikke å skjelne de [[myte|mytiske]] og [[romantikken|romantiske]] sagaene fra dem som fortalte om historisk virkelighet.

Det var derfor ikke besynderlig at selv ansette tyske lærde rettet harde angrep på disse [[island]]ske kildene, som etter deres oppfatning inneholdt en usikker eller forvansket tradisjon eller var romantisk diktning fra en sen [[middelalder]]. Nordboernes gudelære syntes også dannet i en sen tid under kristen påvirkning.

Et av Müllers første arbeider på nordisk område var nettopp en avhandling: ''Om Avthentien af Snorres Edda og beviset derfra kan hentes for Asalærens Ægthed'' (1812).
[[Fil:A page of Heimskringla.jpg|thumb|En side fra ''Heimskringla'']]
Senere talte han den oldnordiske forskningens sak i boken ''Om det islandske Sprogs Vigtighed'' (1813), et av [[Selskabet for Norges Vel]]s prisskrift.

Mest eiendommelig for Müllers evner og grunnleggende for sagastudiet var imidlertid hans ''Sagabibliothek'' (3 bind, 1817–20). <!-- Boken var strengt vitenskapelig, men afgav samtidig en behagelig læsning for lægmand; sproget var, som i alle Müllers arbejder, let og utvunget, fremstillingsmåden klar og kort.
 -->
I verket var det gitt en pålitelig oversikt over hele sagalitteraturen; hver enkelt sagas innhold ble meddelt, dens mytiske karakter eller historiske troverdighet belyst; det ble redegjort for dens tilblivelsestid og mulige forfatter samt for dens forhold til andre sagaer om samme emne.

Boken hvilte ikke på noe grundig [[håndskrift]]studium,<!-- og forfatterens sproglig-filologiske kundskaber var vel ikke dybtgående --> men som ledetråd i sagalitteraturen var verket ypperlig, de enkelte sagaers karakter og eiendommelighet var oppfattet med fin forståelse og skarp kritisk evne. Müller ga her en god fremstilling av sagalitteraturens alminnelige eiendommelighet hva emner, fortellermåte og stil angår. Han viste de midlene man kunne prøve den enkelte sagas troverdighet med og pekte ut årsakene til at tradisjonen hadde holdt seg mer eller mindre sikkert.

Dette verket har derfor vært utgangspunkt og grunnvoll for hele det omfattende sagastudium som ble gjort på 1800-tallet. Men forskningen er kommet noe bort fra Müllers oppfatning. Den tror ikke som han at beretningen hurtig etter tildragelsen har fått sin faste form og at den derpå trofast er blitt overlevert ned gjennom tidene; en viss kritikk overfor det meddelte har sikkert tidlig gjort sig gjeldende, tilføyelser er gjort og nedskrivingen har funnet sted senere enn Müller antok. Likeledes må det antas at sagaene i mindre grad representerer en alminnelig folkelig tradisjon; hver saga er preget av forfatterens personlighet.

En fortsettelse av disse studiene var ''Undersøgelse om Kilderne til Snorros Heimskringla og disses Troværdighed'' (1820 og 1823). <!-- Müllers hovedsetning, at [[Snorre Sturlason|Snorre]] ikke var en synderlig selvstendig forfatter, men i vesentlig grad skrev og sammenføyet eldre sagaers opgivelser, har den nyere forskning dog forladt.  -->
=== Saxo ===
Et verk av lignende betydning som sagabiblioteket er Müllers avhandlinger ''Om Kilderne til Saxos 9 første bøger og deres Troværdighed'' (1823) og ''Kritiske Bemærkninger over Saxos danske Histories 10.-16. Bog'' (1830); de ble offentliggjort i Videnskabernes Selskabs filosofiske og historiske avhandlinger. Også dette arbeide kom til å stå som et motstykke til tysk tvil.

Historikeren [[Friedrich Christoph Dahlmann]] (1785–1860) hadde i en undersøkelse over [[Saxo Grammaticus|Saxo]] rettet et meget sterkt angrep på denne historikerens utførlige beretning om Danmarks sagntid; den var formentlig ubrukelig som historisk kilde.

Müllers studier førte ham til en påvisning av hvor mange ekte danske overleveringer det fantes hos Saxo og hvorledes de lot seg knytte til andre tradisjoner i Norden og utlandet. <!-- Det var lykkedes Müllers vel ikke fantasifulde, men altid ædruelige og skarpe kritik at trænge ind i forståelsen af de enkelte sagn, at se deres betydning og værd, ligesom også at påvise, hvorledes Saxo var gået til værks over for den tradition, som han havde indsamlet hos sine danske og islandske hjemmelsmænd. -->

Disse studiene ble hans livs siste, men ufullendte gjerning, nemlig å gi en kritisk utgave av Saxo, ledsaget av noter. Ved Müllers død manglet fremdeles trykkingen av verkets siste femtedel.

[[Hans Mathias Velschow]] påtok seg å fullføre boken og skrev de manglende notene til de fire siste bøkene (''Saxonis Grammatici Historia Danica'', 1839); 2. bind, som inneholdt de mer utførlige noter og undersøkelser, rakk han først å få utgitt i 1858. <!-- Blant utgaver av middelalderlige kilder indtager Müllers Saxo-værk en høj rang ved sin gode tekst og sine ypperlige anmærkninger. -->

Fra Müllers siste leveår skriver det seg videre to biografier: ''Vita Andreæ Sunonis, archiepiscopi Lundensis'' (1830) og ''Vita Lagonis Urne, episcopi Roskildensis'' (1831–33).

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''Bispevielsesakten'' 1830. 
* Steenstrup: ''Historieskrivningen i Danmark i det 19. Aarhundrede''. S. 128 ff. 
* ''Nordisk Tidsskrift for Historie, Litteratur og Konst'' IV, 457 ff. 
* [[H.N. Clausen]]: ''Optegnelser om mit Levned'' S. 141 f. 
* [[Jacob Peter Mynster|Mynster]]: ''Kirkelige Leiligheds-Taler'' II, 320 ff. 
* ''Dansk Kirketidende'' 1885, Nr. 21.
* [[Thomas Hansen Erslew]], ''[[Almindeligt Forfatterlexicon for Kongeriget Danmark med tilhørende Bilande fra 1814]]''

== Eksterne lenker ==
* En stor del av Peter Erasmus Müllers skrifter finnes på [http://books.google.com/books?as_q=&num=10&lr=&as_brr=1&as_pt=ALLTYPES&btnG=Google+Search&as_epq=&as_oq=&as_eq=&as_brr=1&as_pt=ALLTYPES&lr=&as_vt=&as_auth=Peter+Erasmus+M%C3%BCller&as_pub=&as_sub=&as_drrb=c&as_miny=&as_maxy=&as_isbn=&as_issn= Google Books]
* Denne artikkelen bygger på A. Jantzen og Johannes Christoffer Hagemann Reinhardt Steenstrups [https://runeberg.org/dbl/11/0604.html Biografi] i 1. utgave av ''[[Dansk biografisk leksikon]], tillige omfattende Norge for tidsrummet 1537-1814'', Utgitt av C.F. Bricka, 19 bd, Gyldendal, 1887-1905

{{DBL}}
{{Den danske gullalder}}
{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Myller, Peter Erasmus}}
[[Kategori:Danske teologer]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Medlemmer av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien]]
[[Kategori:Den danske gullalder]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra København]]